I konflikt med utleier

Dette innlegget har jeg hatt lyst til å skrive lenge. Først og fremst for å hjelpe andre i lignende situasjon, men også for å få utløp for min frustrasjon. Nå har jeg ikke behov for dette utløpet lenger, da jeg med tiden har blitt ferdig med saken, men det er også derfor jeg først nå kan skrive om det. Jeg er ganske opptatt av at jeg ikke skriver om slike saker før jeg er helt ferdig med dem. Det kan ødelegge for meg selv, og man vet faktisk aldri hva utfallet blir, så man er i en enormt sårbar situasjon. Men, dette er nå over 3,5 år siden, så nå er det på tide, først og fremst fordi jeg ønsker at andre skal unngå å gjøre de feilene jeg gjorde.

Leiligheten

For 3,5 år siden flyttet jeg ut av leiligheten min i Ullevålsveien. Denne hadde jeg leid i over 5 år med en venninne, og hvilken venninne dette var rullerte ettersom noen flyttet inn med kjæreste og noen flyttet til utlandet for å studere. Leiligheten var i ganske dårlig forfatning, men den var stor og sentral, og jeg trivdes godt her. Han vi leide av var nok litt «på kanten»; han bodde halve året i Thailand, og resten av året kjørte han taxi. I starten spurte han flere ganger om vi kunne betale kontant (noe vi nektet), og han ville at vi skulle ta inn posten hans, for i følge folkeregisteret bodde han fortsatt her. Ja, en gang jeg ikke var hjemme sa han til roomien min at om noen spurte (uten å definere hvem «noen» var), så skulle vi si at jeg var hans ex, og at vi fikk bo der gratis… Men til tross for dette så virket han hyggelig, og vi var rimelig desperate for å finne en leilighet, så vi godtok at ikke alt var perfekt.  Vi brukte en standardkontrakt for leieforholdet, og satte opp en depositumskonto i DNB, og med dette grunnlaget følte jeg meg ganske trygg.

I løpet av leieforholdet hadde vi sporadisk kontakt med utleier, og han var alltid hyggelig og behjelpelig – til en viss grad. Når det var snakk om tette rør, så kom han og hjalp oss med det, men når det var snakk om at naboens forsikring ville dekke en vannskade på kjøkkenet så var han ikke interessert – merkelig nok. Han var innom et par ganger i året for å hente posten sin, og praten var alltid hyggelig, ja, noen ganger fikk han til og med kake!

Konflikten

Det startet 1,5 år før jeg flyttet ut. Utleier ønsket å øke leien fra 4500 per person til 5000 kr. Problemet var at han brukte 3 måneder fra han indikerte at han ønsket å øke husleien, til at vi ble enige om beløpet. I starten antydet han at han ønsket å øke husleien, og foreslo fra 4500 til 5000, jeg foreslo å øke til 4800, men vi ble ikke enige om noe på den telefonen. Det tok lang tid før jeg hørte noe mer, ja 1,5 måned før han igjen nevnte at han ønsket å øke husleien, men heller ikke da til hvor mye. Jeg skrev da noen mail til han om hva han ønsket å øke husleien til, men han nektet å svare skriftlig, og jeg fikk følelsen av at han ønsket å unngå å avtale noe skriftlig. Ikke før tre måneder etterpå sendte han meg en lettere irritert epost om at husleien økte til 5000 kr, og selv om vi da var i midten av måneden, startet vi økningen allerede neste måned (i følge regelverket er det 1 måneds varsel, så vi hadde egentlig ikke trengt å øke husleien før måneden etter). For min del var saken enkel. Jeg ville ha en skriftlig avtale, og han var treig, men når han først sendte varselet var det greit, og hele saken var ute av verden for min del.

