Sårbar

Det blir ikke så mye blogging fra meg for tiden. Det er flere grunner til det, og en av dem er at jeg prioriterer litt annerledes nå. Jeg har brukt så ufattelig mye tid på bloggen at det var tøft å måtte skru ned tempoet, men når det først var gjort var det enkelt å fortsette. Men det er ikke bare derfor jeg blogger mindre. Etter at jeg ble mor har jeg nok blitt litt mer sårbar. Helt sikkert en bivirkning av blant annet søvnmangel, men jeg tror heller ikke jeg er helt pigg igjen etter fødselen. Joda, det er over et halvt år siden nå, men det var en tøff fødsel, og jeg merker at kroppen ikke er fysisk tilbake. Selv enkel yoga kan bli for tøft for meg akkurat nå og slå meg ut i flere dager, så jeg må bare ta en dag av gangen.

Jeg opplevde også noe for første gang før sommeren; nemlig skyggesiden av hvordan jenter kan behandle hverandre. Jeg har aldri kranglet med noen av venninnene mine. Jeg har en fantastisk venninnegjeng helt uten drama hvor vi bare er snille og gode mot hverandre. På barneskolen erfarte jeg en gang litt drama, men det var på barneskolen. Jeg er 31 år gammel, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dette. Men jeg tok feil.

For dere som kjenner meg, pust ut, dette har ikke skjedd i «virkeligheten», det har skjedd på nett. Men det har vært virkelig nok for meg. Vi var en gruppe jenter som har fulgt hverandre siden vi ble gravide i fjor sommer, og tonen var god i over et år. Alle var så hyggelige og snille med hverandre, svarte på hverandres spørsmål, delte bilder og det var virkelig ingen drama. Kanksje utrolig for en gruppe på over 100 hormonelle damer? Så skjedde det noe. Jeg personlig sto mest på sidelinjen, men ble likevel berørt. Det ble opprettet gruppe på gruppe for å utestenge visse medlemmer. Først var jeg invitert, men så ble jeg plutselig ikke invitert lenger fordi jeg ikke syntes noe om denne oppførselen. Jeg har ingen planer om å gå i detalj, men jeg ble sjokkert og såret over hvordan jenter jeg hadde skrevet med så lenge plutselig kunne oppføre seg på denne måten. Jeg ble såpass lei meg at jeg meldte meg ut av alle grupper og fora som hadde med disse jentene å gjøre. Jeg ble igjen i en lokal liten gruppe med jenter som jeg faktisk har møtt (ingen drama her heldigvis), men ellers måtte jeg få avstand. Jeg slettet også alt jeg hadde delt i disse gruppene, spesielt alle bilder av Mr. F. Ingen skulle få se bilder av det skjønneste jeg har når de sårer meg sånn.

Det er nok ikke tilfeldig at dette skjedde samtidig som jeg sluttet å blogge. Jeg mistet lysten til å dele av meg selv. Jeg var såret og lei meg, både på grunn av de som startet dette rabalderet, men kanskje mest for alle som lot det skje (og som fortsatt lar det skje). Man kan jo tenke at slikt må man regne med på nett, men jeg hadde håpet at man ikke måtte det i dette tilfelle. Husk at alle er representert med fullt navn og bilde, vi har fulgt hverandre i over ett år og det var et krav om å være så og så aktiv for å være med. Vi delte det aller helligste; det å bringe et barn til verden. Masse bilder av våre søte små og de første erfaringene. Så skjer dette. Drama from another mama. Baksnakking, hemmelige grupper, utestenging av enkeltpersoner, blokkering av medlemmer. Helt utrolig. Men jeg går ikke på barneskolen lenger. Jeg behandler ikke andre mennesker på den måten; i virkeligheten eller på nett. Men dessverre har jeg ikke hjerte av stein og lar meg påvirke av dette enten jeg vil eller ikke.

Jeg er glad jeg er voksen og slipper å oppleve dette som usikker 16-åring. Jeg er ikke usikker på meg selv lenger, og ikke redd for å si ifra heller. Det er bare synd ikke alle tørr å stå imot dette. Jeg forstår at det er vanskelig, for man vil jo ikke bli utestengt selv, men da får man klare å leve med både drama og bismaken av å utestenge andre.

Syns du dette er greit? Skal man tåle dette på nett?

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...





