To år siden siste innlegg! Å få barn gir en ikke akkurat mye tid til overs, hvertfall ikke tid til å sitte forran en skjerm like mye som jeg gjorde før. Ikke bare har jeg ett barn heller, nå har jeg TO fantastiske gutter på 1 og 3 år. Minstemann kom til verden 1 år og 10 måneder etter storebror, og man kan si at det har vært hektisk. Det er herlig å få barn, men man får også et litt annet perspektiv på egen fritid. Symaskina er støvet ned, rulleskia venter fortsatt på sesongstart og søvn, ja søvn kan vi se langt etter. Drømmene våre, de er ihvertfall de samme, og nå skal vi gjøre noe med dem!
Vårt nyeste familiemedlem
Vi har i mange år snakket om at vi ønsker å bo et sted med lavere tempo, nærmere naturen og hvor det er enklere å fokusere på de verdiene vi syns er viktige. Joda, man kan gjøre mye med seg selv, men det krever så mye mer når vi lever et sted med et annet tempo enn det vi ønsker. Nå som vi har barn er dette blitt enda viktigere. Vi ønsker å tilbringe så mye tid som mulig med gutta, dele våre interesser for friluft med dem, dele de enkle opplevelsene. Vi vil ha hus med stor hage, en fantastisk utsikt og tid til å nyte en kopp varm kaffe på morgenen. Kanskje til og med lese avisen!
Vi gjorde et veldig riktig valg når vi flyttet til Asker. Alternativet var Oslo, og når vi jaktet bolig for syv år siden var vi på flere visninger både i Oslo og like utenfor, men vi fant ingenting vi falt for. Så snudde vi nesa mot Asker, selv om vi syns det var fryyyktelig langt unna storbyen. Jeg hadde da bodd fem år i Oslo, og kjæresten kom direkte fra Stockholm. Vi var heldige og fikk låne et hus i Asker mens vi lette, og fant fort ut at det ikke var så langt som vi trodde. Vi falt fullstendig pladask for et arkitekttegnet rekkehus ved Bondivann. Fire minutter å gå til toget, skogen med lysløype i gåavstand og ellers alle faciliteter i fem minutters kjøreavstand. 30 minutter til National var overkommelig, og når man fikk hage og utsikt på kjøpet, ja da var vi solgt.
Mr. S gjør det han liker aller aller best
Men det er ikke nok. Et steg på veien, men ikke nok. Ikke for oss. Vi har trivdes utrolig godt her, spesielt etter at vi fikk barn. Fantastiske naboer, blindvei med lite trafikk og unga kan finne lekekompiser rett utenfor døra, men byens jag og mas preger oss fortsatt. En enebolig her tvinger oss til å ha jobber med høy inntekt og tilsvarende høyt fokus, noe vi ikke ønsker.
Vi har begge høye utdannelser, og nå mange år i bransjen. Det å få seg en passende stilling et lite sted har ikke vært veldig enkelt. Mange stillinger legges ikke ut på Finn, mange legges ikke ut i det hele tatt da de bruker det lokale nettverket til å rekruttere. Så kom dage da en venninne om en person som så etter en som oss på et sted som vi kunne tenke oss å bo. Det tok vel et halvt år før vi sendte første mail, for etter utallige forsøk tidligere hadde vi ikke helt trua. To dager etter kom hun til Oslo for å snakke med oss, og så gikk det slag i slag.
Mr. F´s første gang på alpintski, definitivt ikke den siste!
Og nå flytter vi! Helt på ekte! Et fantastisk sted, stort nok til å ha det man trenger, et godt utviklet bymiljø og scorer høyt på barnehager og skoler. Lite nok til å kunne gå til jobb, barnehage og skitrekk. Og her har vi råd til både hus, hage og utsikt.
En fantastisk tid venter oss, det er jeg helt sikker på! Selvsagt er det veldig spennende, vi kjenner svært få, har ingen familie eller øvrig forankring til stedet, flytter fra barnepass (kanskje det værste), men vi får så mye mer igjen. Og nå som vi endelig har fått muligheten, så må vi ta den. Vi kan ikke sitte fem år frem i tid og surmule om sjansen vi aldri tok.
Naturlig nok er det sjarmerende rekkehuset vårt nå til salgs, så du vil ta første skritt, eller kanskje siste, og drømmer om hage, utsikt og et fantastisk nabolag for barna så ta en kikk her!
Så utover at jeg har fått et barn til, er ting ganske mye som før. Akka lever i beste velgående, turene er litt kortere enn de var, men øyeblikkene har det blitt så mange fler av. Så får vi se om det blir flere blogginnlegg etterhvert også, vi har blant annet en stor happening om en måneds tid det kanskje blir litt bilder av ;)
Og plutselig var det gått over 7 måneder siden siste blogginnlegg. Fra å ha blogget nesten hver dag i over 4 år (eller er det mer?), er det en overgang. Jeg tok et par pauser etter at Mr. F kom, pausene ble lenger og lenger, og nå har jeg altså hatt pause i 7 måneder.
