Uke 41

Frøken overtid er fortsatt gravid, jada, og ikke uventet heller. Min mor gikk over 2 uker, og selv om jeg har hatt en hel del plager oppgjennommer jeg fortsatt glad for at han ikke har kommet for tidlig. Én uke over er jo faktisk ingenting når man har gått med denne gutten i magen i ni måneder.

IMG_4236IMG_4241

Jeg syns det er mange som er unødvendig utålmodige på dette tidspunktet og gjør ALT for å komme i gang. Jeg har vært utålmodig oppgjennom altså, og det er mulig at jeg føler meg litt bedre nå og at dette i seg selv gjør det litt enklere, men jeg er aller mest glad for at gutten har blitt inne hele veien – det er jo best for han!

Mange starter med akupunktur og stripping allerede før termin. Om man ikke har noen mer alvorlige fysiske plager som diabetes osv. så forstår jeg rett og slett ikke det. Jeg ville vært livredd for å få masse maserier som ikke fører noe sted. Man blir bare skitsliten og er det noe man trenger under en fødsel så er det energi. For noen fungerer det sikkert kjempebra, men jeg vil heller at kroppen skal få bestemme selv når den er klar.

IMG_4254

Nå håper jeg bare at jeg slipper å bli satt igang, så han kan gjerne komme av seg sjæl nå. Mest av alt vil jeg ha en naturlig fødsel, og da mener jeg ikke at jeg ikke skal ha noen smertelindring eller noe under selve fødselen, men jeg vil gjerne at den kommer igang på egenhånd. Og nei, jeg skrubber ikke gulv eller vasker vinduer; den myten avkreftet jordmødrene på sykehuset – det beste er å slappe av og kose seg. Kroppskontakt er også bra. Hormonet som setter igang fødselen er nemlig oksytocin, det motsatte av adrenalin, og det stimuleres av de tingene jeg har nevnt over her. Så masse kos – det liker vi :)

IMG_4251IMG_4255

Forhåpentligvis er dette de siste gravidbildene dere ser av meg. Vi måtte ha en liten photoshoot mens vi fortsatt hadde sjansen, alltid morro å se i etterkant :)


10 ting jeg ikke var forberedt på som høygravid

1. At det går ann å bli MER gravid

Man kommer til et punkt hvor man tror at det ikke er mulig å bli mer gravid. Likevel blir man overrasket når det viser seg at, jo, det gjør det! Magen ble vist litt større i dag og!

gravidgravid

2. Det er slitsom å snakke

Å ha besøk er kjempekoselig! Men uansett hvem jeg har besøk av, så blir jeg sykt sliten, og jeg tror det blant annet er på grunn av all snakkinga. Desto mer jeg snakker, desto mer andpusten blir jeg, og til slutt så må jeg begynne å ta pauser i setningene mine for så å hive etter pusten. Man er jo ikke akkurat supersosial som høygravid, og da skal man vel ta igjen alt det tapte på kort tid – blir mye prating av sånt!

3. Jeg sikler

Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har begynt å sikle! Jeg trodde det bare var meg, men det viser seg faktisk at jeg ikke er alene om dette. Det er spesielt når jeg skal sovne på kvelden eller om jeg sover på dagen det er værst. Har aldri hatt sikleproblem før, så satser på at det går over etter fødsel.

4. Sean Banan

Jeg har klart å komme unna den velkjente gravid-vugginga, men jeg har oppdaget noe annet. Det er blitt ganske så ubehagelig å gå i nedoverbakker, og det er fordi jeg føler meg litt som en motsatt banan når jeg går! Det er nesten så jeg ikke helt ser hvor jeg setter føttene hen, også blir vektfordelinga oppover i kroppen veldig merkelig og jeg får mye press på korsryggen. Oppoverbakker syns jeg derimot er helt innafor, da føler jeg meg jo nesten like normal som på langrennski :) Staver er ihvertfall et must nå for tia, og har gjort mye for å avlaste bekken og rygg.

5. Jeg går i mannens sko

Dette er jo først og fremst på grunn av den dumme tåa mi da. Den er heldigvis langt bedre, men det er fortsatt ubehagelig at noe klemmer på den, enten forfra eller ovenifra. Så nå går jeg rundt i mannens sko! Han har et par splitter nye Adidas-sko som jeg har flyttet inn i, uheldigvis for han. Jeg prøver å være veldig forsiktig med dem da, men det er de eneste som ikke ser enorme ut på meg, også er de sykt gode å gå i :)

Det er forøvrig ikke helt unormalt at skoene ikke passer som høygravid, mange plages av mye vann i føttene, og skoene kan rett og slett bli for trange.

gravid

Mannens jakker begynte jeg forøvrig å bruker for lenge siden.

