Du vet at du er nybakt mamma når…

…du kan pusse tennene med venstre hånd

…du spiser frokost mellom 06 og 12

…havregrynsgrøten du lagde til frokost ble kald for to timer siden

…du har inntørket melkesprut på mobilen, pcen, fjernkontrollen, veggen, sofaen, mannen og babyen

…du har to timer til å bli ferdig med alle ærender før neste amming, og bruker en halvtime bare på å komme deg ut av huset

…du begynner å gråte når du blir bedt om å gå på butikken som ligger fem minutter unna uten at den lille er med. Det ender selvsagt opp med at samboern må gå selv…

…lille har sjokoladeflekker på bodyen, eller værre; i øret. Man spiser når man kan, amming er ingen hindring

…du legger deg kl. 20 for å få mest ut av natta

…arbeidsplassen din er sofaen og dine viktigste arbeidsredskaper er én ammepute, åtte vanlige puter, fem kluter, to vannflasker (en på hver side), antibac, mobil med amme app og fjernkontrollen til TVen

…du fikk nesten handlet noe på butikken. Hadde ikke bare damen forran i køen brukt så sabla lang tid

…naboen har bytta ut uteplanten ved inngangspartiet ditt som har vært vissen siden den frøs ihjel i november (tusen takk forresten)

…du vasker alt du kommer over av kluter, babyklær, sengetøy, tepper, kosedyr osv. for å bli kvitt den evigvarende stanken av sur melk, før du innser at det er du selv som stinker

…du har funnet ut av at du stinker sur melk, men har ikke tid til en dusj, så du hiver på deg en hettegenser, drar igjen glidelåsen, går ut døra, og satser på å unngå nærkontakt med fremmede

Noen fler?


Min fødselshistorie – igangsetting, hastekeisersnitt og spinalhodepine

Jeg er blitt mamma til en fantastisk liten gutt, Mr. F, og her forteller jeg litt om hvordan han kom til verden. Jeg vil starte med å si at jeg hadde en ganske tøff fødsel. Om du er lettskremt og redd for å føde, så kanskje du ikke trenger å lese den, men min fødsel er absolutt ikke representativ for hva som er normalt.

Det startet med at jeg begynte å lekke litt vann fredag morgen. Jeg hadde overtidskontroll samme dag, hvor jeg fikk bekreftet at det lakk fostervann. På grunn av infeksjonsfare har de en regel på at man skal settes i gang etter 24-36 timer etter vannavgang, så jeg fikk beskjed om å komme tilbake lørdag morgen om ingenting hadde skjedd. Det skjedde ikke mye på den tiden. Kynnere har jeg hatt masse av hele svangerskapet, og jeg kan ikke si at de var blitt så mye sterkere. Vi var tilbake på sykehuset neste morgen, og etter litt målinger og blodprøver ble vi sendt hjem igjen. Om ingenting skjedde skulle vi komme tilbake kl 16 samme dag, hvilket vi gjorde. Det var utrolig hektisk på sykehuset denne helgen, litt uflaks for oss, men vi syns de håndterte det bra.

WP_20150320_09_57_53_Pro

Selv om ingenting hadde skjedd fikk vi en fødestue når vi kom tilbake. Normalt får man ikke fødestue før man er i aktiv fødsel, altså 4 cm åpen, men i og med at jeg hadde vannavgang så var det en viss tidsfrist på når lille måtte ut. Det var i tillegg fullt på observasjonsavdelingen og her hadde jeg måttet ligge på dobbeltrom, hvilket jeg er veldig glad for at jeg slapp.

Unaturlig igangsetting

Klokka 19 ble jeg satt på riestimulerende drypp. Jeg var helt umoden og jeg var veldig skeptisk til dette dryppet og en unaturlig igangsetting, men vi skulle starte lavt og se hvordan det gikk. Vel, det skjedde ikke så veldig mye. Etter en stund økte de dryppet og jeg fikk lystgass. Jeg hadde kraftige, men veldig ueffektive rier. Jeg ble sjekket for modning, og da jordmor skulle prøve å sette en avleser på hodet til lille holdt jeg på å svime av. Det var fryktelig smertefullt og jeg glemte å ta bort lystgassen. Det var som å bli delt i to med motorsag og til slutt forsvant smerten over i en grå sky. Jeg hadde tidligere observert at jeg kunne ta 5-6 dype pust med lystgass, flere enn det gjorde meg veldig svimmel. Denne gangen pustet jeg kanskje 10-12 pust, om ikke flere, og alle lyder og alt som ble sagt i rommet gikk på repeat. Jeg så en boble med fire forskjellige bilder i hvert hjørne, hvor min samboer var i en og jordmoren i en annen, helt absurd! Jeg klarte til slutt å si ifra om at jeg trodde jeg svimte av og fikk av masken, så kom jeg meg heldigvis raskt igjen. Etter dette var jeg veldig forsiktig med lystgassen…

Det gikk ikke å feste denne sonden da jeg kun hadde 1 cm åpning. Riene begynte å bli veldig kraftige og jeg fikk epidural. De klarte å komme borti en nerve når de satt denne, så jeg fikk et lyn rett i skinka. Jeg hadde kramper her i nesten en uke etterpå, veldig merkelig følelse, som å sitte på en strikkepinne (jeg har jo gjort det før), men det gikk heldigvis over av seg selv. Epiduralen var veldig deilig, men den fungerte ikke optimalt på venstre side. Det ble mindre plagsomt å bli sjekket for modning og bli kateterisert (jeg fikk ikke gå på toalettet da de ikke ville koble meg av alle målere).