Er jeg tilbake nå? Nope.
Har jeg sluttet å blogge for alltid? Nope.
Når begynner jeg igjen? Aner ikke.
Hvorfor blogger jeg ikke nå? Livet.
Jeg har rett og slett ikke lyst til å tilbringe mer tid forran datamaskinen enn nødvendig. Jeg vil ikke at en datamaskin skal stjele tid jeg kan ha med familien min. Også trenger jeg rett og slett ikke bloggen like mye lenger. Kanskje jeg er ego; bloggen har vært en følgesvenn i veldig mange år (og da mener jeg dere); jeg har gitt mye til den, og den har gitt mye til meg, men nå vil jeg fokusere på livet uten å tenke på bloggen. Løsrive meg fra teknologien og ha opplevelser på gamlemåten, helt uten å dokumentere dem.
Det er sikkert mange som kjenner seg igjen? Om du gjorde noe og ikke la det ut på Instagram eller Facebook, har du egentlig gjort det? Om du drar på løpetur men glemmer å slå på pulsklokka, var det egentlig noe poeng i å løpe? Det er litt synd at man må bevise noe for å føle at det faktisk har skjedd, men det er vel sånn det har blitt. Vi er tilgjengelige over alt, alltid, og det tror jeg ikke alltid er bra.
Nå tar vi bilder med kamera, og jeg bruker pulsklokke til tider altså, men jeg lar det ikke ta overhånd.
En annen grunn til at bloggingen har stagnert litt er nok at livet mitt nå handler veldig mye om Mr. F. Og da mener jeg ikke at jeg har endret interesser eller atferd i veldig stor grad, men fokuset har endret seg. Om jeg gikk i skogen før for å trene, så går jeg i skogen nå for at Mr. F skal få se på alle de fine fargene, høre alle fuglene og se hvor vakker natur vi har. Jeg går nesten ikke tur lenger uten Mr. F for jeg har så lyst til å ha han med meg. Han syns det er så spennende, og trives utrolig godt på ryggen min. Og dette er bare ett eksempel. Jeg syns det er helt fantastisk å kunne dele sitt engasjement og glede over ting med barn. Å vise, fortelle, lære bort det jeg selv har glede av. Men, så vil jeg ikke at han skal bli hovedfokus på bloggen, bloggen handler om meg og ikke han. Og da begynner det å bli komplisert…
Jeg har et fantastiskt, innholdsrikt liv, og jeg skal nyte hvert sekund av det. Så får vi se når jeg eventuelt kommer tilbake. Enn så lenge kan dere gjerne stille meg spørsmål i kommentarfeltet (svarer normalt rett til mail) eller på Facebook.
Litt siden sist:
Vi var i Thailand i 5 uker i januar og februar. En fantastisk tur som kan anbefales! 4 dager i Phuket (kata beach – ikke spesielt sjarmerende), 8 dager i ao nang (flott sted, besøk prah nang beach!), 11 dager på koh tao (superkoselig øy, bra dykking), 6 dager i hua hin (ganske kjedelig og sjel-løst, men morsomme vannparker) og til slutt 5 dager i Bangkok på luksushotell. En fantastisk tur! Vi reiste for det meste med taxi, buss og båt. Ta med babystol, redningsvest,reisetrille, areomove sittepute til vogna, ergobaby ventus bæresele, mam UV trekk til bæresele, solhatt, solkrem med fysisk filter, uv-drakter og litt smoothies og MME om du bruker det. Resten finner du der. Det var vel Thailand oppsummert på 1-2-3, haha.
Storm på Koh Tao, mye spennende som lå på stranden den ettermiddagen! Mr. F ca. 10 måneder.
Ellers er vi mye ute. Mr. F elsker å sitte i bæretøy, og det er supert, for da kommer vi oss til bla. Skaugumsåsen. Farget forøvrig håret lilla her for leden, men det forsvant fort igjen, så nå er det bare lyst. måtte være litt crazy :p
Også har jeg endelig fått meg rulleski! Det er bare SÅ gøy! Det har tatt veldig lang tid for meg å komme i gang med noe skikkelig trening, men nå er jeg endelig i gang. Har meldt meg inn i en Crossfit klubb og prøver å få gått på rulleski 1-2 ganger i uka. Er fortsatt 8 kg pluss etter fødselen, men stresser ikke veldig med det. Bare vit at det er ikke alle som kan trene som normalt 2 måneder etter fødsel, og det er helt normalt! Bare man ikke setter seg på røven og blir der, men øker aktivitetsnivået jevnt og trutt. Det har jeg gjort, og endelig fungerer kroppen mer eller mindre normalt igjen, veldig deilig!
