Hyttetur med nyfødt

Altså jeg trodde faktisk ikke det skulle være noe problematisk å ta med seg en nyfødt på hyttetur, selv for en dag, men der tok jeg feil gitt. Som førstegangs er man ikke rutinert på noe som er nytt, og selv om jeg hadde pakka halve stellekommoden, klarte jeg å glemme det viktigste; smokken. En god start.

Hytta vår ligger bare 40 minutter unna, og jeg tenkte at vi måtte utnytte det fine være vi har hatt her. Så etter at samboern kom hjem fra jobb pakka vi sakene og heiv oss i bilen. Vi hadde et par ærender først, og plutselig hadde det gått to timer. Det betyr et stykk sulten Mr. F og vi var ikke halvveis til hytta engang. Så da fikk vi stoppe i parkeringshuset til Rimi i Heggedal og mor fikk hive frem puppen.

Vel fremme var hytta et kjærkomment syn, men et nytt problem dukket opp ganske raskt. Hvor skulle vi gjøre av lille? Det var sol over alt! Både inni og utenfor hytta.

mammablogg

Samboern lette febrilsk etter en parasoll, mens jeg skifta bleie på hyttegulvet. Hytta er ikke brukt på et år, og det var spor som tilsa at det hadde vært små grå på besøk. Heldigvis hadde jeg med stelleplassen til Ida Ising, så vi klarte fint å holde musebæsjen unna lillegutt.

mammablogg
Storksak Bailey Koral stellebag (sponset)// Ida Ising Hawk Army Green stelleplass (sponset) // Suttegiraff fra MiYim // Storksak Caroline stelleveske (sponset) // Våtpose fra Alva Baby

mammablogg
Mission accomplished

Samboern hadde på dette tidspunktet klart å finne parasollen, og var nå på jakt etter parasollfoten. Ny bleie var på (ja nå er vi igang med tøybleier vet dere), og jeg ventet på å bli avlastet så jeg kunne få på meg sommerkjolen for første gang. Mr. F var IKKE fornøyd med å ligge på stellematta alene, så vi fikk vente til parasollen var på plass og et par frie hender kunne overta.

mammablogg

mammablogg

Til slutt gikk det jo bra da og vi fikk oss en liten plass ute i skyggen. Det var sinnsykt varmt, spesielt inne, så buksa røyk fort. Derimot var det litt vind, og det er ikke enkelt for en nybakt mor å vite hvor mye vind som er OK. Alle sier «kjenn om han er svett i nakken», vel, jeg har en klump på 5 kg, han er alltid svett i nakken! Jaja, vi kosa vårs ihvertfall, og fikk gått en liten trilletur, men jeg skal ærlig innrømme at en del av meg bare ville hjem igjen. Hjemme er det trygt. Hjemme har jeg ammeputa, nesedråpene og ikke minst smokken (som vi forøvrig fant i vogna når vi skulle trille – jej).

Konklusjonen er at det ikke er så mye styr å dra på hyttetur med en nyfødt, men guri å stressa en nybakt mor kan bli!


Focaccia til helgen?

Nei, dette er ikke noen superoppskrift på Focaccia, men en helt vanlig, klassisk oppskrift på helgekos. Noen ganger så syns jeg det er greit å lage noe som ikke er lavkarbo, og denne focacciaen er verdt hver karbohydrat!

IMG_4096

Oppskriften er veldig basic og du finner den her. Jeg har toppet mitt brød med masse grønne oliven, soltørket tomat i olje, masse timian og rosmarin, masse havsalt og masse deilig olivenolje. Så utrolig godt!!

IMG_4100

Om du vil være litt sunn så kan du jo servere dette brødet med en deilig salat :)

IMG_4102

Syns du focaccia er godt? Spiser du det ofte?

Trilletur i skisporet

Det ble flere flotte turer i helgen, blant annet tur til Ullevålseter. Det er jo unødvendig langt å kjøre dit når vi har masse flotte turløyper her i Asker, men jeg syns avstanden var perfekt, og liker at man kan kjøpe seg en vaffel når man kommer frem. Akkurat det tror jeg faktisk ikke vi har i Asker, og jeg er ikke så godt kjent i bærumsmarka, så da dro vi til Sognsvann :)

Det vi ikke var helt forberedt på var hvor mye snø det var igjen i løypene. Etter et par kilometer møtte vi den første snøen, og spurte en motgående mosjonist om det var mye snø hele veien opp -neida, litt av og på, sa han. Vel, det var mer snø enn bart, men snøen var ganske hardpakka, så det gikk overraskende fint å trille på, selv med de små hjulene.

Det ble en skikkelig treningsøkt da. Samboern er med på tur og sier hele tiden at jeg må si ifra om jeg trenger hjelp, men jeg trenger jo aldri hjelp :p Får svetta litt da og det har jeg nok bare godt av ;)


Barnevogn Britax Go Next 2015 og Storksak Caroline stelleveske (sponset). Den gule sikkerhetsstroppen har jeg kjøpt her.

Vel fremme på Ullevålseter var det tid for min aller første utendørs amming. Jeg er veldig for at man skal kunne amme hvor som helst, men i starten har man ikke helt dreisen, og det kan være litt knotete og ikke minst grisete. Det blir definitivt ikke noe enklere om man er litt stressa.

Vi fant oss en benk i skyggen, og alle de andre satt med ryggen til og nøt sola. Vi skifta først bleie i vogna, og tok på han et fleecepledd som vi fikk av noen venner. Dette pleddet er helt genialt. Det er suuupermykt, har bein som man kan tre på lille også kan man wrappe det rundt resten av kroppen og feste med en knapp. Det har også en liten hette og hull i ryggen til seler. Den er litt stor nå da, men superkjekk å ha med når vi skal plukke han opp i og med at vi ikke har pose i vogna. Det heter Trendy Wrapping fra Snoozebaby, men jeg vet dessverre ikke hvor man får kjøpt det. Kanskje noen av dere vet?

Amminga gikk ihvertfall kjempefint, og jeg tror ikke det var mange som la merke til at vi satt der. Ikke at jeg bryr meg så veldig om noen ser meg sitte og amme, det er selve påkoblinga jeg gjerne vil kunne gjøre i fred.