Lillegutt hadde det bra under hele fødselen, men på et tidspunkt ble de litt bekymra. Det var midt i vaktskiftet så plutselig sto det fire leger, to jordmødre og en barnepleier inne på rommet. De valgte å ta vannet hvilket var kraftig misfarget, og fikk endelig på en slik måler på hodet til lille. Jeg åpnet meg til hele 3,5 cm, men Mr. F lå fortsatt høyt oppe i bekkenet. Lang historie kort, de kjørte på med enda mer drypp og riene ble mer og mer kraftige og smertefulle, men dessverre ikke effektive. Lille hadde det bra hele veien heldigvis. Den siste timen kjørte de på alt de kunne, men da var jeg ferdig for lenge siden, og dette var ren tortur. Jeg hylskrek og gråt og ville bare hjem. Jeg vurderte gjentatte ganger å nappe ut dryppet, men valgte å dra i snora istede. Nå hadde jeg ligget med drypp og falske rier i 19 timer og riene gjorde ingenting for å fremkynde fødselen. Lille lå like langt oppe i bekkenet og jeg var ikke mer moden etter 4-5 timer med en høy dose av dryppet.

Siste utvei

Så det ble avgjort at keisersnitt var eneste løsning (en løsning jeg gjerne hadde sett litt før selv om jeg virkelig ikke ønsket keisersnitt). For at jeg skulle slippe å vente for lenge (det var som sagt veldig hektisk), så måtte de sette litt fart for å rekke meg før en annen. Siden epiduralen ikke satt optimalt valgte de å ta den ut og sette en spinal. Men ikke før de fikk satt inn kateter. Dette var helt grusomt vondt, for jeg var allerede kateterisert fire ganger i løpet av fødselen. Jeg gledet meg sykt til å få spinalen for å slippe smerten fra kateteret (og lurte på om de ikke kunne ha satt spinalen først og kateteret etterpå). Men denne smertelindringen kunne jeg se langt etter. Spinalen hadde ingen effekt, og de hadde ikke tid til å vente på at den skulle fungere. Jeg husker jeg var redd for at de skulle begynne å skjære i meg før bedøvelsen fungerte, men de har heldigvis rutiner på slikt. På dette tidspunktet var jeg klar for å hoppe ut av vinduet, så en narkose var svært velkommen. Jeg har litt angst for å få narkose (liker ikke å miste kontrollen), men tok gledelig imot masken og kunne nesten ikke vente til jeg endelig skulle få fri fra alle smertene.

WP_20150322_20_29_54_Pro 1

En times tid etterpå våkner jeg lykkelig og smertefri mens jeg blir trillet ut av operasjonssalen. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde født en frisk gutt, men ikke noe mer; jeg som lurte så fælt på hvor stor han var! Det var det ingen som visste. Jeg ble lagt på oppvåkningen uten briller og uten gutt, og det tok litt tid før jeg fikk noen av delene. Brillene fikk jeg vel etter en 5-10 minutter og gutt og nybakt pappa kom trillende inn en halvtime senere. En nydelig liten sak på 49 cm og 4070 gram. Det er en ganske absurd følelse å få gutten sin trillet inn fra et annet rom, det er ikke akkurat det man ser for seg når man skal føde! Man blir litt sånn; er dette virkelig min gutt? Og det var det jo selvsagt. Jeg var helt nummen i hele kroppen, og kan ikke si jeg husker så mye fra denne tiden; full av ledninger og proppet med smertelindring. Gutten fikk jeg til brystet og Mr. F viste sin elsk for pupp med én gang, heldigvis :)

Fem dager på barsel

Hele fødselen tok 21 timer og søndag kveld ble vi trillet opp på barsel. Det var som sagt veldig fullt denne helgen, og selv om Bærum kun har enerom på barsel var det flere som måtte dele rom. Heldigvis fikk vi alenerom, noe annet hadde blitt en stor påkjenning med tanke på den formen jeg var i. For den var ganske elendig. Bare det å gå til toalettet var et prosjekt i seg selv, men det brydde jeg meg ikke om. Jeg ville ha ut det kateteret så fort som mulig, så jeg fikk det ut morgenen etter. Jeg måtte gå og støtte meg til et sånt intravenøs-stativ og min samboer måtte gå bak og holde meg under armene.