Jeg vet som sagt ikke når/om jeg kommer tilbake, men bloggen vil bli stående, så det er bare å grave i oppskrifter, iHerbtips, treningstips, turtips etc, mange år med mye informasjon som ligger lagret her :)
Denne banankaka er bare såååå god! Takk til Kristi for oppskriftsinspirasjon! Jeg modifiserte den litt så den også kan serveres til Mr. F ved å gjøre den sukker- og melkefri. Jeg har også hatt i litt ekstra fett, som er så viktig for disse søte små. Den kan også lages uten søtning, og da må man vel få kalle det bananbrød?
Den viktigste ingrediensen er veldig modne bananer. Desto modnere de er, desto søtere blir kaken. Og aller helst økologiske.
Siden mine bananer var veldig store, endret jeg også litt på resten av oppskriften:
- 4 økologiske bananer (3 store)
- 4 egg
- 1,5 dl kokosblomstsukker (kan sløyfes om du har veldig modne/søte bananer)
- 4 dl økologisk hvetemel (kan også byttes ut med en annen type finmalt mel, jeg skal teste hirsemel neste gang)
- 1 dl kokosmelk evt. havremelk
- 1,5 ts vaniljepulver
- 2 ts bakepulver
- 100 gram smør – evt klarnet smør
- 2 ss kokosolje (kan sløyfes)
Noen små kan reagere på egg, men det er oftest hvitten de reagerer på. jeg er litt usikker på hvordan det blir å sløyfe dette, men det er jo bare å prøve. Om du har en liten krabat som ikke tåler melkeprotein kan du klarne smøret først, evt bytte ut smør med kokosolje. Og har du ikke kokosblomstsukker? Da kan du sløfe det og, så fremt bananene du har er veldig modne!
Fremgangsmåte:
Pisk egg og sukker luftig. Bland det tørre og bland tilslutt alle ingredienser godt sammen.
Ha det over i en brødform eller lignende. Min kake ble veldig høy, noe som gjorde at den måtte stekes leeenge. I originaloppskriften skal den stekes i 35 minutter på 175; jeg stekte min kake i 1 time og den var fortsatt deilig saftig i midten.
Klar for testing! Den falt ihvertfall i smak hos mor og far; nesten halve kaka var borte før Mr. F fikk smake, haha.
Og den falt godt i smak der og! Jeg har nemlig en liten krabat som absolutt nekter å mates med skje, og da får man bli litt kreativ. Så nå bruker vi nett til en hel del og serverer mat som dette han kan plukke på selv. Det funker også med smoothieposer så lenge han får styre de til munnen selv :)
Også er han en liten søtmons da, ganske kresen på det vi serverer. Har blant annet prøvd mange forskjellige grøter, men nope, det er IKKE godt! Men jeg syns det er greit jeg. Jeg syns småbarn får servert alt for mye brødmat og grøt for tiden. Joda, det er tilsatt jern, men man finner langt mer jern i egg og lever. Så det blir neste prosjekt, hjemmelaget leverpostei :)
Mr. F er ca. 6,5 måned nå, og kan fint spise slike ting selv. Han har også fått smake fiskekaker og banan med stor suksess. Det er derimot superviktig at disse små får sitte rett opp og ned når de spiser slike ting de kan sette i halsen. Sitter de f. eks bakoverlent i vippestol er det ikke sikkert de klarer å få opp det de holder på å sette i halsen. Små babyer har nemlig brekningsrefleksen veldig langt fremme i munnen, så det skal en del til for at de setter ting i halsen. Likevel er det viktig å passe godt på, for det finnes alltid unntak.
Sjekk ut den nye kategorien Babymat! Den er jo fortsatt ganske tom da ;)
Det er ikke akkurat vanskelig å skjønne hva som preger hverdagen min om du ser på bestillingene mine på iHerb. Jeg syns det er kjempegøy jeg da, for jeg har jo plutselig en helt ny person å handle til! Når jeg er ute på shopping tenker jeg knapt på meg selv lenger, jeg handler bare til småen, for det er jo sååå mye morsommere! Nå har jeg fått noen pakker med litt nye greier til mini, og jeg har fått testet det meste :)
Mr. F har ikke fått helt dreisen på drikking fra tut enda, men vi har da fått prøvd dem litt likevel. Trykk på den rosa teksten for å komme til produktene:
Selvbalanserende drikkekopp fra Momma: Veldig god og myk tut og balanserer av selg selv. Litt tung til Mr. F på 6,5 måned kanksje, kan ellers anbefales på det varmeste.
