Sommerutfordringen dag 15 + en enorm utfordring fra Helly Hansen

Whoop-whoop! 15 dager inn i sommerutfordringen, og på tide med en oppdatering! Som forventet så har det ikke gått like raskt nå som helt i starten. Men det har heldigvis roet seg ned for begge to, så vi ligger fortsatt fryktelig likt! Jeg skal deriomot ta noen grep fremover, og utfallet av disse håper jeg gjør at jeg vinner hele skiten :) Ikke bare skal jeg vinne sommerutfordringen, men jeg skal trene meg opp til å løpe Nordmarkstravern!!

treningsblogg

Det er akkurat slik jeg føler når det gjelder å løpe Nordmarkstravern, kanskje mest som nederste bilde til høyre. Jeg er litt likegyldig akkurat nå tror jeg, jeg vet faktisk om det er benektelse, eller om jeg faktisk tenker «jaja, det går sikkert bra», noe som ikke hadde vært så uvanlig. Noen kaller meg naiv, jeg kaller meg optimistisk :)

Jeg løp halvtravern i fjor, og var fast bestemt på at det skulle jeg ikke gjøre igjen, om ikke det ble på impuls. Nå gikk det jo egentlig ikke så bra å gjøre dette på impuls da, jeg ble syk i over en måned etter å ha løpt i fjor, og siden jeg skal løpe dobbelt så langt i år så kan det være lurt å prøve en annen metode. Trene for eksempel.

nordmarkstravernnordmarkstravern
Fra Halvtravern 2013

Dette er derimot også en utfordring, fra ingen ringere enn Helly Hansen. Jeg og en koselig gjeng andre bloggere skal være med i The Dare – hvor målet er å løpe Nordmarkstravern 06. september. Om 4 måneder. FIRE måneder. Og nå løper jeg knapt 5 kilometer :p For dere som ikke vet hvor lang Nordmarkstravern er så kan jeg fortelle deg at dette løpet er TRETTI kilometer langt, ja dere hørte riktig, 3 mil!

Det positive denne gangen er at jeg har min helt egne løpetrener som skal følge meg hele veien frem. Det tror jeg blir nøkkelen for å få dette til i år. Når jeg driver med løpetrening på egenhånd så har jeg en tendens til å bli litt ivrig og løper på meg både skader og sykdom, og det er jo ikke helt gunstig når man skal løpe 30 km gjennom skogen. Jeg skal forhåpentligvis møte PTen denne uken for å få et tilpasset opplegg. Da skal jeg også få masse kult Helly Hansen stæsj som jeg kan løpe rundt i, jej :) Vi var og prøvde størrelser i forrige uke, og jeg må si at jeg bare elsker de nye fargene i korall!

treningsbloggSkoprøving, digger de rosa terrengskoene!!

Så, tilbake til sommerutfordringen! Her er tallene for dag 15. Som sagt, ikke så mye endring, men det vil jo alltid gå litt opp og ned :)

Start: 66,9
Dag 5: 65,6
Dag 10: 64,6
Dag 15: 65,3
Mål: 62,8
Ned: 1,6
Igjen: 2,5

Selv om jeg har gått opp på dag 15 i forhold til dag 10 så er jeg ikke så veldig bekymret. Det er et par andre faktorer som spiller inn, både hvilken tid i måned det er og hvordan disse dagene ligger i forhold til helgen. Jeg har også vært nede i 64,3 i mellom disse dagene, så at jeg plutselig har gått opp er nok ikke så sannsynlig. Men vet dere, jeg kan spekulere i evigheter, det beste er å vente å se til dag 20 – om jeg fortsatt ligger på stedet hvil er det på tide å gjøre noen endringer, men det skal jeg jo allerede ;)

Whopwhop! Lykke til med DIN sommerutfordring!!






Jeg har løpt Halvtravern!!

Altså helt seriøst, i går løp jeg altså halvtravern, en 15 km variant av Nordmarkstravern (30 km). Helt crazy med tanke på at jeg nesten ikke har løpt noen ting i år; av det jeg kan huske så løp jeg 8 km på flat asfalt for en måneds tid siden, og før det løp jeg vel 5 km på asfalt med Akka en gang tidlig i sommer. Ut over det tror jeg ikke jeg har løpt noe som helst!

nordmarkstravern
Oppkarbing dagen før. Vi har faktisk ikke bestilt kikkelig pizza på mange år! Og vet dere, den var faktisk ikke sååå god…

Det hele startet med at kjæresten fikk en kvist i øyet for noen dager siden, og det ble spørsmål om han måtte trekke seg. Da dukket en crazy tanke opp; hva om jeg overtar nummerlappen hans? Haha, hva om JEG løper?? Det ble med tanken den dagen til jeg valgte å lufte den dagen etterpå. Kjæresten syns det var en kjempegod idé at jeg også skulle løpe, men da i tillegg til han, for øyet var mye bedre. Etter litt grubling så meldte jeg meg bare på, hva var det verste som kunne skje? Jeg hadde null forventninger til hverken tid eller fart, mitt eneste mål var å gjennomføre. Som ekstra motivasjon hadde jeg og kjæresten lagt noen veddemål på bordet; om han ikke fullførte ville han ikke kunne spise noen form for nøtter i 2 uker, og for meg gjaldt det samme bare med alt som smakte av sjokolade. Altså var jeg ganske motivert for å si det sånn :)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Snart går starten, her venter vi på bussen til Skar