WP_20150323_10_24_08_Pro

Etter et par dager kom jeg meg også i dusjen, men jeg syns formen eskalerte sakte. Jeg slet med kramper i den ene siden av rumpa (etter epiduralen) og hadde en syk hodepine. Det ble tidlig spekulert i spinalhodepine, men jeg var ikke helt ovebevist. Spinalhodepine er noe man kan få når man har hatt en spinalbedøvelse. Det kan bli et lite hull som lekker spinalveske, og dette hullet må tettes. Som regel løser dette seg selv i løpet av en uke og man kan få smertelindring med koffeinpiller. En annen behandling er å sette en blood patch. Dette innebærer å sette inn ens eget blod i ryggmargen som vil koagulere og tette hullet. Én time etter vet man om det har fungert eller ikke. Hele inngrepet er likt det å få en epidural, bare at de må tappe blod av armen først. Det er som regel problemfritt, men komplisert nok til at jeg ikke ville gjøre dette i unøde.  Jeg prøvde koffeinpiller, men etter to stk ble jeg helt skjelven og ville ikke ta flere. Det var fullt kaos i kroppen min fra før, og de pillene gjorde alt værre. Ikke klarte jeg å sove heller, så jeg holdt meg til paracet og diclofenac som jeg fikk et par ganger om dagen.

Oppholdet på barsel var ellers veldig bra. Det var litt kaotisk for meg de første dagene, men når jeg fikk litt rutine på både meg selv og personalet så gikk det bedre. Ammingen gikk også fint, selv om det var satans vondt. På grunn av hodepinen klarte jeg kun å amme liggende, og det ga meg ganske såre brystvorter. Etter tre dager fikk jeg også en syk brystspreng og fikk store mengder fettvatt av personalet. I løpet av natten kom endelig melka for fullt og et døgn etter var ikke sprengen like kraftig. Jeg tuller ikke når puppa vokste fem størrelser på en halv dag, og jeg har tigerstripene som bevis! Jeg har faktisk ikke et eneste strekkmerke på magen, men puppa, de fikk merker de. Ikke bryr jeg meg veldig da, det er jo sånt som hører med :)

WP_20150325_20_10_31_ProWP_20150325_20_10_35_Pro
Er det julenissen? Nei, det er brystspreng! Fettvatt er puppehimmelen for sprengte bryst!

Etter noen dager var formen litt bedre, men jeg var fortsatt kraftig redusert. Jeg hadde bestemt meg for at kvelden før vi skulle reise hjem skulle jeg klare å ha dusjet, ha på mine egne klær og gå litt rundt. Jeg prøvde meg på dette på onsdag, men jeg kan ikke si det var spesielt vellykket. Det var ikke så veldig mye mer vellykket torsdag kveld, men jeg var fast bestemt på å reise hjem fredag (og følte at alle forventet at vi skulle gjøre det og), så da fikk det bli slik.

Hjemreise

Selv om jeg gledet meg veldig til å komme hjem, så gruet jeg meg veldig til selve hjemreisen. Både det å gå til bilen og sitte på hele veien hjem, og ikke uten grunn. Det var en herlig følelse å gå ut fra sykehuset med Mr. F godt pakket i bilstolen, men hodepinen var helt ekstrem, og jeg klarte knapt å holde øynene åpne når vi kom ut i dagslys.

Vel hjemme måtte jeg rett i seng, og der lå jeg til lørdag. Vi har kun toalett i 2. etasje, og det ble min eneste form for aktivitet den dagen. På vei ned trappen fikk jeg plutselig et fryseanfall. Jeg klarte såvidt å komme meg til sengen og jeg skalv og hakket så mye tenner at jeg hadde vondt i tennene i flere dager etterpå.

babyføtter

Lørdag morgen hadde jeg litt mer grep om ting. Det hjalp å sove i egen seng, og jeg var ikke lenger i tvil om at jeg hadde spinalhodepine. Når jeg lå ned følte jeg meg helt fin, men med en gang jeg satte meg opp i sengen så kom hodepinen. Dette er klassiske symptomer på spinalhodepine. Vi ringte inn til Bærum og fikk snakket med anestesilegen der. Han var enda mer overbevist enn meg så vi reiste inn igjen for å sette en blood patch.

Blood patch

Vi ble tatt godt imot igjen på Bærum og vi slapp heldigvis å vente så veldig lenge. Slike ting er ikke akkurat øverst på prioriteringslista, og det forstår jeg godt, men vi hadde flaks. Inngrepet var ikke spesielt smertefullt og det hele var over på ca. 10 minutter. Så var det å ligge i et par timer og vente og se om det hadde fungert. Etter to timer var det på tide å reise seg opp, det var knapt så jeg turte. Jeg følte meg jo fin når jeg lå ned, men det gjorde jeg jo alltid. Jeg reiste meg opp forsiktig i sengen, og det føltes foreløpig bra, men jeg var livredd for at den bølgen med hodepine skulle komme. Jeg satt der en liten stund, og nei, ingen hodepine enda. Så gikk jeg ut av sengen, og det gikk fortsatt bra. Jeg begynte å tro på at dette faktisk hadde fungert og at jeg endelig var kvitt hodepinen. Jeg gikk ut i gangen og alt tydet på at hodepinen endelig var borte, juhu! Jeg var jo fortsatt veldig sliten i kroppen, så det å stå og gå var trøttende i seg, men hodepinen var helt borte! Jeg kom inn på sykehuset denne dagen med sovebriller da jeg ikke klarte det sterke lyset, og de trengte jeg ikke lenger :)

Etter noen timer hadde kroppen min tilpasset seg den nye tilværelsen og jeg skal si at man ikke helt vet hvor ille ting er før man er ute av det. Hadde jeg forstått tidligere at det var spinalhodepine jeg hadde så hadde jeg definitivt tatt denne blood patchen før. Nå hadde jeg litt uflaks da, for det er kun 1 av 100 som får spinalhodepine, og for de fleste går den over etter maks en uke. Min hodepine var like ille etter 6 dager.

