Siste skitur?

Ja nå blir det ikke mange flere skiturer kjenner jeg. Selv om skigåing har vært av favorittaktivitetene til nå, så merker jeg at bakglatte ski og isete spor ikke er for meg. Det går bra så lenge det er trikkeskinner, men når det blir litt ulendte forhold så er det ikke noe særlig å være meg. Sist tur var preget av humpete, ujevne spor, bakglatte ski med alt for mye smøring som nøkka når jeg sklei fremover, og generelt litt dårligere form. Jeg kjente jeg var utslitt bare av kjøreturen på de humpete veiene opp, så det lovet kanskje ikke så godt. Men man må jo prøve!

langrenn høygravidlangrenn høygravid

Det gikk opp for meg ganske raskt at Myggheim kom til å bli et for stort mål for meg denne dagen. Det er akkurat 2,1 km til Myggheim, ikke fryktelig langt altså. Etter den første (og egentlig eneste utfordrende) oppoverbakken, så kjente jeg at dette ikke kom til å gå. Kroppen var ikke enig, hvert skritt var ubehagelig, og selv om det stakk langt inn i sjelen innså jeg at nå måtte jeg snu. Jeg syns det er så fantastisk deilig å være ute å bevege seg, hvertfall nå som er bruker så mange timer i sofaen, så det var ikke noe morro å måtte snu altså. Men jeg fikk jo være stolt av at jeg ihvertfall kom meg ut, og 1,5 km er fortsatt langt mer enn 0 km, selv om det ikke ble 4,2 km som var planlagt. Man skal vist ikke planlege for mye i slutten av svangerskapet har jeg hørt :p

Du tenker sikkert at det er tåpelig av meg å bli lei meg for at jeg må snu på skitur, men jeg har faktisk ikke trent skikkelig siden juli, og dette er en av de få aktivitetene jeg for tiden har klart å holde på med. Dette og bassengtrening for gravide (som jeg forøvrig anbefaler ALLE kommende mødre). Når jeg risikerer å «miste» denne aktiviteten og, så blir jeg litt lei meg. Jeg har vært i skikkelig dårlig form, lenge, og på ski har jeg plutselig følt meg normal igjen, hvilket i seg selv er veldig befriende.

langrenn høygravidlangrenn høygravid

Men siste tur håper jeg ikke det blir (om ikke jeg plutselig skulle føde riktig nok). Jeg får rett og slett håpe på litt bedre forhold, så skal det nok bli en tur til, minst! I mellomtiden har jeg fortsatt å bruke staver når jeg går, og det avlaster utrolig mye mer enn forventet. At jeg ikke har prøvd det før? Stavene og jeg har virkelig blitt bestevenner, og jeg ser for meg at disse vil bli brukt i fremtiden og, med lille knyttet til magen :)


De to største utfordringene med å gå på ski som høygravid

Få på seg skoene:

gravidblogg

Og få av og på skiene:

gravidblogg

Jeg hadde gitt en del for automatiske bindinger nå :p Normalt sverger jeg til manuelle da de er langt mer solide og pålitelige, men det å bøye seg ned for å åpne å lukke bindingen kunne jeg vært foruten altså. Normalt hjelper samboern meg, men når jeg må gjøre det selv så blir det noen kreative løsninger når jeg prøver å løfte beinet så jeg blir møtt på halvveien – med varierende suksess.

Ellers går det jo greit da. Jeg har ihvertfall fortsatt klær som passer, selv om jeg har måttet ty til samboerens klær når det kommer til dun. For noen år siden, når jeg var turleder for en DNT tur, så fikk jeg en ny jakke (hadde da bare den lilla fleecen fra før). De hadde bare strl L igjen, og denne var jo alt for stor, men nå er jeg veldig glad for at jeg hadde denne i skapet :)

Buksene mine sponset Stormberg for en stund sia, de finner du her. Veldig glad i disse nå, strechy og fine, og bruker de MYE :)

gravidblogggravidblogg

Veldig stolt da, jeg klarte faktisk å knyte på meg skoene helt selv. Samboern hjalp har hjulpet meg før, men langrennssko skal liksom være akkurat passelig stramme, og det er litt vanskelig å få til når en annen gjør det. Glidelåsene derimot, de fikk han hjelpe meg med :)

Er jo greit at han får øve litt på å knyte sko da, blir jo mer av det i fremtiden ;)

Ut på tur – aldri sur

Jeg syns det er ganske utrolig. Å gå på beina er for tiden et helvette, men å gå på ski? Det går helt fint! Eller, helt fint er vel kanskje å ta i, jeg må ta det veldig med ro, og jeg må holde meg til veldig korte turer. I forrige uke tøyde jeg kanskje strikken litt – gikk nesten 6 km. Normalt har jeg snudd ved Myggheim, men ting føltes så bra, så vi fortsatte en liten bit til mot Sandungen. Veien tilbake føltes plutselig ganske lang, så jeg får nok holde meg til 4 km turer i fremtiden.

høygravid treninghøygravid trening

Så hvorfor funker det så bra med ski? Jeg tror det er av to grunner. For det første så bruker jeg armene ekstremt mye. Staking går veldig greit og avlaster utrolig mye. For det andre så blir det ikke den «ristinga» som jeg får når jeg går. Jeg merker det samme når jeg kjører bil; det er fryktelig ubehagelig om veien er humpete! På ski så kan jeg mer eller mindre bare vugge fra side til side og stake. Det værste er vel om det blir litt bakglatt, men det er også en av grunnene til at jeg går veldig forsiktig.

høygravid treninghøygravid trening

Målet mitt nå er å ihvertfall få gått én tur som høygravid. Disse bildene ble tatt i helgen, og det var jo like før :) Jeg må si det er ufattelig deilig å føle seg litt normal, og ikke minst få beveget seg! Bare å gå til bilen kan jo være like utfordrende som å løpe marathon for tia, så ja, ikke spesielt artig :p Så enn så lenge er det to aktiviteter kroppen min ser ut til å akseptere; dette, altså skigåing, og gravidgymnastikk i vann – og det er jo ikke værst bare det! Nå er det drøyt en måned igjen, og jeg skal da holde ut :) Litt frustrerende kan det være til tider, men belønningen er jo stor ;)

Har du noen gode aktivitetstips til en sliten gravid frøken?