Når vi skulle flytte ut, 1,5 år etterpå, tok han derimot opp dette igjen. Han mente at siden han hadde tatt opp dette med økningen 3 måneder før vi faktisk fikk varsel om prisøkning, så mente han at vi skyldte han 1500 kr hver, altså 3000 kr. Jeg syns dette var svært urimelig, i og med at det var hans egen skyld at denne diskusjonen ble dratt ut, og ville selvsagt ikke betale disse pengene. Han nektet å betale tilbake depositumet, og jeg var selvsagt så dum å holde igjen nøkkelen så lenge vi ikke hadde fått depositumet tilbake. Jeg fant derimot ut at jeg ikke hadde lov til dette, og siden jeg ikke ønsket å gjøre saken verre så leverte jeg den tilbake ca 1 uke etter at vi flyttet ut. Den eneste muligheten jeg så for å få tilbake depositumet var å be om at det ble tvangsutbetalt. Så jeg gikk til DNB og der hjalp de meg med å sende inn en søknad. Dette var som å helle en blanding av krutt og bensin på glødende kull; utleier eksploderte fullstendig, noe som førte til en tøff periode for meg. Det ble en sak som jeg valgte å bære alene, for selv om jeg ikke egentlig sto alene (det var fire venninner som hadde bodd med meg der i kortere eller lengre perioder), så ville jeg ikke legge denne byrden på de andre. Dette ble en byrde som var alt for tung for meg å bære alene, men jeg innså ikke på det tidspunktet at det ville bli enklere om jeg delte den, og var mest opptatt av å skåne de andre. Dette har jeg derimot lært av, jeg har forstått at en byrde blir enklere om man deler den. Jeg har også forstått at mine venninner fint kan håndtere slike konflikter, kanskje også bedre enn meg. Jeg fikk selvsagt hjelp av min familie med dette, men det var ikke helt det samme, for de var jo ikke involvert i den grad jeg var.

Husleietvist

Det som skjedde var at utleier meldte inn sak til Husleietvistutvalget i Oslo, og innholdet i den over 40-sider lange saken tok meg mildt sagt skikkelig på senga. Fra å ha et veldig hyggelig forhold, hadde utleier nå fyrt opp alle kanoner, og jeg var fiende nr 1. Piggene var ute, og det var ikke rom for hverken logikk eller virkelighet. Klagen hans var så langt over streken at jeg ikke skjønte noen ting, men den gjorde meg likevel ufattelig nervøs, i frykt for at noen av kravene han hadde faktisk skulle bli gjennomført. Her er noen av kravene hans (hele listen var på kanskje 20 saker):

  • Erstatte samtlige radiatorer på grunn av slitasje på justeringsbryteren (en kostnad på ca 40 000 kr)
    • Disse radiatorene var sannsynligvis originale, og samtlige manglet en plast plupp som man trengte for å justere varmen. Utleiers kompis (som leide ut leiligheten på hans vegne da han var i Thailand) viste oss hvordan vi justerte disse med en skiftenøkkel. Det ble til at vi sjelden justerte varmen, og disse bryterne var allerede slitt da tidligere leietakere også måtte justere varmen på denne måten.
  • De tre månedene med tapt husleie (3000 kr)
  • Ekstra utvask-kostnad (500 kr)
    • Vi var allerede enige om at vi betalte 1000 kr for utvask mot at han fikset dette, men han mente det var så skittent at det kostet mer…
  • Bytte lås på en søndag (3500 kr)
    • Han sendte meg en epost om at siste frist for å få nøkkelen var den 13. den måneden, hvilket var en tirsdag. Jeg sendte nøkkelen torsdagen før, men han valgte likevel å bytte låsen på søndagen (og han kunne kun henvise til en estimert kostnad)
  • Tapt husleie (2500 kr)
    • Siden jeg var treg med nøkkelen, mente han at de nye ikke kunne flytte inn før i midten av neste måned. Realiteten var en annen.
  • Kostnad for å kaste gamle møbler (2000)
    • Jeg hadde faktisk lagt ut alle møblene på finn.no, men utleier sa at han ønsket å beholde dem, og sa at han kunne ta ansvaret for å kaste de han ikke ville beholde. Jeg ville være hyggelig, og sa at dette var greit. Jeg tapte noen kroner, men jeg slapp også jobben med å selge evt kaste dem. Her var det både TV, tv-benk, et splitter nytt garderobeskap og annet som var i god forfatning. Dessverre hadde jeg ikke denne avtalen skriftlig.

Og det var flere av disse kravene, til sammen krevde han over 60 000 kr av oss, og dette beløpet skremte meg veldig. Jeg var 25 år og student, 60 000 kroner var enormt mye penger for meg.

Jeg fikk hjelp til å skrive et svar på denne klagen, og fikk vitnemål av de som hjalp til med å flytte inn og de som hadde bodd der med meg. Jeg hadde også en hel del skriftlig kommunikasjon per epost. Jeg var saklig og rettferdig, og prøvde å holde meg unna det følelsesladde uttrykket utleier hadde i sin klage. Denne prosessen tok lang tid, og det var en veldig slitsom tid. Husleietvistutvalget bruker en del tid, og hver part har også ganske lang tid på å svare. Etter at mitt svar ble sendt, ble vi invitert til megling. Jeg sa at jeg ønsket å megle så fremt jeg fikk ha med meg min far (jeg var ikke forberedt på å ta på meg denne personen helt alene, jeg viste tross alt ikke lenger hva slags person jeg hadde med å gjøre), men det var ikke utleier interessert i. Så da var det bare å vente på at Husleietvistutvalget tok sin beslutning.