På bedringens vei

Vi reiste hjem, og jeg kunne endelig sitte litt i sofaen i stua. På søndag hadde jeg bursdag, men etter litt pakkeåpning var det tomt for energi, så bursdagskaken måtte nytes i senga. Etter et par dager var jeg enda mer oppe og gikk og jeg kjente at energien begynte å komme tilbake, og gleden over å være mamma ble langt sterkere. Jeg hadde til nå kun hatt energi til amming og litt kosing. Bleieskift, byssing og raping måtte samboeren ta hånd om. Det var en fantastisk følelse å ha mer energi til mitt lille vidunder, for det føltes ganske håpløst en periode. På tirsdag, tre dager etter blood patchen var vi på vår første trilletur. Ikke så langt, og det gikk vel egentlig ikke så bra heller, men vi var da ute. Torsdag var formen betraktelig bedre og vi trillet hele fire kilometer. Etter ca. to uker var jeg endelig i bedre form enn jeg var i under svangerskapet, og den stiger fortsatt. Jeg må fortsatt ta det med ro, og får ikke trene før det har gått seks uker, og det skal nok gå greit. Jeg koser meg med trilleturer enn så lenge :)

IMG_4575

Jeg vil til slutt fortelle at selv om min fødsel var tøff så er jeg uendelig glad for at det var meg fødselen var tøff for og ikke Mr. F. Kroppen min vil gro og jeg er sterk, jeg tåler dette. Jeg er så uendelig lykkelig over å ha blitt mamma til en supersterk og frisk liten gutt og har ikke blitt skremt fra å få flere barn. Igangsetting kommer ikke til å bli aktuelt i fremtiden og jeg kommer nok til å kreve en del samtaler og planlegging oppgjennom neste svangerskap, men det er ingenting i veien for at ikke ting skjer naturlig gang nr. to. Smerter glemmer man fort når de er over, så får man passe på å ikke bekymre seg for mye. Det er tross alt en veldig kort tid man føder, og det man får har man glede av resten av livet <3

4070 g

Ja nå er dere sikkert spente :) Jeg skjønner at oppskrifter og andre tips ikke har vært høyest på ønskelisten akkurat nå, og grunnen til at det har kommet mye slike innlegg er fordi jeg ikke har ønsket at bloggen skulle avsløre fødselen. Derfor planla jeg en del innlegg rundt og etter termin, og ettersom jeg ikke viste når fødselen ville skje så måtte jeg jo ligge litt i forkant!

Så nei, jeg har ikke sittet og skrevet om proteinbarer og støvsugerposer disse ukene, jeg har vært opptatt med litt andre ting ;) De fleste av dere har jo skjønt at jeg har måttet født til nå iom at terminen min var 14. mars, og ja, jeg kan herved bekrefte at vi har fått en frisk, herlig gutt på 4070 gram :)

nyfødt

Det blir nok ikke suuupermye blogging fremover, men jeg skal få skrevet litt om fødselen og slikt etterhvert. Jeg kan jo nevne at den ikke ble helt som forventet, og tok ganske mye mer krefter av meg enn en «vanlig» fødsel, derfor var vi også nesten en uke på sykehuset. Men – ingenting som ikke vil bli bra over tid, og gutten har hatt det kjempefint hele veien, og det er jo faktisk det viktigste.

Den portable stelleplassen – Ida Ising

Sjekk denne lekkerbisken da! Jollyroom har sponset meg med drømme-stellvesken; Ida Ising Hawk Army Green. Jeg har lenge sikla på denne, og ble superglad når jeg fikk den hjem i posten. Det som gjorde at jeg fikk øynene opp for den er at den har vunnet «best i test» stelleveske 2014 i bladet Baby&me, og jeg elsker tester når jeg ser etter nye ting på nettet :)

ida ising

Men har ikke jeg stelleveske fra før tenker du kanskje? Joda, men denne vesken er ikke som alle andre stellevesker.

Nå til dags er det ikke så veldig stor forskjell på en stelleveske og en vanlig veske. Normalt er det litt ekstra lommer og rom til tåteflaske, smokk osv. i stelleveska, også følger det gjerne med en bitte liten matte man kan brette ut ved bleieskift. Denne veska har derimot en tjukk madrass med god plass til lille og fire innerlommer hvor man kan legge bleier, våtservietter og hva annet man måtte trenge. Det er rett og slett en portabel stelleplass! Den har også en glidelåslomme på fremsiden hvor man kan ha lommebok, mobil og lignende.