Drikkekopp fra Munchkin: God og myk tut også slipper den ut luft i bånn så de ikke svelger for mye luft.
Drikkekopp med Elmo fra Munchkin: Kjempefin men forventet en blå og grønn. Man kan visst ikke bestemme hvilken farge man får, så det er en sjanse man må ta. Silikontuten er relativt stiv, så kanskje ikke for de minste.
Matskjeer som blir hvite ved for høy temperatur fra Munchkin: Jeg kjøpte disse fordi jeg syns de var fine, og merket ikke at de endret farge ved for høy temperatur før jeg vasket dem! Jeg leste da nærmere på pakken, og ja, det funker innmari bra! De blir faktisk helt hvite om det jeg serverer er for varmt. De blir også raskt fargerike igjen når maten har passe temperatur :)
Oppvaskbørste fra Munchkin: Kjempegod til å vaske flasker og tuter. I bånn er det en skjult liten børste til trange områder. Jeg syns også det er ålreit å ha en egen oppvaskbørste til Mr. Fs ting. Jeg forventet å få blå, men syns den røde var enda finere, så det var helt greit. Man får visst ikke bestemme farge på iHerb lenger, haha :p
Smekke Bibbity fra Summer: Denne er kjempesmart, men den er litt stor til Mr. F. Den er perfekt om man skal mate de små, men han her liker best å spise selv, og da blir den rett og slett for bred. Han klarer ikke å holde i det han skal spise med begge hender da han ikke når rundt. Den blir nok perfekt om et par måneder da :) Lett å skylle av, sitter fint åt ett i halsen (ikke FOR tett) og tar imot det meste av det som ikke går inn i munnen. Jeg kjøpte også disse som jeg syns fungerer godt når vi ikke skal grise fult så mye. Sitter godt i halsen og tar mye fukt.
Bitering fra Green Sprouts: Denne ble en kjempehit! Lett og holde og god å tygge på. Anbefales!
Bitering fra Munchkin: Denne Er Mr. F veldig glad i å bite i, men den er veldig seig og klebrig og blir full av støv og hår med en eneste gang. Det gjør den rimelig ubrukelig egentlig, for det er ikke noe særlig å putte masse støv i munnen, uansett hvor god den er å tygge på. Jeg forventet forøvrig å få rosa, men det er visst tilfeldig hvilken farge man får her og.
Har du testet noe av dette?
Det blir ikke så mye blogging fra meg for tiden. Det er flere grunner til det, og en av dem er at jeg prioriterer litt annerledes nå. Jeg har brukt så ufattelig mye tid på bloggen at det var tøft å måtte skru ned tempoet, men når det først var gjort var det enkelt å fortsette. Men det er ikke bare derfor jeg blogger mindre. Etter at jeg ble mor har jeg nok blitt litt mer sårbar. Helt sikkert en bivirkning av blant annet søvnmangel, men jeg tror heller ikke jeg er helt pigg igjen etter fødselen. Joda, det er over et halvt år siden nå, men det var en tøff fødsel, og jeg merker at kroppen ikke er fysisk tilbake. Selv enkel yoga kan bli for tøft for meg akkurat nå og slå meg ut i flere dager, så jeg må bare ta en dag av gangen.
Jeg opplevde også noe for første gang før sommeren; nemlig skyggesiden av hvordan jenter kan behandle hverandre. Jeg har aldri kranglet med noen av venninnene mine. Jeg har en fantastisk venninnegjeng helt uten drama hvor vi bare er snille og gode mot hverandre. På barneskolen erfarte jeg en gang litt drama, men det var på barneskolen. Jeg er 31 år gammel, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Men jeg tok feil.
For dere som kjenner meg, pust ut, dette har ikke skjedd i «virkeligheten», det har skjedd på nett. Men det har vært virkelig nok for meg. Vi var en gruppe jenter som har fulgt hverandre siden vi ble gravide i fjor sommer, og tonen var god i over et år. Alle var så hyggelige og snille med hverandre, svarte på hverandres spørsmål, delte bilder og det var virkelig ingen drama. Kanksje utrolig for en gruppe på over 100 hormonelle damer? Så skjedde det noe. Jeg personlig sto mest på sidelinjen, men ble likevel berørt. Det ble opprettet gruppe på gruppe for å utestenge visse medlemmer. Først var jeg invitert, men så ble jeg plutselig ikke invitert lenger fordi jeg ikke syntes noe om denne oppførselen. Jeg har ingen planer om å gå i detalj, men jeg ble sjokkert og såret over hvordan jenter jeg hadde skrevet med så lenge plutselig kunne oppføre seg på denne måten. Jeg ble såpass lei meg at jeg meldte meg ut av alle grupper og fora som hadde med disse jentene å gjøre. Jeg ble igjen i en lokal liten gruppe med jenter som jeg faktisk har møtt (ingen drama her heldigvis), men ellers måtte jeg få avstand. Jeg slettet også alt jeg hadde delt i disse gruppene, spesielt alle bilder av Mr. F. Ingen skulle få se bilder av det skjønneste jeg har når de sårer meg sånn.