6. Vann! Må ha vann – nååå!

Jeg drikker ufattelig mye vann for tiden, og om jeg først blir tørst så må jeg ha vann med én gang! Noen ganger når vi f. eks er ute å kjører og har glemt vann, så må vi stoppe på første og beste sted å kjøpe. Veldig økonomisk når man er hjemme om 15 minutter :p

7. Jeg er blitt TUNG!

Ja nå snakker vi faktisk 20 kg tyngre! Da jeg fant ut av at jeg ble gravid så hadde jeg sett for meg maks 12 kg, jeg skulle hvertfall ikke bli en av de som la på seg ekstremt mye. Da tenkte jeg kanskje først og fremst 30 kg pluss, men 20 kg er fortsatt langt mer enn jeg forventet. Jeg forventet jo heller ikke at jeg knapt skulle klare å trene hele svangerskapet, men selv med 20 kg ekstra føler jeg meg likevel ikke så stor! Altså joda, jeg har en kjempemage frempå her, men jeg føler ikke at jeg har blitt såååå mye større ellers, hvertfall ikke hva jeg ville trodd med 20 kg ekstra på kroppen. Men nå holder det altså, trenger ikke bli større nå ;)

høygravidhøygravid

8. Halsbrann fra helvette

Joda, halsbrann er vanlig, men jeg trodde faktisk jeg slapp unna da jeg ikke har slitt med dette tidligere i svangerskapet. Nå har «anfallene» derimot blitt så ille at jeg må stoppe opp med det jeg driver med til det går over. Får vel ta meg en tur på apoteket, for nå føles det ut som om jeg skal etse opp innvendig. Bare enda glad det ikke er lenge igjen nå!

9. Kosehunden Akka

Akka har oppført seg ganske rart de siste månedene. Hun har vært fryktelig slitsom og nesten litt irriterende; løpt og beffet etter folk og ja, ikke hørt spesielt mye på oss. Men de siste ukene har dette snudd helt, og hun er verdens kosehund. Plutselig kan hun legge seg helt oppå meg og sove der lenge, hvilket hun aldri har gjrot før. Komme og få litt kos, joda, men bare ligge der? Nei, det er hun normalt ikke interessert i. Mye mulig hun merker at noe er på gang nå :)

gravid

10. Magen er i veien

Man forventer jo at magen blir stor, men jeg trodde ikke den skulle være så mye i veien som den er! Rett som det er glemmer jeg at den er der, det er ikke lenge genseren holder seg ren for å si det sånn. Jeg søler på den hele tiden! Enten jeg lager mat, vasker opp, baker eller spiser, det havner alltid noe skit på magen.

Det er også blitt veldig slitsomt å spise, man kommer liksom ikke frem til tallerkenen. Den beste løsningen jeg har funnet til nå er å dele opp maten med kniv (ja, sånn man gjør til barn), også sette meg tilbake i sofaen med tallerkenen på en pute på magen. Man skal jo gjerne ha plass til litt mat og, da er det ikke optimalt å sitte foroverlent, haha.

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Test av Chicco Lite Way paraplyvogn

Sponset

Da er reisevogna i boks! Vi har nemlig fått æren av å prøve testvinneren Chicco Lite Way paraplyvogn. Nå får jeg jo ikke testet den med barn i helt enda; småen må nok bli både født og litt større før vi kan bruke denne, men brukervennligheten og førsteinntrykket kan jeg ihvertfall skrive litt om.

Jeg har hele tiden tenkt å gå til anskaffelse av en slik, om ikke helt enda. Denne vogna er perfekt til ferier da den tar langt mindre plass en den andre vogna vår + når lille blir litt eldre og det rett og slett ikke er nødvendig med den store vogna lenger. Dere som har barn fra før vil kanskje dele deres erfaring med bruk av paraplyvogner?

Vogna kommer nesten ferdig montert. Det eneste man trenger å gjøre er å klikke på plass hjulene og skjermen. Hjulene kan være vendbare eller låses i en fast posisjon som gjør vogna litt mer stabil i ulendt terreng.