Vesken er laget i øko-tex bomull og stroppene er av skinn.

ida ising

ida ising

Jeg syns dette konseptet er så bra, det er jo slik en stelleveske burde være! Det må jo være veldig praktisk ha all den plassen til lillegutt når man skifter bleier? Jeg har ikke akkurat sett frem til å stå på et offentlig toalett og skifte bleie, men med denne er jeg hvertfall sikker på at lillegutt ikke blir infisert av potensielle bakterier som skulle befinne seg på stellebordene på slike steder. Det er mulig jeg er hysterisk her, men jeg er kanskje ikke alene om det?

ida ising

ida ising

ida ising

Madrassen har et trekk som enkelt kan tas av og vaskes. I værste fall kan man vaske hele veska (ja, lærreimer og alt) på 30 grader.

Det følger også med et vanntett trekk og lærstropper slik at jeg kan feste stelleveska til vognen. Nå vet ikke jeg helt hva jeg kommer til å foretrekke, men jeg ser for meg at jeg har denne liggende under vogna også har jeg en «vanlig» stelleveske (denne) hengende på vogna. Trekket er uansett veldig kjekt for å skåne veska i dårlig vær, den er jo ikke akkurat gratis :)

ida ising

ida ising

Nå gleder jeg meg til å prøve, og jeg skal selvsagt gi tilbakemelding på hva jeg syns når den tid kommer :)

Hva slags stelleveske har/hadde du? Syns du denne vesken ser smart ut? 

Uke 41

Frøken overtid er fortsatt gravid, jada, og ikke uventet heller. Min mor gikk over 2 uker, og selv om jeg har hatt en hel del plager oppgjennommer jeg fortsatt glad for at han ikke har kommet for tidlig. Én uke over er jo faktisk ingenting når man har gått med denne gutten i magen i ni måneder.

IMG_4236IMG_4241

Jeg syns det er mange som er unødvendig utålmodige på dette tidspunktet og gjør ALT for å komme i gang. Jeg har vært utålmodig oppgjennom altså, og det er mulig at jeg føler meg litt bedre nå og at dette i seg selv gjør det litt enklere, men jeg er aller mest glad for at gutten har blitt inne hele veien – det er jo best for han!

Mange starter med akupunktur og stripping allerede før termin. Om man ikke har noen mer alvorlige fysiske plager som diabetes osv. så forstår jeg rett og slett ikke det. Jeg ville vært livredd for å få masse maserier som ikke fører noe sted. Man blir bare skitsliten og er det noe man trenger under en fødsel så er det energi. For noen fungerer det sikkert kjempebra, men jeg vil heller at kroppen skal få bestemme selv når den er klar.

IMG_4254

Nå håper jeg bare at jeg slipper å bli satt igang, så han kan gjerne komme av seg sjæl nå. Mest av alt vil jeg ha en naturlig fødsel, og da mener jeg ikke at jeg ikke skal ha noen smertelindring eller noe under selve fødselen, men jeg vil gjerne at den kommer igang på egenhånd. Og nei, jeg skrubber ikke gulv eller vasker vinduer; den myten avkreftet jordmødrene på sykehuset – det beste er å slappe av og kose seg. Kroppskontakt er også bra. Hormonet som setter igang fødselen er nemlig oksytocin, det motsatte av adrenalin, og det stimuleres av de tingene jeg har nevnt over her. Så masse kos – det liker vi :)

IMG_4251IMG_4255

Forhåpentligvis er dette de siste gravidbildene dere ser av meg. Vi måtte ha en liten photoshoot mens vi fortsatt hadde sjansen, alltid morro å se i etterkant :)

10 ting jeg ikke var forberedt på som høygravid

1. At det går ann å bli MER gravid

Man kommer til et punkt hvor man tror at det ikke er mulig å bli mer gravid. Likevel blir man overrasket når det viser seg at, jo, det gjør det! Magen ble vist litt større i dag og!

gravidgravid

2. Det er slitsom å snakke

Å ha besøk er kjempekoselig! Men uansett hvem jeg har besøk av, så blir jeg sykt sliten, og jeg tror det blant annet er på grunn av all snakkinga. Desto mer jeg snakker, desto mer andpusten blir jeg, og til slutt så må jeg begynne å ta pauser i setningene mine for så å hive etter pusten. Man er jo ikke akkurat supersosial som høygravid, og da skal man vel ta igjen alt det tapte på kort tid – blir mye prating av sånt!

3. Jeg sikler

Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har begynt å sikle! Jeg trodde det bare var meg, men det viser seg faktisk at jeg ikke er alene om dette. Det er spesielt når jeg skal sovne på kvelden eller om jeg sover på dagen det er værst. Har aldri hatt sikleproblem før, så satser på at det går over etter fødsel.

4. Sean Banan

Jeg har klart å komme unna den velkjente gravid-vugginga, men jeg har oppdaget noe annet. Det er blitt ganske så ubehagelig å gå i nedoverbakker, og det er fordi jeg føler meg litt som en motsatt banan når jeg går! Det er nesten så jeg ikke helt ser hvor jeg setter føttene hen, også blir vektfordelinga oppover i kroppen veldig merkelig og jeg får mye press på korsryggen. Oppoverbakker syns jeg derimot er helt innafor, da føler jeg meg jo nesten like normal som på langrennski :) Staver er ihvertfall et must nå for tia, og har gjort mye for å avlaste bekken og rygg.

