Sminkeflopp

Jeg  kom over disse gamle bildene og holdt på å få sjokk når jeg så det øverste her. Hva tenkte jeg med? Jeg syns det er artig å sminke seg, men jeg kan trygt si at jeg ikke alltid har fått et bra resultat. Noen ganger må det også gå litt tid før man innser hvor ille det faktisk var…

Bildet under er fra desember 2012 fra dette innlegget, og jeg lurer virkelig hva jeg tenkte på når jeg trodde jeg så fin ut på dette bildet. Alt for lys lipgloss og alt for mye «metallic» til min hud spør du meg. Jeg ser jo hoven ut i ansiktet?

iherb

Det eneste jeg er glad for er at dette bildet ble tatt i forbindelse med at jeg testet ut ny sminke, det var altså ikke slik jeg normalt sminket meg på den tiden, puh…

Dette bildet er fra mai i fjor hentet fra dette innlegget, og jeg må si at her er jeg skikkelig fornøyd med sminken. Mye dusere og litt mørkere rundt øynene. Leppestiften er lys, men ihvertfall matt og ikke metallic, og det tror jeg gavner meg :) Jeg liker også de mørke øyenbrynene, som er en konsekvens av min periode med mørkt hår, så det skal jeg nok fortsette med.

ingridsblogg

Haha, jeg er ihvertfall glad for at man lærer litt med alderen. Når det kommer til sminke så har jeg enda mye å lære, også forandrer jo smaken seg da. Nå prøver jeg å finne den ultimate looken med minst mulig arbeid. Et knep er å farge både bryn og vipper permanent, men jeg har veldig lite hår i øyenbrynene mine, så blyanten må frem uansett.

Har du gjort noen skikkelige sminketabber tidligere? Syns du det er lett å sminke seg?


Trygge lille Norge

Jeg kan ikke spesielt mye om politikk. Jeg kan ikke så mye om religion heller, og selv om jeg er ganske smart, så er jeg ikke så veldig interessert i nyheter. Jeg vil derfor anse meg selv som ganske lite oppdatert. Pinlig lite noen ganger, som i går da vi møtte amerikaneren som ble sjokket over at jeg ikke hadde fått med meg at den Amerikanske ambassade skulle flytte. Men jeg får likevel med meg ting. Jeg får med meg at man ikke kan stole 100% på hverken politikere eller andre maktpersoner, at informasjon kan være manipulert og at det kan være andre som sitter ved spakene enn det man får inntrykket av. Jeg vet at det er en mangel på ærlige folk som faktisk ønsker å gjøre verden bedre, og enda færre er det av de som ikke har en personlig agenda. Det er fryktelig mange saker og ting mange tror de vet noe om, men gjør de egentlig det?

truth

Jeg kjenner at jeg blir litt urolig av å leve i en slik verden. Det er noen som har fryktelig mye makt, og her sitter vi nordmenn og troner på vår lille oljestol som om vi skulle være uovervinnelige. Men er vi egentlig det? Hvor mye skal egentlig til for at vi faller ned fra stolen? Økonomier kollapser rundt oss, forbruket øker kraftig parallelt med forurensning og forsøpling. Som jeg har sagt flere ganger tidligere, vi mennesker er et virus på denne vakre planeten. Vi er alt for selvopptatte til å ta vare på kloden vi bor på. Vi kriger, over-konsumerer, bygger, hersker, dyrker, dreper, avler, manipulerer, forurenser og forsøpler, og svært få av oss klarer å se lenger enn sin egen nese. Men det er slik samfunnet er bygget opp, og de fleste av oss gjør det som forventes; tjene penger og bruke penger.

There is enough in the world for everyone’s need; there is not enough for everyone’s greed. – Gandhi

Det finnes unntak. Man trenger ikke hete Gandhi for å være et unntak, men det er stort å bryte ut av samfunnets mønster; å ikke gjøre som alle andre. Jeg er ikke noe unntak for å si det sånn, ikke enda ihvertfall, selv om jeg skulle ønske at jeg var det. Jeg har møtt noen mennesker i mitt liv som har sådd små korn. Mennesker som har snakket om ting jeg ikke vet spesielt mye om, men som jeg senere har innsett at man ikke nødvendigvis bare kan avfeie.