IMG_4166
Steg 1: Ta vogna ut av bilen

IMG_4170IMG_4172
Steg 2: Åpne klemen på høyre side av vogna

IMG_4174IMG_4175
Steg 3: Tråkk ned spaken på baksiden

IMG_4176IMG_4178
Steg 4: Brett ut skjermen

Så, førsteinntrykket? Veldig enkel å bruke, rask å få opp og ned selv for en svært gravid frøken, og virker veldig solid. Ironisk nok syns jeg ikke bruksanvisningen var like god, men den klarer du deg nok uansett uten. Det jeg sleit mest med var hvilken vei skjermen skulle være i forhold til glidelåsen, og jeg tror jeg satte den på rett vei.

Ryggen kan enkelt senkes og heves ved hjelp av en spak i ryggen. Her kommer også det første negative til syne; når ryggen er helt nede så får man ikke tilgang til handlekurven i bånn, og det kan jo være litt upraktisk – spesielt om man skal bruke dette som en shoppingvogn.

IMG_4185

Praktisk er det derimot at man kan regulere ryggen såpass mye, fint for soving og slikt tenker jeg :)

IMG_4184

IMG_4179IMG_4182
Fleecen min er forøvrig sponset av Stormberg, og er et av de få plaggene jeg får på meg nå (som er mine egne). Du finner den her.

Å ta den sammen var like enkelt som å slå den opp. jeg trengte faktisk ikke noen bruksanvisning til dette heller. Man napper i spaken på høyre side av vogna, og dytter den frem.

IMG_4187IMG_4189

Det kan være fordelaktig å brette sammen skjermen før man slår den sammen da, det glemte jeg.

IMG_4191IMG_4193

Også inn igjen i bilen :) Det er ikke noe håndtak på denne, men jeg syns faktisk ikke det var noe problem å fine steder å bære den i uansett.

IMG_4167

Vogna får du nå på tilbud hos lekmer til 1095 kr (satt ned fra 1595,-).

Har du erfaring med paraplyvogn? I hvilke situasjoner bruker du den, og fra hvilken alder syns du den er fin å bruke?

40 uker

Hohoooo, bare tre dager til termin, tenk det! Det er sikkert mange som tror at jeg begynner å bli veldig utålmodig nå? Vel, joda, jeg er definitivt lei av å være gravid, men jeg er likevel mentalt forberedt på å gå langt over. Det å føde er jo i seg selv en styrkeprøve, noe jeg gru-gleder meg til, og jeg kan ikke si om jeg vil at det skal komme før som siden.

Jeg er ihvertfall ikke av de som prøver «alt»for å sette i gang fødselen, for jeg tror at den aller beste fødselen er den man får når kroppen er helt klar. Derfor håper jeg selvsagt også at jeg slipper å gå alt for lenge over og må bli satt igang, men jeg har en feeling av at jeg skal slippe unna det.

høygravidhøygravid

Forrige uke fikk jeg overraskelsesbesøk av jentegjengen med skikkelig babyshower, og da gjetta vi datoer, vekt og lengde, veldig artig. De andre gjetta mellom 15. og 20. mars, men jeg gjetta faktisk 21. mars. Jeg gjetta derimot også lavest fødselsvekt, så er vel heller optimistisk der. Er spent på hvor stor småen faktisk er da, for jeg var ganske stor når jeg kom (3,8 kg på 2 ukers overtid – kanskje ikke såå stor), mens min sambo knapt var 3 kg på termin. Time will show, det er vel størrelsen på huet som er relevant for min del, og ingen av oss er spesielt små i huet, hehe.

høygravidhøygravid

Det jeg har begynt å tenke på er at det kommer til å være skikkelig rart å ikke være gravid lenger. Selv om denne magen bare blir mer og mer i veien, så blir man jo også vant til at den er der. Det hender at jeg glemmer den litt da, som når man skal åle seg forbi ettellerannet, eller her om dagen når jeg skulle prøve å ta en push-up. Jeg husket jo selvsagt at magen var der, men det var en merkelig følelse når den toucha gulvet, som at jeg har mista litt følelsen ytterst på magen ved navlen, haha. Og for de som lurer, nei, jeg klarte ikke en eneste én på tærne, men det tar jeg ikke akkurat som noe stort nederlag ;)