5. Jeg går i mannens sko

Dette er jo først og fremst på grunn av den dumme tåa mi da. Den er heldigvis langt bedre, men det er fortsatt ubehagelig at noe klemmer på den, enten forfra eller ovenifra. Så nå går jeg rundt i mannens sko! Han har et par splitter nye Adidas-sko som jeg har flyttet inn i, uheldigvis for han. Jeg prøver å være veldig forsiktig med dem da, men det er de eneste som ikke ser enorme ut på meg, også er de sykt gode å gå i :)

Det er forøvrig ikke helt unormalt at skoene ikke passer som høygravid, mange plages av mye vann i føttene, og skoene kan rett og slett bli for trange.

gravid

Mannens jakker begynte jeg forøvrig å bruker for lenge siden.

6. Vann! Må ha vann – nååå!

Jeg drikker ufattelig mye vann for tiden, og om jeg først blir tørst så må jeg ha vann med én gang! Noen ganger når vi f. eks er ute å kjører og har glemt vann, så må vi stoppe på første og beste sted å kjøpe. Veldig økonomisk når man er hjemme om 15 minutter :p

7. Jeg er blitt TUNG!

Ja nå snakker vi faktisk 20 kg tyngre! Da jeg fant ut av at jeg ble gravid så hadde jeg sett for meg maks 12 kg, jeg skulle hvertfall ikke bli en av de som la på seg ekstremt mye. Da tenkte jeg kanskje først og fremst 30 kg pluss, men 20 kg er fortsatt langt mer enn jeg forventet. Jeg forventet jo heller ikke at jeg knapt skulle klare å trene hele svangerskapet, men selv med 20 kg ekstra føler jeg meg likevel ikke så stor! Altså joda, jeg har en kjempemage frempå her, men jeg føler ikke at jeg har blitt såååå mye større ellers, hvertfall ikke hva jeg ville trodd med 20 kg ekstra på kroppen. Men nå holder det altså, trenger ikke bli større nå ;)

høygravidhøygravid

8. Halsbrann fra helvette

Joda, halsbrann er vanlig, men jeg trodde faktisk jeg slapp unna da jeg ikke har slitt med dette tidligere i svangerskapet. Nå har «anfallene» derimot blitt så ille at jeg må stoppe opp med det jeg driver med til det går over. Får vel ta meg en tur på apoteket, for nå føles det ut som om jeg skal etse opp innvendig. Bare enda glad det ikke er lenge igjen nå!

9. Kosehunden Akka

Akka har oppført seg ganske rart de siste månedene. Hun har vært fryktelig slitsom og nesten litt irriterende; løpt og beffet etter folk og ja, ikke hørt spesielt mye på oss. Men de siste ukene har dette snudd helt, og hun er verdens kosehund. Plutselig kan hun legge seg helt oppå meg og sove der lenge, hvilket hun aldri har gjrot før. Komme og få litt kos, joda, men bare ligge der? Nei, det er hun normalt ikke interessert i. Mye mulig hun merker at noe er på gang nå :)

gravid

10. Magen er i veien

Man forventer jo at magen blir stor, men jeg trodde ikke den skulle være så mye i veien som den er! Rett som det er glemmer jeg at den er der, det er ikke lenge genseren holder seg ren for å si det sånn. Jeg søler på den hele tiden! Enten jeg lager mat, vasker opp, baker eller spiser, det havner alltid noe skit på magen.

Det er også blitt veldig slitsomt å spise, man kommer liksom ikke frem til tallerkenen. Den beste løsningen jeg har funnet til nå er å dele opp maten med kniv (ja, sånn man gjør til barn), også sette meg tilbake i sofaen med tallerkenen på en pute på magen. Man skal jo gjerne ha plass til litt mat og, da er det ikke optimalt å sitte foroverlent, haha.

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Hvilket kjønn?

Ja, hvilket kjønn tror dere jeg får?

Jeg har jo innsett at jeg kanskje har avslørt meg litt med alle syoppskriftene som jeg har lagt ut, haha. Eller?

IMG_3675IMG_3677
Oppskrift på heldress

IMG_3541

IMG_3663Oppskrift på ballongbukse og lue

Og om ikke det er ovebevisende nok, så kanskje 17-mai antrekket er ;)

IMG_4034
Oppskrift på selebukse

Så da kan jeg vel egentlig begynne å skrive han i fremtiden. Jeg har vært så påpasselig på å skrive hen eller «lille», men ser jo at det kanskje ikke er noe poeng lenger, hehe :)

40 uker

Hohoooo, bare tre dager til termin, tenk det! Det er sikkert mange som tror at jeg begynner å bli veldig utålmodig nå? Vel, joda, jeg er definitivt lei av å være gravid, men jeg er likevel mentalt forberedt på å gå langt over. Det å føde er jo i seg selv en styrkeprøve, noe jeg gru-gleder meg til, og jeg kan ikke si om jeg vil at det skal komme før som siden.