9 comments to Sårbar

  • Eline

    Hei! jeg håper at du finner fram til bloggegleden igjen, det er nemlig veldig trivelig å lese litt om deg og ditt liv! Folk kan være så ubetenksomme iblant, og spesielt på nettet hvor en slipper å forholde seg direkte til noens reaksjon. Ønsker deg en fin høst!

  • Ida

    Hei Ingrid :)

    Jeg håper også at du etter hvert får både tid til, og finner glede i å blogge. Bloggen din er nemlig veldig jordnær og «virkelig» om du skjønner hva jeg mener ;) Jeg har i hvertfall kost meg veldig med den. Jeg syns ikke det er rart at personligheten/følelsene dine har endret seg litt, du har jo tross alt blitt mamma. Det er en stor forandring i livet. Både kroppen og sinnet får føle på dette. Selv har jeg måtte godta endringer i livet på grunn av kronisk sykdom. Og det kan være like tøft psykisk som fysisk å måtte godta sine egne begrensninger. Tro meg ;) Men man lærer seg å leve med det å. Å det kan jo hende at du dessverre aldri kommer tilbake i den toppformen du var i. Husk å ikke forvent for mye av deg selv da <3 Nyt det du faktisk klarer. Jeg syns jo du allerede er så flink til så mye, og rekker over så mye.

  • Marina

    Håper virkelig at du finner tilbake bloggleden – har savnet innleggene dine i den stilleperioden, selv om jeg skjønner at prioriteringene blir annerledes når man får en liten som styrer hverdagen. Jeg har selv termin om noen få uker, og oppdaget bloggen din helt i begynnelsen av svangerskapet. Det har vært inspirerende å følge deg, og jeg har lest bakover i arkivet. Det er forfriskende med en mammablogger som en føler en kan identifisere seg mer med enn den yngre garden, og som gir ærlighet og inspirasjon! Du er en av hovedgrunnene til at vi nå vurderer tøybleier på vår lille :)

  • Malin

    Jeg har ei lita tulle på 5 uker og meldte meg aldri inn i slike svangerskapsgrupper eller termin grupper. Hovedsakelig fordi jeg så hvordan folk responderte til hverandre på forum som dukket opp på google de utallige gangene jeg lurte på noe. Det kan virke som hemningene og folkeskikken blir lagt igjen ved innlogging! Og generelt synes jeg kvinner kan være alt for slemme med hverandre og skal mene noe om alle valg man tar. Da synes jeg det er godt å lese en slik blogg som handler helt hverdagslige ting som opptar deg og din familie:) ingen jentedrama der;)
    Vi skal forresten også prøve oss på tøybleier takket være deg, men må dessverre vente litt til hun passerer 5 kg. Men det er vel egentlig like så greit med tanke på de jevnlige overraskelsene vi får i bleien;)
    Når det gjelder kroppen så er jeg positivt overrasket over hvordan den har kommet seg! Jeg var kvalm og hadde oppkast i 8 måneder, og fikk i tillegg seteleiefødsel (som forøvrig gikk veldig fint! Ikke noe skummelt der). Så jeg opplevde en enorm formtopp på barsel, men hadde en liten nedtur når vi kom hjem pga spinal hodepine. Ellers er det nok svak korsrygg som plager meg mest. Jeg må likevel si meg enig med hun over her; vi er nok for strenge med å forvente og være tilbake i samme kroppen som før. Kanskje det skjer, kanskje det aldri skjer. Jeg tror vi må fokusere på at det viktigste er å kunne være i aktivitet med barna våre:)

    • Ingrid

      Joda, men iom at vi hadde fulgt hverandre så lenge så trodde jeg ikke dette kom til å skje. Jeg er blitt god venninne med flere i gruppen (i virkeligheten), og har heldigvis unngått drama her :) Syns en slik gruppe er gull verdt, og jeg er med igjen i gruppen nå; helt uten kranglefanter og dramaqueens. De meldte seg faktisk ut helt frivillig til slutt :)

  • Julie

    Huff, fælt at folk oppfører seg slik. Dessverre tror jeg ikke at det er uvanlig. Barselgrupper jeg vet om har vært på samme måte, gidder ikke å delta i noe slikt opplegg. Kjenner mange som har opplevd det samme. Det er bedre å rådføre seg med familie og venner man har kjent lenge

Leave a Reply

  

  

  

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>