Så da er det bare for meg å fortsette ruginga, ellers har vi alt helt klart. Om noen har tips til aktiviteter jeg kan gjøre nå, så kom med dem :) Har jo blitt litt sying, og det blir nok litt mer av det og da, men er faktisk begynt å bli slitsomt det og. Gubben har Xbox da, og denne har jeg knapt rørt før, så det var på tide å teste. Etter å ha prøvd litt forskjellige spill så falt jeg skikkelig for spillet Max – men det har jeg runna nå, så nå trenger jeg tips til andre morsomme spill :)

Ellers kan jeg jo også nevne at tåen min er MYE bedre! Jeg har allerede vært på et par korte turer, og det utrolig hvor deilig det er å bevege seg litt :)

39 uker

Ja 39 uker ja, vi kom dit og! Man kommer til et tidspunkt hvor man tror at man ikke kan bli mer gravid. Også blir man like overrasket når det viser seg at det faktisk er mulig. Kroppen har blitt enda større, det har blitt enda trangere i magen, og snart tror jeg det er plass til hverken innvoller eller lunger inni der. Den dumme tåen min har heller ikke blitt noe bedre, så nå er jeg nesten helt sengeliggende og må gå på en helv***es antibiotikakur. Jeg HATER å måtte ta antibiotika, men legen foreslo først å kutte opp tåen! Whaaaat!!! Nei, da tar jeg heller antibiotika!

Også er det litt viktig for meg at jeg får dette under kontroll før neste epoke av livet starter. Jeg må jo kunne gå!

høygravid

Nå tror jeg at det å føde vil være beste medisin da. Det er jo garantert vann i kroppen og en lagt tyngre kropp som er årsaken til det hele, samme som de øvrige plagene jeg har. Men før det skjer så håper jeg antibiotikaen gjør jobben sin og får ned hevelsen. Det er helt utrolig hvor plagsomt en litt hoven tå kan være! Jeg har f. eks sykt lyst til å se den nye filmen Kingsman – den ser SÅÅÅÅ kul ut, men jeg vurderer å bli hjemme på grunn av den himla tåa mi!

høygravidhøygravid

Jaja, det skal ikke være enkelt å være gravid, men så får man også verdens beste premie til slutt, så det er helt klart verdt det. Man kan jo lure på om man orker å gjøre dette en gang til, men det tror jeg faktisk ikke er noe problem. For det første så tror jeg at man lærer ganske mye første gang, så man kan ta visse forbehold og tilpasse visse forventninger til neste gang. For det andre tror jeg at fryktelig mye blir glemt med en gang lille er ute :)

Nå er det bare å glede seg, innen kort tid har vi gått fra tre til fire (ja, Akka er selvsagt regnet som en del av familien), og jeg kan nesten ikke vente :)

Siste skitur?

Ja nå blir det ikke mange flere skiturer kjenner jeg. Selv om skigåing har vært av favorittaktivitetene til nå, så merker jeg at bakglatte ski og isete spor ikke er for meg. Det går bra så lenge det er trikkeskinner, men når det blir litt ulendte forhold så er det ikke noe særlig å være meg. Sist tur var preget av humpete, ujevne spor, bakglatte ski med alt for mye smøring som nøkka når jeg sklei fremover, og generelt litt dårligere form. Jeg kjente jeg var utslitt bare av kjøreturen på de humpete veiene opp, så det lovet kanskje ikke så godt. Men man må jo prøve!

langrenn høygravidlangrenn høygravid

Det gikk opp for meg ganske raskt at Myggheim kom til å bli et for stort mål for meg denne dagen. Det er akkurat 2,1 km til Myggheim, ikke fryktelig langt altså. Etter den første (og egentlig eneste utfordrende) oppoverbakken, så kjente jeg at dette ikke kom til å gå. Kroppen var ikke enig, hvert skritt var ubehagelig, og selv om det stakk langt inn i sjelen innså jeg at nå måtte jeg snu. Jeg syns det er så fantastisk deilig å være ute å bevege seg, hvertfall nå som er bruker så mange timer i sofaen, så det var ikke noe morro å måtte snu altså. Men jeg fikk jo være stolt av at jeg ihvertfall kom meg ut, og 1,5 km er fortsatt langt mer enn 0 km, selv om det ikke ble 4,2 km som var planlagt. Man skal vist ikke planlege for mye i slutten av svangerskapet har jeg hørt :p