Jeg er ihvertfall ikke av de som prøver «alt»for å sette i gang fødselen, for jeg tror at den aller beste fødselen er den man får når kroppen er helt klar. Derfor håper jeg selvsagt også at jeg slipper å gå alt for lenge over og må bli satt igang, men jeg har en feeling av at jeg skal slippe unna det.

høygravidhøygravid

Forrige uke fikk jeg overraskelsesbesøk av jentegjengen med skikkelig babyshower, og da gjetta vi datoer, vekt og lengde, veldig artig. De andre gjetta mellom 15. og 20. mars, men jeg gjetta faktisk 21. mars. Jeg gjetta derimot også lavest fødselsvekt, så er vel heller optimistisk der. Er spent på hvor stor småen faktisk er da, for jeg var ganske stor når jeg kom (3,8 kg på 2 ukers overtid – kanskje ikke såå stor), mens min sambo knapt var 3 kg på termin. Time will show, det er vel størrelsen på huet som er relevant for min del, og ingen av oss er spesielt små i huet, hehe.

høygravidhøygravid

Det jeg har begynt å tenke på er at det kommer til å være skikkelig rart å ikke være gravid lenger. Selv om denne magen bare blir mer og mer i veien, så blir man jo også vant til at den er der. Det hender at jeg glemmer den litt da, som når man skal åle seg forbi ettellerannet, eller her om dagen når jeg skulle prøve å ta en push-up. Jeg husket jo selvsagt at magen var der, men det var en merkelig følelse når den toucha gulvet, som at jeg har mista litt følelsen ytterst på magen ved navlen, haha. Og for de som lurer, nei, jeg klarte ikke en eneste én på tærne, men det tar jeg ikke akkurat som noe stort nederlag ;)

Så da er det bare for meg å fortsette ruginga, ellers har vi alt helt klart. Om noen har tips til aktiviteter jeg kan gjøre nå, så kom med dem :) Har jo blitt litt sying, og det blir nok litt mer av det og da, men er faktisk begynt å bli slitsomt det og. Gubben har Xbox da, og denne har jeg knapt rørt før, så det var på tide å teste. Etter å ha prøvd litt forskjellige spill så falt jeg skikkelig for spillet Max – men det har jeg runna nå, så nå trenger jeg tips til andre morsomme spill :)

Ellers kan jeg jo også nevne at tåen min er MYE bedre! Jeg har allerede vært på et par korte turer, og det utrolig hvor deilig det er å bevege seg litt :)

Oversikt over babybokser i Norge – med bilder av innhold

Da har jeg endelig fått hentet alle babyboksene, og kan dele innholdet i alle boksene med dere. Det er vel et par jeg ikke har her da de ikke er tilgjengelige for øyeblikket, og noen ting har jeg valgt å ikke hente ut da jeg ikke trenger det (men jeg gir deg lenkene likevel altså).

Apotek1:
Denne boksen bestiller du her. Denne kan man hente selv når det er 3 måneder til termin med en kode du får på mail. Nå er det ingen som sjekker hvor langt du er på vei da, så så lenge du har en liten kul på magen så holder nok det :) Du får en kode som du må ta med deg til apoteket. Det mest spennende i denne er nok tåteflasken fra Avent, smokkene (en fra Avent og en fra MAM) og sokkene fra Lindex :) Man får også med et blad fra Foreldre og Barn, men dette abonnerer jeg på allerede, så det ga jeg bort.

IMG_3148

IMG_3149

IMG_3152

IMG_3154

Vitus apotek/Ditt apotek:
Denne boksen bestiller du her. Denne kan man også hente selv når det er 3 måneder til termin. Du får en kode på mail som du må ta med deg til apoteket. Vitus Apotek har akkurat fått en ny boks med nytt innhold. Her er den gamle (som de kanskje har igjen på noen apoteker?). Jeg syns ikke denne var like spennende som pakken fra Apotek1, men definitivt verdt å hente. Man får her også en tåteflaske fra Avent og en smokk fra MAM, men også aniktskrem for menn (dette syns mannen var morro) og tørre engangskluter som jeg har hørt mye godt om.

IMG_3178

IMG_3179

IMG_3180

IMG_3181

Ja, jeg var såpass frekk og hentet den nye og – selvsagt kun for å vise frem til dere lesere ;) Og jeg kan si dere, denne boksen var VELDIG annerledes! Ingenting fra Avent, en litt annerledes smokk fra MAM, en questbar av alle ting, drops fra Läkerol, handlenett, yoghurt-smoothie fra Semper og masse annet smått. Ammeinnleggene fra Medela ble jeg litt nysgjerrige på. De virker langt tykkere enn de jeg har fått fra Avent og Libero, og lekker man mye kan jo det være bra.

IMG_4149

IMG_4153

Rimi:
Denne boksen bestiller du her. Du vil få en hentelapp i posten ca. to uker før termin. Om du er utålmodig så kan du jo sette at termindato er litt før den egentlig er ;) Dette er den største babyboksen og den er virkelig full. Den har ikke tingene fra Avent, men mye annet spennende. Plastboksen fra Natusan liker jeg spesielt godt, først og fremst fordi vi ønsker å unngå overbruk av engangsservietter og heller bruke vanlige kluter. Denne boksen er perfekt oppbevaring av tøykluter som man kan fukte med vann og litt kokosolje. Brukte kluter hiver vi i våtposen sammen med tøybleiene.