Det er nok ikke tilfeldig at dette skjedde samtidig som jeg sluttet å blogge. Jeg mistet lysten til å dele av meg selv. Jeg var såret og lei meg, både på grunn av de som startet dette rabalderet, men kanskje mest for alle som lot det skje (og som fortsatt lar det skje). Man kan jo tenke at slikt må man regne med på nett, men jeg hadde håpet at man ikke måtte det i dette tilfelle. Husk at alle er representert med fullt navn og bilde, vi har fulgt hverandre i over ett år og det var et krav om å være så og så aktiv for å være med. Vi delte det aller helligste; det å bringe et barn til verden. Masse bilder av våre søte små og de første erfaringene. Så skjer dette. Drama from another mama. Baksnakking, hemmelige grupper, utestenging av enkeltpersoner, blokkering av medlemmer. Helt utrolig. Men jeg går ikke på barneskolen lenger. Jeg behandler ikke andre mennesker på den måten; i virkeligheten eller på nett. Men dessverre har jeg ikke hjerte av stein og lar meg påvirke av dette enten jeg vil eller ikke.
Jeg er glad jeg er voksen og slipper å oppleve dette som usikker 16-åring. Jeg er ikke usikker på meg selv lenger, og ikke redd for å si ifra heller. Det er bare synd ikke alle tørr å stå imot dette. Jeg forstår at det er vanskelig, for man vil jo ikke bli utestengt selv, men da får man klare å leve med både drama og bismaken av å utestenge andre.
Syns du dette er greit? Skal man tåle dette på nett?
Sjekk disse spenstige lekebuksene a! Jeg kjøpte et superkult stellebordtrekk på eBay her for leden, men det var jo selvsagt for lite til mitt stellebord. Nå har jeg endelig fått brukt det til noe vettugt, jeg har nemlig sydd lekebukser til Mr. F av dem! De ligner kanskje mistenkelig på klovnebuksene til curlinglandslaget, men jeg tror Mr. F kommer til å digge dem.
Å sy bukser er faktisk veldig enkelt. I denne har jeg valgt å ha strikk i livet, men det er mest fordi jeg ikke hadde nok stoff til å lage ribb her. Jeg utgikk fra dette mønsteret i strl 74, men satte sammen for og baksiden for å unngå ytterligere en søm på siden av buksen. Jeg har også freestyla litt etter at jeg klippet ut bitene, så jeg har nok ikke fulgt dette mønsteret til punkt å prikke.
Syns dere buksene ble kule?
Her ser dere originalstoffet. Et stellemattetrekk fra Snooze baby!
Det er utrolig hva man kan lage av stoffbiter man har liggende, hvertfall til disse små hvor man ikke trenger store greiene. Også kan man jo være litt ekstra kreativ i og med at de enda ikke har en egen mening om hva som er kult og ikke ;) Jeg tror han kommer til å digge fargen og de morsomme lappene på beina!
Denne buksen brukte jeg ca. 1,5 time på. Hadde jeg ikke gjort feil hadde jeg kanksje bare brukt en time :)
Hvordan få tid til 30 minutter når man knapt rekker noe annet? Som dere ser på bloggen her så har jeg ikke akkurat masse overskudd til bloggskriving, så hvordan har det da gått denne uken hvor jeg har lovet å bevege meg 30 minutter hver dag? Joda, jeg har faktisk fått det til! Dette på tross av navnefest i helgen! Jeg forstår nå hvorfor folk betaler for å gjøre slike arrangementer andre steder enn hjemme. Selv om vi har fått veldig masse hjelp er vi jo fullstendig utslitte! Glad er jeg for at vi hadde festen i går så vi kan rydde og senke skuldrene i dag før en ny uke begynner.
Her er litt bilder fra festen, jeg er så lei av at alt skal være lyseblått eller rosa, så jeg gikk for grønt og hadde dinosaurtema! Joda, Mr. F er litt liten til å nyte av sin flotte dinosaurkake, men han kan jo se på bildene når han blir større ;)
Vil dere kanskje ha fremgangsmåte til denne?