Sportyspice

Treningsforbud eller ei, jeg har også fått streng beskjed om å bevege på meg. Trening og beveging er nemlig ikke det samme (som sikkert mange tror), så da gjelder det bare å finne den formen for beveging som fungerer aller best. Til nå har det blitt mest veldig rolige gåturer med hunden og samboern, men jeg merker at dette ikke alltid er optimalt. Gåing i seg selv er ikke noe særlig, men det funker om jeg tar det veldig rolig og ikke har dårlig tid. Yoga har jeg hatt et lite opphold med, men målet er å komme igang igjen snart, og jeg håper at det skal gå fint.

Jeg har lenge tenkt at langrenn må være helt perfekt, selv om hverken lege, venninner eller dere har vært helt enige her. Jeg må ærlig innrømme at jeg er glad for at jeg hadde rett angående dette, for jeg har endelig funnet meg en aktivitet som det virker som at kroppen min aksepterer at jeg driver med!

langrenn gravidlangrenn gravid

Nå går jeg ikke langt da, jeg har bare prøvd meg på en superkort tur fra Solli til Myggheim i helgen (som er ca. 4 km lang totalt), men det gikk så bra! Tempoet er ca. på linje med en femåring,, men hvem bryr seg egenlig ;) Jeg kan gå kort diagonalgang og stake, thats it. Skøyting er helt utelukket, og sånn stake og så sparke også, det blir alt for lang strekk. Noen lekker diagonalgang er det heller ikke, det ser vel heller ut som at jeg går på beina, også har jeg tilfeldigvis et par ski festet på dem, haha, men det hjelper at jeg kan bruke armene. Det føles heller ikke like belastende som å gå, også er det mentalt deilig å få litt mindre motstand og kunne skli fremover.

langrenn gravidlangrenn gravid

Så jeg håper det blir flere langrennsturer fremover! Jeg går utelukkende på påskeskia mine da. De er litt breiere enn racing skia, men til gjengjeld så er de ganske myke. De var myke før jeg var gravid og, så med 15 kg pluss skal jeg love at jeg har godt feste i oppoverbakkene (nedover og dessverre, men det er kanksje like greit).

Om du har barn, hvilke aktiviteter trivdes du/trivdes du ikke med når du var gravid?

For en helg!

Ah, vi har hatt det så fantastisk i helgen! Vi tok nemlig fri på fredag og leide vårs en hytte i Sudndalen. Heldig for oss hadde det dumpa ned ganske mye snø i forrige uke, så selv om det ikke var kjørt opp spor, var det mer enn nok snø til å spenne på seg skia. Vi valgte riktig nok påskeskia da, for å ikke ødelegge de litt finere skia på stein, men det var faktisk ikke noe problem.

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle være å gå på ski, jeg er jo tross alt snart 6 måneder på vei. Formen har som dere vet vært sånn passe, men jeg har vært veldig optimistisk til at dette må være en aktivitet som passer selv nå. Og heldigvis hadde jeg rett! Det mest utfordrende var å få på seg skibuksa :p

gravid langrenngravid langrenn

Jeg fikk løst det sånn halvveis ved å dra glidelåsen litt opp og feste beltet lavt. Litt kaldt på magen ble det, men vindjakka mi er heldigvis lang, så det gikk fint :)

gravid langrenn

Utfordring nr. to var å få på seg skiene. Det å stå å bøye seg for å fjerne snø under skoene og feste bindingene er ikke så behagelig lenger, men jeg fikk heldigvis en hjelpende hånd her :) Skoa måtte jeg derimot få på meg helt selv – og det var slitsomt nok. Når skiene var på var jeg i himmelen! Det var kjempedeilig å gå på ski, jeg følte meg faktisk mer komfortabel på skiene enn på beina! Nedoverbakker var null problem, og rolig diagonalgang var bare deilig, selv med dårlig feste. Oppoverbakkene var litt tøffe da, spesielt om det var bakglatt. Når jeg mista grepet var det noen muskler i magen som stramma seg litt for brått, og det var ikke noe særlig. Det var bare én ting å gjøre, og det var å ta det rolig, noe vi selvsagt gjorde.

gravid langrenn

gravid langrenn

Det ble en kort tur på ca. 4 km på fredagen, drøyt 5 km på lørdag og et par km på søndag. Ikke langt akkurat, men akkurat passe ut i fra forholdene og formen, og selvsagt skal de registreres i årets langrennslogg ;) Lurer på hvor mange km jeg klarer å gå i år? Jeg hadde mål på 150 i fjor, men da snøen forsvant tror jeg ikke jeg kom opp i mer enn drøyt 130. Kanskje satse på rundt 50 i år da? Er jo vanskelig å vite hvordan formen blir, men jeg håper virkelig jeg får gått litt mer :)

gravid langrenngravid langrenn

Så satser vi på at være her hjemme snart blir hvitere så vi kan gå på ski i litt mer lokale trakter og :)

Har du kommet deg på ski enda?