Du tenker sikkert at det er tåpelig av meg å bli lei meg for at jeg må snu på skitur, men jeg har faktisk ikke trent skikkelig siden juli, og dette er en av de få aktivitetene jeg for tiden har klart å holde på med. Dette og bassengtrening for gravide (som jeg forøvrig anbefaler ALLE kommende mødre). Når jeg risikerer å «miste» denne aktiviteten og, så blir jeg litt lei meg. Jeg har vært i skikkelig dårlig form, lenge, og på ski har jeg plutselig følt meg normal igjen, hvilket i seg selv er veldig befriende.

langrenn høygravidlangrenn høygravid

Men siste tur håper jeg ikke det blir (om ikke jeg plutselig skulle føde riktig nok). Jeg får rett og slett håpe på litt bedre forhold, så skal det nok bli en tur til, minst! I mellomtiden har jeg fortsatt å bruke staver når jeg går, og det avlaster utrolig mye mer enn forventet. At jeg ikke har prøvd det før? Stavene og jeg har virkelig blitt bestevenner, og jeg ser for meg at disse vil bli brukt i fremtiden og, med lille knyttet til magen :)

Pensjonist-kittet er på

Ja, når sambo er borte et døgn, og moren min er bortreist, da må jeg gå turene med Akka selv! Gåing er ikke akkurat min favorittaktivitet for tiden, og selv om jeg har vært med sambo på en del kveldsturer så må jeg ta det ekstremt rolig. Jeg var derfor litt spent på hvordan jeg skulle gjøre det denne dagen. Ikke går jeg fort, og jeg så for meg at Akka skulle forsøke å dra meg over ende gang på gang.

gravidblogg

Men riktig utstyr reddet dagen! Her har jeg på meg hoftebelte (som vi pleier å bruke på langrenn), strikk-bånd fra Non-Stop, superduper-brodder fra Snowline (disse) og gå-staver – pensjonistkittet som min samboer så pent kalte det (takk for den). Jeg følte meg faktisk ganske fin jeg da, og følte meg ihvertfall langt tryggere. Stavene var utrolig kjekke å ha, og det skal nok mye til å velte noen med de broddene her :)

gravidblogg

gravidblogg

Hoftebeltet og strikken gjorde det langt enklere for meg. Akka kunne fint skyte ut til sidene uten at det påvirket balansen i alt for stor grad, og det ga meg mulighet til å fokusere all oppmerksomhet på stavene.

Sambo skal få igjen superduper-broddene når han kommer hjem, men stavene skal jeg definitivt fortsette å bruke – det var helt gull å gå med! Jeg har noen brodder fra Nordic Grip. De fungerer helt greit til småbruk, men samboern har gått istykker et par i uka (har vel kjøpt tre par bare i vinter), da er disse i metall gull :)

Bruker du brodder når du er ute å går nå?

37 uker

Nå er det under én måned igjen til termin, og på fredag har jeg min siste arbeidsdag på veeeldig lenge. Det er rart, for jeg føler at tiden går fryktelig sakte. Samtidig har de siste ukene gått fryktelig fort når jeg tenker tilbake. Jeg orker liksom ikke gjøre så mye, og da blir ukene ganske innholdsløse. Joda, jeg syr litt, baker litt og har gått en og annen tur, men i forhold til normalen så er det ikke slik at dagene skiller seg ut. Poff, så var den uka gått liksom!

høygravid blogghøygravid blogg

Men jeg kejnner meg klar nå. Jeg føler at det har vært en del forandringer i kroppen i det siste. Magen begynner å bli veeeldig stor, plutselig kan jeg bli superkvalm, også har jeg sannsynligvis fått noe som heter carpal tunnel syndrom i høyrehånden. Dette er en nerve som kommer i klem som påvirker tommel, pekefinger og langefinger. Det er ikke noe farlig, og er veldig vanlig når man er gravid, men det er skikkelig ubehagelig. Jeg kan fint bruke hånda, men det gjør vondt å knyte den, spesielt på natta og på morgenen. Noen ganger mister jeg litt følelsen i fingrene og, men det er heldigvis bare midlertidig. Det er ikke så mye å gjøre med, eneste medisin er å føde, og enn så lenge så er det ikke mer plagsomt enn at jeg fint skal klare å holde ut. Det er uansett ikke lenge igjen nå, og jeg har hørt at det kan være langt mer plagsomt enn det jeg opplever.