Jeg sliter litt med søvn for tiden og, spesielt når ryggen ikke helt samarbeider. Det blir fort en ond sirkel kjenner jeg, jeg sliter med å sove på grunn av ryggen, så blir jeg stressa fordi jeg ikke får sove også får jeg hvertfall ikke sove når jeg ligger og er stressa. Yoga og gåturer er forebyggende, men når kinken har satt seg er det ikke mye annet enn kiropraktor som hjelper. Så det ble en hastetime dit på fredag, og hellanmin og det var det behov for! Jeg sov nesten ingenting natt til fredag, mens natt til lørdag sov jeg som en liten baby. Jeg blir fort litt surrete i hodet når jeg har veldig vondt i ryggen, for jeg tror jeg har mer vondt enn jeg innser. Da er det fort gjort å føle at mye av vondtene og sovnproblemene er psykologiske. Det føles slik, men når jeg har vært og fiksa opp i ryggen så forsvinner jo også problemet. Jeg tror det er en veldig tett link mellom smerter i rygg og stress, men jeg tror ikke det alltid trenger å være slik at det er stress som utløser smertene i rygg, jeg tror det også kan være motsatt. Jeg har jo ikke en spesielt stresset hverdag, men jeg sliter med svake muskler etter et tøft svangerskap. Jeg er überstram i hofteleddsbøyerne som gjør at jeg får smerter og låsninger like over korsryggen, og det er ikke mye psykologisk bak det. Det som må til er jo tøy og bøy og bevegelse, men jeg må finne en balanse. Yoga er superflott, men guri, jeg tåler ikke mye! Jeg har en fantastisk instruktør på senteret mitt, men det kan fort bli litt heftig, spesielt med mitt konkurranseinnstinkt (dog konkurrerer jeg bare mot meg selv). Jeg kan love dere at det er en større utfordring for meg å holde igjen enn å pushe meg når jeg trener, og jeg er sikkert ikke alene om det.
Så, mine30, altså 30 minutter om dagen med bevegelse, det skal alle få til, og det fikk jeg faktisk til denne uken, på tross av en veldig vond rygg og på tross av arrangering av navnefest. Så da skal vi prøve å fortsette med det da :) Ukas bevegelse ble slik:
- Mandag: 1 time hatha yoga
- Tirsdag: 1 time klassisk yoga (denne var tøff!)
- Onsdag: Altså er det juks å ta med 1,5 time på ikea? + 1 time tur med bæresjal
- Torsdag: 30 minutter babysvømming (kanskje ikke trening, men det er jo definitivt bevegelse)
- Fredag: 1 time tur med bæresele
- Lørdag: 40 minutter tur
- Søndag: 1 times tur
Når man har det hektisk så definerer man også lavere intensitet som trening, men det viktigste er å komme seg litt ut av huiset, få litt frisk luft (om så det er ikea-luft) og beveget skrotten. Etter navnefesten i går var jeg så sliten at jeg hadde lyst til å sette meg ned å grine, men en rolig tur i frisk luft ga meg så utrolig mye energi, så jeg kunne kose meg resten av kvelden. Jeg hang også bæreselen på mannen så ryggen min skulle få litt avlastning.
Enn så lenge er ergobabyen best til ryggbæring. Sjalet har jeg ikke helt fått teken på enda (bak) og er kanksje synderen til at ryggen ble så ille som den ble.
Jeg elsker virkelig å bære, og ryggen min tåler det også utrolig godt, men noen ganger trenger den litt pause. Jeg har jo blitt litt smågæren da og har nå både sele, sjal, ringslynge, badeslynge og mei tai, og enda en sele på vei i posten, haha. Men noen hobbyer må man jo få ha, og for meg funker det i tillegg veldig bra å kunne avlaste ved å bære Mr. F i forskjellige anretninger som belaster på ulike måter (det er ihvertfall unnskyldningen min til å ha alle disse forskjellige bæreenhetene). Og vogna er han ikke glad i i det hele tatt. Vi har faktisk kjøpt en ny vogn da sportsdelen i den vi hadde ikke var så populær, men det blir nesten til at vi kun bruker understellet sammen med bilstolen når vi er ute å handler.
Jeg lover, lover å fortelle masse mer om både bæring, tøybleier (jada, det går så strålende med tøybleier) og mammalivet når jeg får litt overskudd og føler jeg har tid til akkurat det. Det er nemlig hektisk å være småbarnsmor! Jeg har aldri hatt så lite fritid som nå jeg! Men det er hærlig, vi har en helt fantastisk liten sønn (selv om han spiser veldig veldig ofte hele døgnet) som vi elsker over alt på jord, og nå skal mamman hans fortsette med å bevege seg minst 30 minutter om dagen så kroppen klarer å henge med denne lille gutten som snart er oppe og springer :)
Dere kan lese mer om #dine30 her!
Får du til 30 minutter omd agen, eller syns du det er vanskelig å få til?