Det diggeste med å melde seg på dagen før var nok at jeg ikke rakk å bli nervøs, for det kan jeg bli før slike konkurranser; jeg har faktisk blitt så nervøs at jeg har prestert langt dårligere! Fremme på startstreken ved Skar plasserte jeg meg ganske langt bak i feltet. Det er ikke spesielt motiverende å bli løpt forbi av hundretalls mennesker, så jeg satset heller på å kunne løpe forbi noen selv :) Jeg varma ikke opp noe særlig på forhånd heller (hvorfor løpe lenger enn jeg må liksom..), og det ble heller ikke noe problem, for farten de første ti minuttene var veldig rolig på grunn av at det var så mye folk. En ganske passelig fart for meg syns nå jeg :) Når vi kom til den første stien derimot syns jeg det gikk veldig sakte. Det ble mye kø og venting, og jeg ble ganske fort lei av jenter som trippet forsiktig over myr og stein, så jeg prøvde å presse meg forbi, men det var ikke lett. Her kjente jeg meg virkelig i mitt rette element, jeg ga blanke f… i å bli våt eller sølete, jeg kjente at beina var sterke, så uansett hvordan jeg landet så klarte jeg å korrigere, jeg følte at jeg spratt som en fjellrev fra stein til stein med lange steg og ja, det føltes rett og slett skikkelig bra! Bare synd jeg ikke fikk utnyttet dette spesielt mye da det som regel var helt umulig å komme forbi folk.

Og når vi kom ut på veien igjen ble jeg jo løpt forbi av disse spreke damene, så før neste sti var jeg like langt. Det var definitivt veldig mange som var flinkere til å løpe her enn meg, men de hadde feil sko for å løpe på sti, og alt for lite «guts» om du spør meg.

Jaja, etter ca 5-6 kilometer med oppover begynte det å flate ut. Det beste partiet på hele løypa var en lang nedoverbakke med masse store steiner, jeg må ha sett ut som en kråke ned her, men det var sykt kult å bare gi alt og kjenne at beina taklet det ulendte terrenget bra! Grit plyo/strength og bootcampen har nok gjort sitt ja :) Siste stykket gikk på en enkel skogsvei, og her var nok ikke tempoet spesielt høyt lenger. Det var jo ganske vondt for kroppen å plutselig skulle løpe så langt, også hadde jeg ingen anelse om hvor langt det var igjen. Så dere kan tro jeg ble forbauset når jeg så at det plutselig bare var 3 km igjen! Jeg økte farten, men var ganske sur i beina. Jeg kikka på klokken min og så at jeg da hadde løpt i 1 time og ca 28 minutter, og etter litt kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg ville prøve å løpe på 1 t og 50 minutter (og da kan jeg jo nevne at jeg litt uti løpet håpet på å klare det på ca 2 timer). Løpet gikk forbi Sognsvann og videre nedover (jeg hadde faktisk ingen anelse om hvor løypa sluttet), og når det sto 1 km på bakken satte jeg opp tempoet enda litt til.

De siste hundre meterne ble jeg løpt forbi av en ung jente. Jeg hadde også en eldre dame ca 20 meter forran meg, og hadde som mål at henne skulle jeg ta. Når det var ca 100 meter igjen satte jeg opp farten skikkelig og kom på sidelinjen til den eldre damen. Og hun responderte! Vi beina alt vi hadde begge to, og løp faktisk forbi den unge jenta (som skrek NEEEI), så tok jeg begge i den siste kurven og kom først over målstreken. SEIER!! Haha!! Skikkelig adrenalin altså! Jeg bryr meg ikke så my om at jeg kom på 79. plass av 99 i min klasse (for helt seriøst, hvor mange som ikke trener løping melder seg på dette her?), men spurtseieren var ubeskrivelig  :) Den eldre damen lurte i ettertid på hvor gammel jeg var – 29 sa jeg. Hun fortalte meg da at hun var 50. Jeg ble ikke så veldig overrasket over at en 50-åring løp fort, for jeg tror det er fryktelig mange 50-åringer som løper ifra «ungdommer» som meg, og spesielt på lange distanser, men likevel håper jeg på å kunne gjøre det samme når jeg er 50 selv :)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Seee, jeg vant gull!! En banan har aldri smakt så godt ;)

Jeg må si tusen takk for en fantastisk opplevelse og bra vær, så får vi nå se om jeg blir med neste år og. Jeg kommer nok ikke til å trene noe mer løping av den grunn, og hvertfall ikke melde meg på lang tid i forveien, så det får isåfall bli på impuls igjen ;)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Sjekk så fin t-sjorte vi fikk! Denne skal jeg ha på meg masse fremover, hihi

På turen løp jeg med en tynn t-skjorte, shorts, CEP-kompressjonssokker (lifesaver!), terrengjoggesko fra Mizuno (sinnsykt bra på sti), en avklipt buff på hodet (blir fort så kald på ørene), musikk og en liten sekk med camelback. Sekken var litt i varmeste laget, og det var mange drikkestasjoner på veien, så jeg hadde nok klart meg uten.

nordmarkstravern
Takk for støtten CEP :)

Har du løpt noen løp noengang?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...