På vei hjem måtte jeg til og med amme i bilen, så jeg krysset mange barrierer i dag! Nå tror jeg faktisk det blir langt enklere for meg å amme utendørs, måtte bare rive av plasteret :)

Og Akka er selvsagt med på tur. Hun er nesten litt utslitt av alle turene som blir nå, hehe. Mor skal i form!

Syoppskrift med mønster: Superenkle babybukser på 1-2-3

Vi har utrolig mye klær til Mr. F, men bukser, det har vi ikke så mye av. Vi har noen joggebukser jeg syns passer han veldig godt, og tenkte at jeg skulle prøve å sy en kopi av en av disse. Tegningene under er til strl. 56. De er ikke helt perfekte, men resultatet ble da bra, så jeg tenkte jeg skulle dele fremgangsmåten med dere. Om du skal sy en annen størrelse så kan du bruke fasongen på mønsteret jeg lagde, og bruke målene på en bukse som passer ditt barn for å tilpasse bredde og høyde.

Du trenger:

  • Jersey strech stoff (du trenger ikke mye, kanskje du har en gammel t-skjorte?)
  • Ribb
  • Mønsterpapir (du kan fint bruke bakepapir, jeg kan ihvertfall ikke se forskjell – annet enn prisen)

Her er resultatet:

IMG_4767

Og her er buksa jeg brukte som mal:

IMG_4770

Jeg startet med å tegne opp alle delene. Selve buksa er vanskeligst. Her har jeg tegnet opp uten 1 cm sømkant, så det må legges til. I tilleggfant jeg ut av at skrittsømmen (de som er 13 og 11 cm lange) må være like lange. Den på 13 cm er mer buet, så det ble bare 1 cm feil som jeg bare klippet av, men du kan jo justere dette så slipper det å bli feil. Bare dra streken hvor det står 11 cm litt lenger inn så de nederste 18 cm blir litt kortere (det er nederst ved beina og her er det mer enn nok stoff å ta av).

IMG_4745

Dette er ribben i livet (inkl 1 cm. sømrom):

IMG_4743

Og dette er ribben i beina (inkl 1 cm sømrom):

IMG_4746

Klipp ut alle delene. Den øverste tegningen er ikke inkludert sømrom, så klipp 1 cm på utsiden av strekene.

Fest mønsteret til stoffet, og klipp i vei:

IMG_4750

Snu arket og klipp den andre siden av buksen:

IMG_4751

Klipp ribben i livet og to ribber til bena, pass på at strekken i ribben går ut til sidene:

IMG_4752

IMG_4753

Jeg bruker en søm som heter vario overlock, men du kan fint først sy med rettsøm (1 cm inn) og så en sikk sakk på yttersiden av rettsømmen. Det overflødige stoffet klipper du av.

Sy sammen forside og bakside av buksen, rett mot rett:

IMG_4756

Sy skrittsømmen fra midten og ned beinet. Her ble det litt forskjell på mine bein da endene ikke møttes helt (derfor man skal starte på midten å sy ned), men jeg bare klippet det til etterpå:

IMG_4757

Sy ribbene sammen slik, rett mot rett:

IMG_4758

Vreng ribben, vrang mot vrang:

IMG_4759

Og fest ribben, rett mot rett, med nåler til buksa:

IMG_4760

Sy ribben og buksen sammen. Hold en god strekk når du syr:

IMG_4763

IMG_4765

Klipp av overflødig stoff, og du er ferdig!

IMG_4766

Tada:

IMG_4768

Perfekt bukse til lillegutt på 4,7 kg, nå skal jeg lage flere i litt mer spennende mønster :)

IMG_4774

IMG_4776

Syns du dette så greit ut? Kunne du tenke deg å prøve?

Trilletrening

Siden jeg ikke kan trene så gjør jeg det jeg kan for å holde meg i bevegelse, jeg triller! Og jeg vil nesten kalle dette for trening altså, for med de bakkene i området her så blir jeg svett nok ihvertfall. Det artige er at det faktisk er barnevogna som gjør det mulig for meg å gå så langt. Etter et slitsomt svangerskap uten spesielt med trening så er jeg i ganske ræva form. Det er mye muskler og skit i mage og rygg som trenger å trenes opp, og balansen er sådær. Selv om vogna selvsagt gjør det litt tyngre å gå, så avlaster den også utrolig mye. Det er veldig deilig å gå å ha noe å støtte seg til, i tillegg til at jeg generelt syns det er mye morsommere å gå tur med barnevogn enn uten da.

WP_20150402_14_20_00_ProWP_20150402_14_20_04_Pro
Britax Go Next 2015

Jeg har aldri vært spesielt glad i å gå tur, bortsett fra på fjellet da, men nå er det veldig deilig. Turene begynner å bli ganske realle og; jeg har som mål å gå 150 km i løpet av april, tror dere jeg klarer det? Jeg må være litt forsiktig da, og ikke sette meg alt for høye mål. Jeg har så sjukt konkurranseinnstinkt at det fort kan gå utover formen. Jeg var f. eks på en tur hvor jeg gikk med Akka alene og hadde funnet ut av at det var en god idé å feste henne imidjebeltet. Fem minutter senere var jeg ikke like glad i den idéen. Vi hadde nemlig møtt en annen hund, Akka gjorde et rykk og midjebeltet drar seg rett i keisersnittsåret. Kjempesmart! Det var en relativt enkel løsning da, det var å feste midjebeltet høyt i livet istede, altså navlehøyde, men skaden var nok allerede gjort. Det ble ikke så lange turer dagene rett etter dette, og jeg var ganske øm i området etterpå.

Nå går det ihvertfall riktige veien igjen da. Til nå har jeg gått ca. 90 km, så 150 på en måned skal jeg klare uten å presse meg for hardt :)

Skjermbilde 2015-04-16 kl. 14.09.57

Hva gjorde du de første 6 ukene etter fødsel for å aktivere deg?