Annonse
30 minutter fysisk aktivitet om dagen, eller; 30 minutter hvor du blir lett anpusten og litt varm på ryggen, er nok til å gi deg store helsegevinster. Og det burde alle få til, eller? Faktisk er det bare 3 av 10 som får dette til, og selv om det er sjokkerende tall er jeg likevel ikke overrasket. Kanskje mest fordi jeg har vært en av de 7 i sommer.
Jeg syns vi har havnet i en verden hvor det enten er alt eller ingenting. Jeg kjenner det alt for godt selv; hver gang jeg skal komme igang med treningen skal jeg trene 5 ganger i uka og gjerne løpe en mil av gangen. Får jeg ikke til det så er det ikke noe vits i å starte engang. En mellomting er liksom ikke bra nok! Man må enten sykle birken, eller lavær å sykle! Jeg vil tippe mange kjenner seg igjen her, og ikke bare når det gjelder trening, men også mat. Hvor ofte har du ikke tenkt at det ikke er noe poeng i å spise sunt resten av dagen fordi du spiste noe usunt til lunsj? Da kan du jo like gjerne utsette å spise sunt til dagen etter. Og om du skal slanke deg så er det av en ellerannen merkelig grunn mer fristende å starte med en nutrilettkur på 500 kcal om dagen, enn å kutte ut den ene brusen eller sjokoladen om dagen. Vi er blitt så fryktlig utålmodige og vil ha resultater NÅ, samtidig er vi veldig dårlige på å tenke langsiktig. La skippertaket leve liksom! Dette er en av grunnene til at jeg liker Helsedirektoratets nye kampanje veldig godt; #Dine30 – 30 minutter om dagen er nok!
Trening med mening, akkurat kommet opp askers bratteste oppoverbakke etter vel gjennomført yogatime!
Jeg liker også at de benytter begrepet fysisk aktivitet og ikke trening. Det gjør nok dørstokkmila litt lavere for mange. All trening er fysisk aktivitet, men ikke all fysisk aktivitet er sett på som trening. Her i huset har det ikke vært spesielt mye trening i det siste, så da gjelder det å være kreativ og få beveget kroppen når jeg kan (og orker). Ryggen har ikke vært så veldig glad i meg i sommer, og det er bare min egen skyld. Alt for lite riktig aktivitet, feil løfting, dårlige ammestillinger og alt for myke senger i ferien har gjort at jeg har havnet hos kiropraktor ikke bare én gang, men faktisk tre ganger i sommer, av akkurat samme anledning.
Men nå er det nok! Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å unngå at det skjer igjen, og jeg er endelig igang. Denne kampanjen fra Helsedirektoratet traff meg midt i hjerterota, så jeg har derfor satt meg en realistisk plan for neste uke:
Mandag: Hatha Yoga
Tirsdag: Bæretur i skogen
Onsdag: Trilletur/retur Asker
Torsdag: Klassisk Yoga
Fredag: Hatha Yoga
Lørdag: Gå rundt Sem (5 km)
Søndag: Klassisk Yoga
Etter en lang pause i sommer har jeg endelig kommet igang med yogaen igjen (yogalæreren min kom akkurat hjem fra ferie, jippi), og kroppen er helt mørbanka etter noen særs enkle yogatimer. Det sier meg litt om hvor stiv og støl jeg er og hvor godt jeg har av litt tøy og bøy! Styrketrening er jeg ikke helt klar for enda, jeg har alt for lite overskudd for tøffe styrkeøkter nå, men det er heller ikke så farlig. Nå fokuserer jeg på yoga, turer i skog og mark og øvelser jeg har fått for ryggen, for det er det jeg er mest motivert til å gjøre. Og der ligger hele nøkkelen i å få til disse 30 minuttene; gjør det du syns er gøy!
Så er dere med meg? 30 minutter om dagen skal vi vel få til eller? Bruk gjerne hashtaggen #dine30 når du deler bilder fra din daglige aktivitet, jeg syns denne kampanjen er veldig viktig, for disse tretti minuttene er viktigere enn man tror! Her kan dere lese mer om kampanjen fra Helsedirektoratet.
Jeg bærer også Mr. F veldig mye, her i ringslyngen. Nesten 9 kg på hofta må jo regnes som fysisk aktivitet :)
Denne videoen syns jeg var sabla festlig. Kanskje jeg kanskje prøver meg på noen gående utfall neste gang jeg er på butikken med Mr. F i bæreselen ;)
Beveger du deg 30 minutter om dagen?
Nå har jeg fått hjem masse snadder for en nybakt småbarnsmor! Mr. F er jo snart 6 måneder, så da har jeg startet med å forberede litt smaksprøver, samt handlet inn ingredienser til grøt.