En ting jeg likte godt med denne boksen er at den ikke inneholdt en kilo med lapper og papirer som går rett i søpla uansett.

IMG_4070

IMG_4071

IMG_4074

IMG_4076

Libero:
Denne boksen bestiller du her. Du vil få en hentelapp i posten ca. 2 måneder før termin. Denne tar du med til din nærmeste Kiwi-butikk så får du den utlevert der. Den var ikke like full som Rimi-boksen, men helt OK. Kjekt å ha litt engangsbleier i bakhånd selv om vi ønsker å fokusere på tøybleier.

IMG_3458

IMG_3459

IMG_3460

GoBoken:

GoBoken har flere startpakker, men min favoritt må være denne. «Boken om deg» er faktisk så fin at det er denne jeg kommer til å bruke i starten. Jeg har allerede limt inn ultralydbilder og bilder av foreldrene (altså oss). Jeg har skrevet litt og gleder meg til å skrive videre. Bildet under er fra den svenske pakken, om du lurer på det ;)

IMG_3010

Det er ikke noe binding, men du må huske å melde deg av, ellers vil du få tilsendt bøker og fakturaer. Dette er derimot svært enkelt. Når du har fått pakken logger du bare inn på din side (du får en mail med innloggingsdetaljer), og melder deg ut. Det tok meg ca. to minutter :)

MAM smokk:
MAM-smokken får du ved å registrere deg her (funker ikke på mobil). Smokken får man i posten.

IMG_3003

Matskje:
Ved å registrere deg her (funker ikke på mobil) får du en gratis matskje fra Bambino. Skjeen får du i posten.

IMG_3002

Bleiebøtte fra Barnas hus: 
Bleiebøtte får du ved å registrere deg her. Vi trenger enn så lenge ikke bleiebøtte, så jeg har ikke hentet ut bøtta. Bøttta må hentes i en Barnas Hus butikk.

Gratis bleiebøtte fra Bare Barn:
Lenken til Bare Barn bøtta har slutta å fungere. Det er mulig man skal ta det som et hint om at de ikke gir den bort lenger? Lenker fant du ihvertfall tidligere her.

Mammabox:
Denne henter man på Barnas Hus. Når jeg prøvde å bestille denne var den tom, så man må sette seg på liste her.

Tallerken:
Denne har jeg ikke sett før nå, så jeg har ikke fått den enda. Ved å melde seg inn i Nestlés klubb kan man få en søt barnetallerken. Dette gjør du her.

Drynites:
Om jeg har forstått rett så er dette en form for engangs-tisselaken. Man kan ikke bestille disse før barnet er født, om man ikke jukser litt med datoen da. De kan bestilles her.

Codan, gratis forsikring:
Codan har dessverre kuttet ut denne forsikringen, men om de skulle starte igjen så finner du den kanskje her.

39 uker

Ja 39 uker ja, vi kom dit og! Man kommer til et tidspunkt hvor man tror at man ikke kan bli mer gravid. Også blir man like overrasket når det viser seg at det faktisk er mulig. Kroppen har blitt enda større, det har blitt enda trangere i magen, og snart tror jeg det er plass til hverken innvoller eller lunger inni der. Den dumme tåen min har heller ikke blitt noe bedre, så nå er jeg nesten helt sengeliggende og må gå på en helv***es antibiotikakur. Jeg HATER å måtte ta antibiotika, men legen foreslo først å kutte opp tåen! Whaaaat!!! Nei, da tar jeg heller antibiotika!

Også er det litt viktig for meg at jeg får dette under kontroll før neste epoke av livet starter. Jeg må jo kunne gå!

høygravid

Nå tror jeg at det å føde vil være beste medisin da. Det er jo garantert vann i kroppen og en lagt tyngre kropp som er årsaken til det hele, samme som de øvrige plagene jeg har. Men før det skjer så håper jeg antibiotikaen gjør jobben sin og får ned hevelsen. Det er helt utrolig hvor plagsomt en litt hoven tå kan være! Jeg har f. eks sykt lyst til å se den nye filmen Kingsman – den ser SÅÅÅÅ kul ut, men jeg vurderer å bli hjemme på grunn av den himla tåa mi!

høygravidhøygravid

Jaja, det skal ikke være enkelt å være gravid, men så får man også verdens beste premie til slutt, så det er helt klart verdt det. Man kan jo lure på om man orker å gjøre dette en gang til, men det tror jeg faktisk ikke er noe problem. For det første så tror jeg at man lærer ganske mye første gang, så man kan ta visse forbehold og tilpasse visse forventninger til neste gang. For det andre tror jeg at fryktelig mye blir glemt med en gang lille er ute :)

Nå er det bare å glede seg, innen kort tid har vi gått fra tre til fire (ja, Akka er selvsagt regnet som en del av familien), og jeg kan nesten ikke vente :)