Fødebagen og barselbagen – det du faktisk trenger

Jeg har jo laget to innlegg, ett med fødebagen og ett med barselbagen, og der er første gode tips; lag to bagger! Ha en bag, fødebagen med det aller mest nødvendige – det du trenger i løpet av fødselen. Det er denne bagen som ligger klar i bilen. Barselbagen er det du trenger etterpå – på nettopp barselavdelingen. Her er det mer praktiske og komfortable ting som man klarer seg uten om man er uheldig å ikke får den med seg.

IMG_4015 (1)

Fødebagen

IMG_3963Storksak Bailey Koral

Jeg pakket ned to par sko, og disse anbefales virkelig! Om du kun har plass til ett par i fødebaggen så pakk ned badesandalene da de tåler litt vann og søl. Det er ikke sikkert man får egen dusj, og da syns jeg det er digg å kunne dusje med sandaler. Det er veldig varmt på både fødeavdelingen og barsel, så jeg anbefaler virkelig sandaler og ikke tøfler.

IMG_3949

Jeg pakket ned til tøy til meg og samboeren. Her har jeg en ammetopp fra HM, en alladinbukse fra Cubus med veldig løst liv og en pakke mammatruser fra HM, lave sokker (jeg er så varm for tiden at jeg ikke orker høye). Samboeren har fått plass til en t-skjorte og to boxere. Dette fikk vi egentlig ikke bruk for, men det lå i bagen i tilfelle det ble mye venting før vi fikk fødestue – hvilket vi slapp. Jeg anbefaler å ha med litt slike klær, om ikke i fødebagen så hvertfall i barselbagen! Rene klær og egne truser er veldig deilig :)

IMG_3952

Energi er viktig. Vi pakket ned litt tørre kjeks med vaniljefyll, nøtter, brus med sukker, tørket mango, økologiske müslibarer og litt forskjellige questbarer. Questbarene var litt vel tunge å tygge på under fødselen, men müslibarene var veeeldig gode og ha. Nøttene var til samboern og mango hadde jeg ikke så veldig lyst på. Jeg hadde også med noen av denne baren, veldig bra den og. Kjeksene kan også anbefales, og selv om jeg drakk mest vann så var det digg med sukkerbrus. Vi fikk også servert eplejuice (eller appelsinjuice) på sykehuset, det var gull!

IMG_3953

Jeg pakket ikke så veldig mye toalettsaker i fødebagen, kun det mest nødvendige. Her har jeg pakket ansiktsservietter fra Blum, tannbørster til begge to, tannkrem, hårstrikker fra Bik Bok (elsker at de ikke har den metalldingsen), leppepomade fra Hurraw og ansiktsolje. I tillegg har jeg med en rull mykt toalettpapir. Vi fikk ikke bruk for så mye av dette selv om jeg holdt på i nesten et døgn. Likevel er det de viktigste tingene fra toalettmappen og det hadde vært dumt om vi ikke skulle få med oss barselbaggen og det lå her. Hårstrikk hadde jeg allerede, men det MÅ du ha om du har langt hår, og toalettpapiret ble ubrukt da jeg ikke fødte vaginalt. Det eneste jeg fikk brukt av dette var leppepomaden!

IMG_3960

Vi hadde med litt nyfødtbleier fra Alvababy, men disse trengte vi strengt tatt ikke å ha i fødebaggen. Vi brukte kun én bleie og det var på hjemreisedagen. Hadde jeg vært i litt bedre form så hadde vi nok brukt det mer da. Teppet hadde vi med så vi kunne ta det med til Akka siden, hvilket vi gjorde :)

IMG_3950

I tilleggpakket jeg ned en bikini fra Cubus som jeg selvfølgelig ikke fikk bruk for. Jeg hadde et ønske om å bruke badekar som smertelindring, men slik ble det ikke akkurat. Jeg tror uansett ikke jeg hadde hatt behov for bikinien, men er du litt beskjeden så er det kanskje ikke så dumt likevel. Ellers hadde jeg også lagt frem kameravesken med lader så vi husket kamera, lader til telefonen er viktig, og helsekortet, det er faktisk det viktigste!

Barselbagen

Av klær pakket jeg ned litt ymse ammetopper fra HM og Mamalicious, en deilig fleece fra Houdini, en ekstra ekstra joggebukse fra Cubus (man kan jo ha uhell), sokker, en amme-BH fra eBay, en sykt komfortabel amme-BH i ull fra Boob (sponset) og litt ekstra truser (ikke på bildet). Jeg fikk ikke bruk for den ekstra joggebuksa. Jeg kom i én joggebukse og hadde én i fødebaggen. Den jeg hadde med meg i barselbaggen hadde og en litt strammere strikk i livet som ikke var helt optimalt med keisersnitt. Amme BHen fra Boob syns jeg var helt fantastisk, men jeg brukte ikke denne før hjemreisedagen. Den er utrolig komfortabel på og er den eneste ammeBHen jeg kan bruke da de andre strammer for mye. Jeg har faktisk kjøpt meg en til slik sånn at jeg har noe å ha på når jeg vasker den ene.

Samboern har også med seg litt klær i barselbagen. Litt ekstra undertøy, en t-skjorte, hettegenser og joggebukse. Han kunne egentlig hatt med seg litt mer klær. Jeg bodde i sykehusskjorta, men han måtte jo bruke sine egne klær, og det er deilig med litt skift på fem dager. Han var hjemom da og fikk hentet litt mer klær etter et par dager. Hans beste tips til vordene fedre er å ta med shorts! Det er som sagt sykt varmt på barsel.

IMG_3967

IMG_3969
Amme-BH i ull fra Boob (sponset)

Toalettmappen min hadde jeg fylt opp med følgende. Noe av dette ligger i fødebagen.

Vel, formen min var såpass elendig at jeg knapt fikk bruk for noe mer enn tannbørste og tannkrem. Dusjsåpe, shampoo og balsam brukte jeg et par ganger, og ansiktsolje. Jeg gredde håret etter fire dager, og det var litt av et prosjekt! Jeg hadde nok hatt bruk for mer om jeg hadde vært litt piggere, så det meste vil jeg nok pakke med til neste gang og. Det jeg absolutt ikke trengte var antibac og kleenex.

IMG_3957

IMG_3958

Sminke var nok det siste jeg tenkte på, men hadde jeg vært piggere så hadde jeg nok savnet et par ting om det ikke var med.