Dette har jeg kjøpt:
Isbitbrett til frysing av mat: Disse har jeg brukt en hel del allerede. Jeg har brukt de til å fryse både morsmelk og søtpotetmos, og kommer til å bruke det masse i fremtiden. Jeg fryser ting i disse, så har jeg det over i poser som jeg merker med hva det er og dato. Det er litt vanskelig å få ut terningene, men det går :)
Økologisk glutenfritt hirsemel: Dette er flott å lage grøt av, sunt og godt. Man kan gjerne bløtlegge melet over natten så er det enklere for disse små magene å ta opp blant annet jern
Økologisk havregrynsgrøtgrøt: Denne har vi prøvd oss på et par ganger, og selv om hjemmelaget selvsagt er best, syns jeg det er helt innafor å ha noe ferdiggrøt tilgjengelig. Jeg har enn så lenge gitt ca. 1 ss blandet med mm eller vann og klarnet smør. Selv om søtpotetmosen kanskje er mest populær så klager han ikke på denne heller
Babyfeeder fra Munchen: Disse har jeg bare prøvd en gang, og jeg tror jeg tar de frem når han er litt eldre igjen. Akkurat nå ble det mye gris syns jeg. Jeg har hatt i litt melon blant annet, men det renner jo ut over alt, så jeg syns da silikonsmokkene med hull i funker bedre (som denne). Dere legger kanskje også merke til at jeg bestilte en grønn og en blå og fikk en gul og en rosa… Får maile iHerb om det, ikke første gang jeg får feil farge. Er ikke noen krise da, men rett skal vel være rett!
Ellas Kitchen: Green one, purple one, red one og yellow one. Disse er fra 6 mnd så vi har ikke prøvd enda. Hvilken er deres favoritt?
Munchin skje til å sette på smoothieposer: Disse har vi prøvd og det funker kjempefint, de funker på de fleste smoothieposer. Det er fint at man kan åpne og lukke dem også. Srengt tatt så vet jeg ikke helt om disse er nødvendige da, det er jo ikke vanskelig å ha en egen skje, også kommer jo alt lengst bak på skjeen når man presser ut. Når de blir eldre suger de vel i seg rett fra tuten uansett så, vi får se hvor mye de blir brukt :)
Puh, ja det får en si! 4 måneder gammel bestemte Mr. F seg for å spise annenhver time, ikke bare på dagen, men også på natta! Det kombinert med ferie med mye reising har resultert i ett stykk sliten mamma. Bloggen har dermed ikke vært førstepri, og jeg må si at det har vært ganske deilig. Siden bloggen har blitt såpass stor har jeg nok lagt litt større forventninger til meg selv enn strengt tatt nødvendig. Jeg har ikke helt klart å trappe ned i frykt for å «ødelegge» bloggen, men se; over 1 måneds «ferie» fra bloggen, og den er jo fortsatt her! Så nei, jeg har ikke sluttet å blogge, jeg har bare måttet prioritere litt. Det er sikkert mange av dere som vet hvordan man blir av søvnmangel; skrullete, surrete, deprimert, humørsyk, svimmel og så videre og så videre. Ikke spesielt morro, men nå har ting roet seg, både spisinga også er det ikke ferie lenger. Ferie er ganske slitsomt altså!
Ellers har vi det fint alle sammen, bare så det er sagt. Det er hyggelig å bli savnet, men det har også vært fint å kunne slakke litt på tøylene. Jeg kommer aldri til å bli en mor som ikke gir oppmerksomhet til mitt barn på grunn av en telefon, PC eller lignende, og Mr. F krever jo bare mer og mer av meg. Så blir det også morsommere og morsommere å være mamma da, vi har det så gøy sammen! Han har blitt over 5 måneder nå, og på grunn av et åpenbart smake-på-alt-behov har vi starta med litt smaksprøver. Dette har resultert i at han la sin aller første faste bæsj i dag, og det var, tja, uvant! Denne første ladningen la han riktignok på baderomsteppet, og jeg må si at jeg i et lite sekund mistenkte hunden. Men nei, det var min sønn det, min sønns første bæsj!
Men nok bæsjesnakk, det er langt ifra alle av mine lesere som har småbarn, så jeg skal prøve å holde detaljene på et minimum. Tøybleier, bæring, sying, iHerb og økologisk matlagning blir det derimot en hel del av, så jeg håper du vil være med å følge oss videre. Jeg blir nok ikke å blogge 6 dager i uken (som før) med det første, men jeg håper på å komme opp på det nivået igjen om ikke alt for lenge. Og jeg som trodde at når jeg gikk i permisjon så kom jeg til å ha MASSE tid til blogging? Hah! Jeg har aldri hatt så lite fritid i mitt liv!!
Så, mitt beste tips til deg som venter en liten en, ikke regn med at du får tid til så mye annet; nyt tiden med småen og fokuser på det som er viktig, nemlig å gi disse små en god start på livet :)
|