Det ironiske er at jeg har litt samme følelse i den ene storetåa, haha. Men det er vel sånn det er når man hovner opp litt å begynner å samle vann i kroppen. Jeg har vært ganske heldig med tanke på vann, og føler ikke at jeg har så mye av det i kroppen, men litt blir det jo.

høygravid blogghøygravid blogg

Nå gleder jeg meg til at neste fase begynner. Jeg begynner å bli oppriktig lei av å være gravid, og kjenner at jeg er klar for at familien skal bli større. Jeg har til og med drømt om lille, og det var bare helt fantastisk :) Nå er jo lille ferdig utviklet og, så da er det jo bare å komme da!

De to største utfordringene med å gå på ski som høygravid

Få på seg skoene:

gravidblogg

Og få av og på skiene:

gravidblogg

Jeg hadde gitt en del for automatiske bindinger nå :p Normalt sverger jeg til manuelle da de er langt mer solide og pålitelige, men det å bøye seg ned for å åpne å lukke bindingen kunne jeg vært foruten altså. Normalt hjelper samboern meg, men når jeg må gjøre det selv så blir det noen kreative løsninger når jeg prøver å løfte beinet så jeg blir møtt på halvveien – med varierende suksess.

Ellers går det jo greit da. Jeg har ihvertfall fortsatt klær som passer, selv om jeg har måttet ty til samboerens klær når det kommer til dun. For noen år siden, når jeg var turleder for en DNT tur, så fikk jeg en ny jakke (hadde da bare den lilla fleecen fra før). De hadde bare strl L igjen, og denne var jo alt for stor, men nå er jeg veldig glad for at jeg hadde denne i skapet :)

Buksene mine sponset Stormberg for en stund sia, de finner du her. Veldig glad i disse nå, strechy og fine, og bruker de MYE :)

gravidblogggravidblogg

Veldig stolt da, jeg klarte faktisk å knyte på meg skoene helt selv. Samboern hjalp har hjulpet meg før, men langrennssko skal liksom være akkurat passelig stramme, og det er litt vanskelig å få til når en annen gjør det. Glidelåsene derimot, de fikk han hjelpe meg med :)

Er jo greit at han får øve litt på å knyte sko da, blir jo mer av det i fremtiden ;)

Ut på tur – aldri sur

Jeg syns det er ganske utrolig. Å gå på beina er for tiden et helvette, men å gå på ski? Det går helt fint! Eller, helt fint er vel kanskje å ta i, jeg må ta det veldig med ro, og jeg må holde meg til veldig korte turer. I forrige uke tøyde jeg kanskje strikken litt – gikk nesten 6 km. Normalt har jeg snudd ved Myggheim, men ting føltes så bra, så vi fortsatte en liten bit til mot Sandungen. Veien tilbake føltes plutselig ganske lang, så jeg får nok holde meg til 4 km turer i fremtiden.

høygravid treninghøygravid trening

Så hvorfor funker det så bra med ski? Jeg tror det er av to grunner. For det første så bruker jeg armene ekstremt mye. Staking går veldig greit og avlaster utrolig mye. For det andre så blir det ikke den «ristinga» som jeg får når jeg går. Jeg merker det samme når jeg kjører bil; det er fryktelig ubehagelig om veien er humpete! På ski så kan jeg mer eller mindre bare vugge fra side til side og stake. Det værste er vel om det blir litt bakglatt, men det er også en av grunnene til at jeg går veldig forsiktig.

høygravid treninghøygravid trening

Målet mitt nå er å ihvertfall få gått én tur som høygravid. Disse bildene ble tatt i helgen, og det var jo like før :) Jeg må si det er ufattelig deilig å føle seg litt normal, og ikke minst få beveget seg! Bare å gå til bilen kan jo være like utfordrende som å løpe marathon for tia, så ja, ikke spesielt artig :p Så enn så lenge er det to aktiviteter kroppen min ser ut til å akseptere; dette, altså skigåing, og gravidgymnastikk i vann – og det er jo ikke værst bare det! Nå er det drøyt en måned igjen, og jeg skal da holde ut :) Litt frustrerende kan det være til tider, men belønningen er jo stor ;)

Har du noen gode aktivitetstips til en sliten gravid frøken?