Mappen fra Vicotria Secret var en liten valentinesgave fra min kjære, så fiiin <3

IMG_3964

Jeg pakket også litt ymse innlegg. Små bind trengte jeg ikke på sykehuset, men de store bindene fra Natracare var helt fantastiske! De erstatter ikke de enorme bleiene man må ha i starten, men de er langt mer behagelige enn tena-bindene man får på sykehuset. Og det er av to grunner, de er utrolig myke også har de en perfekt passform! Jeg var redd for at de var for smale, men de passer akkurat og det gjør at det holder seg på plass og ikke krøller seg. Engangs-ammeinnleggene til høyre er økologiske (herifra), og disse var veldig praktiske å ha med da de ikke har dette på sykehuset. Nederst har jeg ett sett i økologisk ull og ett i økologisk bambus, kjøpt på eBay.

IMG_3970

Brystkremen Earth mama natural nipple butter pakket jeg og med, og glad er jeg for det. De anbefaler at man ikke smører med noe på sykehuset, annet enn morsmelk og lar det lufttørke, men når man har skorper var det digg å kunne mykne de opp litt før ammingen. Denne fungerte også litt som smøring når han skulle ta tak, det ble ikke like vondt.

IMG_3971

I tillegg til en vanlig rispose (ble anbefalt å ta med av JM på sykehuset) pakket jeg ned booby tubes fra Earth Mama. De kan varmes eller kjøles ned og skal lindre ømme bryster, hvilket jeg definitivt hadde. Nå glemte jeg at jeg hadde de med da, og disse hadde nok vært veeeldig deilige å bruke under den værste brystsprengen.

IMG_4013

Bæresjalet fikk vi heller ikke bruk for. Jeg var ikke i form til å bære rundt på lille, og samboern syns det var like greit å bære han som han var. Hjemme har vi derimot brukt det kjempemasse disse ukene.

IMG_4006

Til lille pakket vi ned et ekstra helseteppe, resten av nyfødtbleiene, en økologisk smokk fra Natursutten og en økologisk sutteklut. Jeg har også tatt med produktene fra Earth Mama jeg har kjøpt til lille, blant annet body lotion, babyolje og baby bottom balsam. Vi fikk ikke bruk for noe annet enn rumpebalsamen, så jeg kommer ikke til å pake ned noe annet enn den neste gang.

IMG_3972

IMG_3973Økologisk smokk // Babyolje // Body Lotion // Baby bottom balm

Vi hadde med en hel del klær, men brukte hovedsaklig bodyene de hadde på sykehuset. Vi hadde tenkt til at Mr. F skulle få reise hjem i den grønne heldressen til venstre, men ribben i ermene var alt for stram så vi fikk den ikke på! Så da fikk det bli den stripete pysjen. Vi hadde jo med et finere sett, men jeg orket ikke å styre så mye med klær, så det fikk bli enkelt. Vi brukte den grå lua og, den med elefanter var litt liten.

IMG_3975

IMG_3979

Med min form var det ikke aktuelt å begynne å styre med tøybleiene. Det var heller ikke mulig å vaske de på sykehuset; det ble rett og slett ikke prioritert. Vi brukte en tøybleie når vi reiste hjem, så vi hadde klart oss med de to vi hadde med i fødebaggen. Du kan lese mer om tøybleier her.

IMG_3991

Ut over dette hadde vi med en del underholdning; masse blader, en tab osv. Vi fikk ikke bruk for noe av dette, det var rett og slett ikke tid! Vi fikk et blad på sykehuset og, jeg har enda ikke hatt tid til å lese det!

Så joda, vi hadde med oss mye, og fikk ikke bruk for alt akkurat, men var det noe jeg savnet? Mannen savnet som sagt shorts, og jeg kommer til å pakke ned porsjonspakker med havregrynsgrøt og kanel neste gang. De hadde dette på sykehuset (ikke kanel, så samboern kjøpte på butikken), men en dag var de tom. Jeg spiser ikke så mye brød, og skal ikke ha for mye meieriprodukter, så jeg levde mer eller mindre på denne grøten. Det var også utrolig godt å spise da jeg kun hadde lyst på milde, lettfordøyelige ting som havregrynsgrøt og yoghurt.

Syns du dette var nyttig? Har du andre tips?

Min fødselshistorie – igangsetting, hastekeisersnitt og spinalhodepine

Jeg er blitt mamma til en fantastisk liten gutt, Mr. F, og her forteller jeg litt om hvordan han kom til verden. Jeg vil starte med å si at jeg hadde en ganske tøff fødsel. Om du er lettskremt og redd for å føde, så kanskje du ikke trenger å lese den, men min fødsel er absolutt ikke representativ for hva som er normalt.

Det startet med at jeg begynte å lekke litt vann fredag morgen. Jeg hadde overtidskontroll samme dag, hvor jeg fikk bekreftet at det lakk fostervann. På grunn av infeksjonsfare har de en regel på at man skal settes i gang etter 24-36 timer etter vannavgang, så jeg fikk beskjed om å komme tilbake lørdag morgen om ingenting hadde skjedd. Det skjedde ikke mye på den tiden. Kynnere har jeg hatt masse av hele svangerskapet, og jeg kan ikke si at de var blitt så mye sterkere. Vi var tilbake på sykehuset neste morgen, og etter litt målinger og blodprøver ble vi sendt hjem igjen. Om ingenting skjedde skulle vi komme tilbake kl 16 samme dag, hvilket vi gjorde. Det var utrolig hektisk på sykehuset denne helgen, litt uflaks for oss, men vi syns de håndterte det bra.

WP_20150320_09_57_53_Pro

Selv om ingenting hadde skjedd fikk vi en fødestue når vi kom tilbake. Normalt får man ikke fødestue før man er i aktiv fødsel, altså 4 cm åpen, men i og med at jeg hadde vannavgang så var det en viss tidsfrist på når lille måtte ut. Det var i tillegg fullt på observasjonsavdelingen og her hadde jeg måttet ligge på dobbeltrom, hvilket jeg er veldig glad for at jeg slapp.