Det ene var en mann jeg møtte når jeg sto på en messe. Han var ganske spesiell, og hadde svært sterke meninger, men han var relativt reflektert så det ble en interessant diskusjon. Han spurte meg om jeg ville ha barn, og jeg sa at ja, en gang ønsker jeg meg barn. Så spurte han meg om hvorfor? Jeg hadde vel egentlig ikke noe veldig godt svar på det, annet enn det helt åpenbare, og han fortalte da at det å få barn i den verden som venter dem er ekstremt egoistisk. Han var overbevist om at den rosa boblen vi lever i idag ikke kommer til å vedvare, og hintet mer eller mindre til at verden ikke kommer til å være et bra sted å leve de nærmeste tiårene. Jeg er både enig og uenig i hans grunnlag for å ikke få barn. Om han har rett i at verden ikke kommer til å være et bra sted å leve om, la oss si 30 år, så er jeg enig i at det kan være egoistisk å få barn. Han var rimelig overbevist om dette kom til å skje, og med tanke på hvordan vi holder på så er det faktisk ikke noe man kan se helt bort ifra. I følge denne artikkelen konsumerer 17% av verdens befolkning 80% av verdens resurser, og selv om jeg ikke vet at disse tallene er riktige, så er det ikke heller urealistisk. Det jeg var uenig i er at man ikke bare kan gi opp. «Verden blir et helvete, så jeg gir opp, og ønsker ikke at mine barn skal oppleve dette». Er ikke det like egoistisk da? Man skåner kanskje sine framtidige barn mot en vanskelig fremtid, men man frarøver dem på samme måte muligheten til å gjøre noe med den. Man vet ikke hvem som blir den neste Gandhi, kanskje det nettopp blir ditt barn? Og hva om verden ikke skulle gå under, men at vi på et mirakuløst vis skulle klare fjerne fokuset vekk fra oss selv og over på den vakre planeten vi bor på? Personlig tror jeg verden nesten må gå under før det skjer, før man innser alvoret, dessverre. Men det er litt slik vi mennesker er; vi tror ikke på noe før vi sitter og bader i det. Og det finnes mer enn nok maktrike folk som er flinke til manipulere os og få vårt fokus over på noe annet.

truth

Den andre personen jeg har møtt er en svært oppegående fyr som virkelig har sett verden, både de gode og de onde sidene. Han fortalte meg at det er vanvittig mye med verdens økonomi man ikke vet, og akkurat det kan man faktisk ikke si noe imot, ihvertfall ikke jeg. Uten at han kunne fortelle så mye, fikk jeg inntrykket av at han på grunn av dette hadde begynt å verdsette de enklere tingene ved livet. Han bygger nå en hytte på fjellet som er selvgående både på varme og vann, og indikerte at der kunne han bo, om ting ikke skulle gå riktig vei. For hva kommer til å skje om vår økonomi skulle kollapse? Med nesten 90% huslån og et stort studielån så kan jeg si at det ikke hadde gått spesielt bra med oss økonomisk, og vi er langt ifra de eneste som lever med stor gjeld. Om renta skulle fyke i været ville vi gått personlig konkurs ganske raskt, og da sitter vi ikke igjen med mye. Det å ha en nedbetalt hytte med brønn, bergvarme og en kjeler full av hermetikk og frø, sånn i tilfelle, kan jeg tenke meg er ganske betryggende, spesielt om man er overbevist om at den rosa skyen vi lever på ikke er spesielt stor. Om det skulle bli krig eller gå til helvete av andre årsaker, hvem skulle gidde å lete etter to personer i en liten hytte langt til fjells?

truth

Jeg har hele tiden sagt til kjæresten min at om det skulle bli krig i dette landet så fyller vi bilen og drar til skogs og lever av det naturen kan gi oss. En ganske stor drøm, om akkurat det skulle skje, men en hyggelig drøm! Men hva om det egentlig er slik vi kunne tenke oss å leve nå? Et lite selvforsynt småbruk hvor hverdagen er å melke kuer og strikke klær av ulla til egne sauer? Hva hindrer oss i å gjøre det om det absolutt er det vi vil? Må det bli krig eller økonomisk krise for at vi skal klare å slippe våre høye utdannelser, droppe presset om å bli rik og suksessfull og klare å leve et enklere liv? Det er her samfunnet kommer inn, og det er her det blir så tydelig for meg at jeg hele livet har gjort det som forventes av meg, og har mistet fokus på hva jeg egentlig kunne tenke meg å gjøre.

Dette ble et fryktelig seriøst innlegg for noen, og fullstendig oppspinn for andre. Jeg kan ha feil i så mye, men det som er viktig er å vite at livet ikke er en rosa sky, og være forberedt på at ting kan forandre seg. Når og hvordan denne forandringen vil ta sted er det vanskelig å vite noe om, hvertfall for slike som meg. For jeg kan jo faktisk ikke spesielt mye om politikk, religion eller generelt om hva om skjer i denne verdenen. Men jeg vet at jeg ikke vet, og allerede der vet jeg mer enn fryktelig mange andre.

truth

Man må være forberedt på at handling gir konsekvenser, og man må lære seg å ta ansvar selv, og ikke lene seg på et samfunn. Resirkuler så mye du vil, men resirkulering er kun en dempning av et symptom. Om du faktisk vil gjøre en endring er det forbruket som må ned, og heldigvis er dette noe man kan gjøre med selv.

Det er vanvittig mange aspekter ved dette jeg ikke har nevnt, så feel free til å kommentere og diskutere under. Hva kan vi gjøre for å skape en bedre verden for våre barn?