Unaturlig igangsetting

Klokka 19 ble jeg satt på riestimulerende drypp. Jeg var helt umoden og jeg var veldig skeptisk til dette dryppet og en unaturlig igangsetting, men vi skulle starte lavt og se hvordan det gikk. Vel, det skjedde ikke så veldig mye. Etter en stund økte de dryppet og jeg fikk lystgass. Jeg hadde kraftige, men veldig ueffektive rier. Jeg ble sjekket for modning, og da jordmor skulle prøve å sette en avleser på hodet til lille holdt jeg på å svime av. Det var fryktelig smertefullt og jeg glemte å ta bort lystgassen. Det var som å bli delt i to med motorsag og til slutt forsvant smerten over i en grå sky. Jeg hadde tidligere observert at jeg kunne ta 5-6 dype pust med lystgass, flere enn det gjorde meg veldig svimmel. Denne gangen pustet jeg kanskje 10-12 pust, om ikke flere, og alle lyder og alt som ble sagt i rommet gikk på repeat. Jeg så en boble med fire forskjellige bilder i hvert hjørne, hvor min samboer var i en og jordmoren i en annen, helt absurd! Jeg klarte til slutt å si ifra om at jeg trodde jeg svimte av og fikk av masken, så kom jeg meg heldigvis raskt igjen. Etter dette var jeg veldig forsiktig med lystgassen…

Det gikk ikke å feste denne sonden da jeg kun hadde 1 cm åpning. Riene begynte å bli veldig kraftige og jeg fikk epidural. De klarte å komme borti en nerve når de satt denne, så jeg fikk et lyn rett i skinka. Jeg hadde kramper her i nesten en uke etterpå, veldig merkelig følelse, som å sitte på en strikkepinne (jeg har jo gjort det før), men det gikk heldigvis over av seg selv. Epiduralen var veldig deilig, men den fungerte ikke optimalt på venstre side. Det ble mindre plagsomt å bli sjekket for modning og bli kateterisert (jeg fikk ikke gå på toalettet da de ikke ville koble meg av alle målere).

Lillegutt hadde det bra under hele fødselen, men på et tidspunkt ble de litt bekymra. Det var midt i vaktskiftet så plutselig sto det fire leger, to jordmødre og en barnepleier inne på rommet. De valgte å ta vannet hvilket var kraftig misfarget, og fikk endelig på en slik måler på hodet til lille. Jeg åpnet meg til hele 3,5 cm, men Mr. F lå fortsatt høyt oppe i bekkenet. Lang historie kort, de kjørte på med enda mer drypp og riene ble mer og mer kraftige og smertefulle, men dessverre ikke effektive. Lille hadde det bra hele veien heldigvis. Den siste timen kjørte de på alt de kunne, men da var jeg ferdig for lenge siden, og dette var ren tortur. Jeg hylskrek og gråt og ville bare hjem. Jeg vurderte gjentatte ganger å nappe ut dryppet, men valgte å dra i snora istede. Nå hadde jeg ligget med drypp og falske rier i 19 timer og riene gjorde ingenting for å fremkynde fødselen. Lille lå like langt oppe i bekkenet og jeg var ikke mer moden etter 4-5 timer med en høy dose av dryppet.

Siste utvei

Så det ble avgjort at keisersnitt var eneste løsning (en løsning jeg gjerne hadde sett litt før selv om jeg virkelig ikke ønsket keisersnitt). For at jeg skulle slippe å vente for lenge (det var som sagt veldig hektisk), så måtte de sette litt fart for å rekke meg før en annen. Siden epiduralen ikke satt optimalt valgte de å ta den ut og sette en spinal. Men ikke før de fikk satt inn kateter. Dette var helt grusomt vondt, for jeg var allerede kateterisert fire ganger i løpet av fødselen. Jeg gledet meg sykt til å få spinalen for å slippe smerten fra kateteret (og lurte på om de ikke kunne ha satt spinalen først og kateteret etterpå). Men denne smertelindringen kunne jeg se langt etter. Spinalen hadde ingen effekt, og de hadde ikke tid til å vente på at den skulle fungere. Jeg husker jeg var redd for at de skulle begynne å skjære i meg før bedøvelsen fungerte, men de har heldigvis rutiner på slikt. På dette tidspunktet var jeg klar for å hoppe ut av vinduet, så en narkose var svært velkommen. Jeg har litt angst for å få narkose (liker ikke å miste kontrollen), men tok gledelig imot masken og kunne nesten ikke vente til jeg endelig skulle få fri fra alle smertene.

WP_20150322_20_29_54_Pro 1

En times tid etterpå våkner jeg lykkelig og smertefri mens jeg blir trillet ut av operasjonssalen. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde født en frisk gutt, men ikke noe mer; jeg som lurte så fælt på hvor stor han var! Det var det ingen som visste. Jeg ble lagt på oppvåkningen uten briller og uten gutt, og det tok litt tid før jeg fikk noen av delene. Brillene fikk jeg vel etter en 5-10 minutter og gutt og nybakt pappa kom trillende inn en halvtime senere. En nydelig liten sak på 49 cm og 4070 gram. Det er en ganske absurd følelse å få gutten sin trillet inn fra et annet rom, det er ikke akkurat det man ser for seg når man skal føde! Man blir litt sånn; er dette virkelig min gutt? Og det var det jo selvsagt. Jeg var helt nummen i hele kroppen, og kan ikke si jeg husker så mye fra denne tiden; full av ledninger og proppet med smertelindring. Gutten fikk jeg til brystet og Mr. F viste sin elsk for pupp med én gang, heldigvis :)

Fem dager på barsel

Hele fødselen tok 21 timer og søndag kveld ble vi trillet opp på barsel. Det var som sagt veldig fullt denne helgen, og selv om Bærum kun har enerom på barsel var det flere som måtte dele rom. Heldigvis fikk vi alenerom, noe annet hadde blitt en stor påkjenning med tanke på den formen jeg var i. For den var ganske elendig. Bare det å gå til toalettet var et prosjekt i seg selv, men det brydde jeg meg ikke om. Jeg ville ha ut det kateteret så fort som mulig, så jeg fikk det ut morgenen etter. Jeg måtte gå og støtte meg til et sånt intravenøs-stativ og min samboer måtte gå bak og holde meg under armene.

WP_20150323_10_24_08_Pro

Etter et par dager kom jeg meg også i dusjen, men jeg syns formen eskalerte sakte. Jeg slet med kramper i den ene siden av rumpa (etter epiduralen) og hadde en syk hodepine. Det ble tidlig spekulert i spinalhodepine, men jeg var ikke helt ovebevist. Spinalhodepine er noe man kan få når man har hatt en spinalbedøvelse. Det kan bli et lite hull som lekker spinalveske, og dette hullet må tettes. Som regel løser dette seg selv i løpet av en uke og man kan få smertelindring med koffeinpiller. En annen behandling er å sette en blood patch. Dette innebærer å sette inn ens eget blod i ryggmargen som vil koagulere og tette hullet. Én time etter vet man om det har fungert eller ikke. Hele inngrepet er likt det å få en epidural, bare at de må tappe blod av armen først. Det er som regel problemfritt, men komplisert nok til at jeg ikke ville gjøre dette i unøde.  Jeg prøvde koffeinpiller, men etter to stk ble jeg helt skjelven og ville ikke ta flere. Det var fullt kaos i kroppen min fra før, og de pillene gjorde alt værre. Ikke klarte jeg å sove heller, så jeg holdt meg til paracet og diclofenac som jeg fikk et par ganger om dagen.

Oppholdet på barsel var ellers veldig bra. Det var litt kaotisk for meg de første dagene, men når jeg fikk litt rutine på både meg selv og personalet så gikk det bedre. Ammingen gikk også fint, selv om det var satans vondt. På grunn av hodepinen klarte jeg kun å amme liggende, og det ga meg ganske såre brystvorter. Etter tre dager fikk jeg også en syk brystspreng og fikk store mengder fettvatt av personalet. I løpet av natten kom endelig melka for fullt og et døgn etter var ikke sprengen like kraftig. Jeg tuller ikke når puppa vokste fem størrelser på en halv dag, og jeg har tigerstripene som bevis! Jeg har faktisk ikke et eneste strekkmerke på magen, men puppa, de fikk merker de. Ikke bryr jeg meg veldig da, det er jo sånt som hører med :)

WP_20150325_20_10_31_ProWP_20150325_20_10_35_Pro
Er det julenissen? Nei, det er brystspreng! Fettvatt er puppehimmelen for sprengte bryst!

Etter noen dager var formen litt bedre, men jeg var fortsatt kraftig redusert. Jeg hadde bestemt meg for at kvelden før vi skulle reise hjem skulle jeg klare å ha dusjet, ha på mine egne klær og gå litt rundt. Jeg prøvde meg på dette på onsdag, men jeg kan ikke si det var spesielt vellykket. Det var ikke så veldig mye mer vellykket torsdag kveld, men jeg var fast bestemt på å reise hjem fredag (og følte at alle forventet at vi skulle gjøre det og), så da fikk det bli slik.

Hjemreise

Selv om jeg gledet meg veldig til å komme hjem, så gruet jeg meg veldig til selve hjemreisen. Både det å gå til bilen og sitte på hele veien hjem, og ikke uten grunn. Det var en herlig følelse å gå ut fra sykehuset med Mr. F godt pakket i bilstolen, men hodepinen var helt ekstrem, og jeg klarte knapt å holde øynene åpne når vi kom ut i dagslys.

Vel hjemme måtte jeg rett i seng, og der lå jeg til lørdag. Vi har kun toalett i 2. etasje, og det ble min eneste form for aktivitet den dagen. På vei ned trappen fikk jeg plutselig et fryseanfall. Jeg klarte såvidt å komme meg til sengen og jeg skalv og hakket så mye tenner at jeg hadde vondt i tennene i flere dager etterpå.

babyføtter

Lørdag morgen hadde jeg litt mer grep om ting. Det hjalp å sove i egen seng, og jeg var ikke lenger i tvil om at jeg hadde spinalhodepine. Når jeg lå ned følte jeg meg helt fin, men med en gang jeg satte meg opp i sengen så kom hodepinen. Dette er klassiske symptomer på spinalhodepine. Vi ringte inn til Bærum og fikk snakket med anestesilegen der. Han var enda mer overbevist enn meg så vi reiste inn igjen for å sette en blood patch.

Blood patch

Vi ble tatt godt imot igjen på Bærum og vi slapp heldigvis å vente så veldig lenge. Slike ting er ikke akkurat øverst på prioriteringslista, og det forstår jeg godt, men vi hadde flaks. Inngrepet var ikke spesielt smertefullt og det hele var over på ca. 10 minutter. Så var det å ligge i et par timer og vente og se om det hadde fungert. Etter to timer var det på tide å reise seg opp, det var knapt så jeg turte. Jeg følte meg jo fin når jeg lå ned, men det gjorde jeg jo alltid. Jeg reiste meg opp forsiktig i sengen, og det føltes foreløpig bra, men jeg var livredd for at den bølgen med hodepine skulle komme. Jeg satt der en liten stund, og nei, ingen hodepine enda. Så gikk jeg ut av sengen, og det gikk fortsatt bra. Jeg begynte å tro på at dette faktisk hadde fungert og at jeg endelig var kvitt hodepinen. Jeg gikk ut i gangen og alt tydet på at hodepinen endelig var borte, juhu! Jeg var jo fortsatt veldig sliten i kroppen, så det å stå og gå var trøttende i seg, men hodepinen var helt borte! Jeg kom inn på sykehuset denne dagen med sovebriller da jeg ikke klarte det sterke lyset, og de trengte jeg ikke lenger :)

Etter noen timer hadde kroppen min tilpasset seg den nye tilværelsen og jeg skal si at man ikke helt vet hvor ille ting er før man er ute av det. Hadde jeg forstått tidligere at det var spinalhodepine jeg hadde så hadde jeg definitivt tatt denne blood patchen før. Nå hadde jeg litt uflaks da, for det er kun 1 av 100 som får spinalhodepine, og for de fleste går den over etter maks en uke. Min hodepine var like ille etter 6 dager.

På bedringens vei

Vi reiste hjem, og jeg kunne endelig sitte litt i sofaen i stua. På søndag hadde jeg bursdag, men etter litt pakkeåpning var det tomt for energi, så bursdagskaken måtte nytes i senga. Etter et par dager var jeg enda mer oppe og gikk og jeg kjente at energien begynte å komme tilbake, og gleden over å være mamma ble langt sterkere. Jeg hadde til nå kun hatt energi til amming og litt kosing. Bleieskift, byssing og raping måtte samboeren ta hånd om. Det var en fantastisk følelse å ha mer energi til mitt lille vidunder, for det føltes ganske håpløst en periode. På tirsdag, tre dager etter blood patchen var vi på vår første trilletur. Ikke så langt, og det gikk vel egentlig ikke så bra heller, men vi var da ute. Torsdag var formen betraktelig bedre og vi trillet hele fire kilometer. Etter ca. to uker var jeg endelig i bedre form enn jeg var i under svangerskapet, og den stiger fortsatt. Jeg må fortsatt ta det med ro, og får ikke trene før det har gått seks uker, og det skal nok gå greit. Jeg koser meg med trilleturer enn så lenge :)

IMG_4575

Jeg vil til slutt fortelle at selv om min fødsel var tøff så er jeg uendelig glad for at det var meg fødselen var tøff for og ikke Mr. F. Kroppen min vil gro og jeg er sterk, jeg tåler dette. Jeg er så uendelig lykkelig over å ha blitt mamma til en supersterk og frisk liten gutt og har ikke blitt skremt fra å få flere barn. Igangsetting kommer ikke til å bli aktuelt i fremtiden og jeg kommer nok til å kreve en del samtaler og planlegging oppgjennom neste svangerskap, men det er ingenting i veien for at ikke ting skjer naturlig gang nr. to. Smerter glemmer man fort når de er over, så får man passe på å ikke bekymre seg for mye. Det er tross alt en veldig kort tid man føder, og det man får har man glede av resten av livet <3

10 ting jeg ikke var forberedt på som nybakt mor

1. Hvor mye tid det tar

Det å bli mamma tar sykt mye tid! -ja selvfølgelig gjør det det, tenker du sikkert, og joda, jeg var også forberedt på at det kom til å ta mye tid. Men når jeg ble fortalt at man ble låst til sofaen hele dagen så trodde jeg ikke helt på det. Det er ikke hele realiteten, for vi er jo på litt trilleturer og slikt, men den her lille fantastiske klumpen er fryktelig avhengig av meg! Jeg får ikke dusja så lenge samboern ikke er hjemme, sminking, rene klær, børsting av hår osv. er laaangt nede på prioriteringslisten; da setter jeg heller pris på å spise mat, fylle vannflasken og gå på toalettet. Men det er så uendelig mye verdt det!

WP_20150403_12_56_49_ProWP_20150403_12_57_00_Pro
Årets første is har vi fått tid til, men det krever en del planlegging!

2. Strekkmerker på puppa

Ikke et eneste strekkmerke på magen, men tre dager som mor og melkespreng så poff, flotte tigerstriper på hvert bryst!

3. Hvor sykt vondt amming kan være

Man tror det aldri kommer til å bli bedre, men det gjør det heldigvis. Dette er jo veldig individuelt da, jeg har veldig sensitiv hud og er nok litt ekstra utsatt. Mitt tips til andre er å være tålmodig og bruke tid! Om du stresser, vil også babyen stresse og sugetaket bli enda dårligere. Ikke tenk at du bare skal bli ferdig med det, om to timer skal du nemlig amme igjen, og da vil du angre bittert…

4. Nattsvetting

Altså jeg svetter så sykt mye på natten! Det har ingenting med at jeg er varm å gjøre (se punkt 5), men gravidehormoner og annet dilldall som skal ut av kroppen. Dette har heldigvis avtatt, men guri å ubehagelig å våkne i en dam av egen svette hver natt. «Heldigvis» helt normalt :p

5. Jeg fryser konstant!

Eller ikke konstant, men veldig mye, og spesielt etter amming. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje ammingen stjeler en del energi av meg? Eller kanskje kroppen min har vendt seg til å ha en varmeovn på magen? Jeg har alltid et ullpledd eller en tykk ullgenser i nærheten.

6. Hvor uforberedt jeg var på sangfronten

Jeg burde kanskje vurdert å lært meg en vuggvise eller to så Mr. F slapp å høre mor synge Ironic og theme sangen til Married with Children på repetisjon.

child-married-with-children-249955

7. Det meste går bra

Jeg så for meg at det kom til å være kjempeskummelt å komme hjem og måtte ta hånd om alt selv, men det har faktisk gått veldig bra! Nå har jeg fått god støtte av en termingruppe jeg er medlem av på Facebook (hvor man kan stille alle de «dumme» spørsmålene man ikke vil bry helsesøster med), og det har nok hjulpet en hel del. Jeg kan ihvertfall fortelle deg at det å ta med en knøttliten bebis hjem ikke var så skummelt som forventet. Nå må jeg bare jobbe med å komme meg ut av huset og få første «ut av huset amming» overstått.

8. Det gjør vondt å dusje

Som nybakt mor, eller barselkvinne som den ene jordmoren på sykehuset så pent sa, er man fryktelig selsitiv – jeg er ihvertfall det. Jeg kan ikke dusje med like høy temperatur lenger, og jeg syns strålene fra dusjen er blitt vanvittig harde! Fra å elske å stå å dusjen i svangerskapet er det ikke lenger fullt så behagelig og jeg vurderer sterkt å kjøpe et nytt dusjhode.

9. Man får faktisk sove

Jeg må si jeg var ganske redd for at jeg ikke skulle få sove noe som helst i starten, men det har gått langt bedre enn forventet. Jeg er veldig var på lyder når jeg skal sove, og hadde derfor bestemt at Mr. F skulle sove i egen seng fra starten, men at vi satte den inntil vår seng og dro ned veggen på den siden. Men nei dere, i starten sov Mr. F inntil meg og nå sover han i babynestet ca. 20 cm unna. Det fascinerende med amming er at det er søvndyssende, så så fremt Mr. F sovner igjen etter amming så gjør jeg det og – overraskende lett. Joda, jeg er trøtt på dagene, for søvnen blir jo ikke helt som vanlig, men jeg er nok langt mindre trøtt enn jeg fryktet.

10. Hvor fantastisk det er å bli mor

Man er jo forberedt på at det er fantastisk å bli mor, men man klarer ikke å forstå hvor utrolig fantastisk det er før man har opplevd det <3

WP_20150402_18_33_42_ProWP_20150402_18_33_45_Pro
Ergobaby bæresjal herfra

PS: Fødehistorien kommer snart, jeg må bare summe meg litt til først :)

Første trilletur

Ja da er a mor endelig oppe og går igjen, og vi har vært på første trilletur! Det har blitt et par turer til etter dette, og jeg må si jeg er facinert over hvor mye bedre kroppen føles for hver dag som går. Jeg skal fortelle dere litt mer om fødselen senere, men som dere har forstått så ble ikke alt helt som planlagt. Man kan selvsagt ikke planlegge en fødsel, men 20 timer med unaturlige rier, hastekeisersnitt og spinalhodepine var ganske langt unna det jeg hadde sett for meg.

Men nå er jeg altså i mye bedre form, to uker og to dager etter. Aller første tur ut hadde vi tirsdag i påsken, og det gikk egentlig ikke spesielt bra. På torsdag gikk det fryktelig mye bedre, da gikk vi hele 4 km, og i går gikk vi hele 7 km, og kroppen føles bare enda bedre! Det er viktig å ikke presse seg i en slik situasjon, jeg kan f. eks ikke trene på fire uker til, men så lenge ting føles bra så tenker jeg at det er innafor. Jeg tror også at fysisk aktivitet er kjempeviktig for restitusjonen, blodsirkulasjon er gull :)

IMG_4568

Barnevogna vi har kjøpt er jeg forøvrig suuuperfornøyd med! Den heter Britax Go Next (2015) og her har vi satt på Country hjulene. Vi har også prøvd med de hjulene som følger med, og de fungerer faktisk like bra selv om det fortsatt er mye grus ute. Vi kjøpte vår vogn her, jeg har ikke funnet 2015-modellen noen andre steder.

IMG_4567IMG_4570

Jeg har ikke prøvd meg på trilletur alene med Akka enda, så jeg er litt spent på det. Jeg tror ikke det skal bli noe problem, men jeg kjenner at jeg fort kan bli satt ut om det blir for mye skriking, og om jeg har Akka alene samtidig så ser jeg for meg en tårevåt situasjon. Nå har det gått veldig greit med skrikinga da. Det var litt de første turene (selvsagt når vi var lengst hjemmefra, skikkelig vondt for mammahjertet), men de siste par turene har vært helt skrikefrie, så vi får prøve å holde det slik :)

IMG_4585IMG_4586

Planen fremover er å fortsette med masse trilleturer til jeg kan begynne å trene. Siden påsken er over så skal vi stramme inn litt på kostholdet og, og vi starter med å kutte ut alle godsaker. Etter hvert så skal jeg få satt opp en kostplan. Jeg skal ikke på noen superslankekur altså, men jeg er en labrador, og skal jeg få sjakk på vekten så er det aller mest effektive for meg å veie maten. Hysterisk for noen, men jeg trives veldig godt med det. Og ammingen skal selvsagt regnes inn, blir ikke noen 1500 kalorier om dagen for å si det sånn, 2000 kanskje? Selv om jeg gikk ned mye i løpet av fødselen (ca. 10 kg), så har jeg en del igjen, men jeg kommer nok ikke til å veie meg igjen før det har gått 6 uker. Da skal livmoren ha trukket seg tilbake (jeg føler at det tar litt lenger tid med keisersnitt) og jeg er fit for fight :)

IMG_4575

Det blir nok ikke daglig blogging helt enda, i dag er første dagen jeg er alene med lille såpass lenge, og hovedfokuset må være på han fremover. Når vi har litt mer etablerte rutiner så skal jeg få skrevet litt mer igjen, gleder meg til å dele den nye tilværelsen med dere :) Om 4 uker vil det også bli treningsinnlegg igjen, jeg er allerede supermotivert for å komme tilbake i form, så det gleder jeg meg til!

Noen ganger ærre ålreit

Nei, jeg tåler ikke hvetemel spesielt godt, eller gjær, og jeg skal helst ikke ha i meg sukker. Men F**N heller, noen ganger så må man få lov å gi totalt blanke å spise akkurat det man vil.

IMG_4272

IMG_4273

Så jeg bakte boller. Riktignok med sukrin istedefor sukker, men ellers helt normale boller. Det er veldig lite hokus pokus med disse altså, kanskje annet enn at jeg fylte halve deigen med rosiner og halve med sjokoladebiter, ellers fulgte jeg oppskriften på regiaposen og pensla med egg.

IMG_4274

IMG_4275

Restultatet ble ihvertfall veldig lekkert. Jeg var kanskje litt skuffa når vi skulle smake, for når man spiser slike ting så sjelden, så har man jo forventninger opp i skyene. Jeg blir like overraska hver gang jeg innser at det faktisk ikke er så himla godt :p Spiser de gjør jeg jo selvsagt, og jeg tar gjerne en til, hvertfall nå, men nja, litt skuffa.

IMG_4276

IMG_4277

Det blir jo litt sånn at når man først skal skeie ut så skal det være verdt det. Labrador som jeg er så spiser jeg opp uansett jeg da, men neste gang jeg skal bake noe «fy-fy» så får det bli noe annet tror jeg. Glasur til sjokoladekake kanskje, haha. Det er godt det!

Jeg hadde en oppskrift på sjokoladekake som jeg kalte for «kuruka». Det var litt mer glasur enn kakebunn i den kaka, og den var veldig populær blant venninnene. Jeg hadde et tjukt lag med glasur i midten og et tykt på toppen og rundt, og den så helt seriøst ut som ei kuruke. Mulig jeg må grave frem oppskriften, tror kanskje den ligger på en gammel harddisk, men enn så lenge har jeg ikke klart å finne den. Jeg har en eldgammel iPhone fra ca år 2004 eller noe hvor jeg har en del filer fra en gammel nettside, men den ligger nederst i den nederste boksen + at jeg er usikker på om jeg får den igang. Blir jeg sugen nok så skal jeg vel få gravd den frem ;)