Avgjørelsen

Beslutningen Husleietvistutvalget tok var både en lettelse og en skuffelse. Jeg hadde fått medhold i de fleste sakene, blant annet saken om radiatorene, men utleier hadde fått medhold i fire saker. De fire var ekstrakostnad for utvask, bytting av lås, tapt husleie og kostnad for å kaste gamle møbler. Beløpet ble redusert på noen av postene (det var f. eks strengt tatt ikke nødvendig å få låsen byttet på søndagen), men det var fortsatt 6000 kroner som måtte trekkes av depositumet. Dette var 3000 kroner mer enn hva han opprinnelig krevde, så selvsagt føles det bittert, men jeg er fortsatt glad for at jeg tok opp kampen, og ikke lot meg kjøre over. Det som kanskje er mest bittert nå er at alle tingene utleier fikk medhold i var basert på løgn!

Avsløringer

Jeg viste jo allerede at utleier ikke hadde hatt 2000 kr i kostnader for å kvitte seg med gamle møbler, for disse ønsket han å beholde selv, og på det tidspunktet hadde blokka en container på utsiden som man kunne bruke fritt hele måneden. Utvasken var vi blitt enige om når vi sto i leiligheten, så at den var så møkkete at det kostet mer, er faktisk ikke mitt problem. Jeg følte heller ikke at tapt leie var på grunn av min nøkkel, da jeg viste at utleier ville gjøre en hel del forbedringer på leiligheten. Og bytte lås, det var jeg helt overbevist om at han ikke hadde gjort. Det skulle vise seg at det var hold i mine mistanker, men det fikk jeg ikke vite før lenge etterpå.

I fjor fikk jeg en epost fra en av jentene som flyttet inn etter oss. Hun hadde funnet meg via bloggen min, og hadde noen spørsmål i forbindelse med samme utleier. Det var et par ting hun var skeptisk til, som at utleier fortsatt var folkeregistrert på adressen og om han skattet av husleien. Vi kom veldig godt overens, og  jeg fikk også spurt henne om konflikten som pågikk når de flyttet inn. Låsen var definitivt ikke byttet når de overtok leiligheten, og selv om de betalte husleie for hele den første måneden, så fikk de ikke flyttet inn før i midten av måneden. Hun sa at dette ikke hadde noe med at jeg var sen med nøkkelen å gjøre, men at det var fordi utleier gjorde forbedringer i leiligheten. Hun sa at de ønsket å få tilbake deler av beløpet for den måneden, men det var helt uaktuelt. Utleier kunne være tøff å ha med å gjøre, kanskje spesielt for unge jenter (noe jeg tror han vet), jeg er derfor enda gladere for at jeg tok opp kampen med han. Neste gang jeg ser denne mannen skal jeg se på han som om han er den minste personen i hele verden.

På dette tidspunktet var det for sent å gjøre noe med det. Jeg kan være så bitter på konklusjonen til Husleietvistutvalget jeg bare vil, men det fører ingen steder. Jeg hadde lagt hele saken bak meg, og de 6000 kronene i tap fikk jeg bare leve med (vi fordelte forøvrig disse på meg og de to som hadde bodd der over en lengre periode, så det ble jo ikke så mye på hver). Jeg er en person som stoler lett på folk, og det tøffeste var nok at en person jeg hadde en så god tone med, plutselig kunne gå til angrep – jeg følte meg såret og stukket i ryggen. Jeg syns det er trist at det finnes slike mennesker som ser etter svakheter hos andre som de kan utnytte, men jeg er av en eller annen grunn glad for at han gjorde dette mot meg, og ikke en enda yngre og mer usikker jente. Jeg har lært mye av dette, og uansett hvor idyllisk ting ser ut, så er jeg nøye med kontrakter og avtaler. Kanskje har utleier reddet meg fra å gjøre en enda større feil i fremtiden?

Jeg møtte ikke utleier noe mer etter at avgjørelsen var tatt. Siden utleier ikke var hjemme når vi satte opp depositumskontoen, var det hans kompis navn som sto på kontoen, og dermed vi to som måtte møtes for å få ut pengene. Kompisen hadde derimot full forståelse for min situasjon, og kunne ikke forstå hva utleier holdt på med, noe som var veldig hyggelig.

Tips til andre

Min sak er ferdig og avsluttet, men jeg kan fortsatt hjelpe andre så de ikke havner i slike situasjoner – både leietakere og utleiere. Gjør disse tingene, og du er godt forberedt om du noen gang skulle komme i en slikt tvist. Husleietvistutvalget opererer heller ikke i alle byer, og da er det bra å ha tatt noen forholdsregler:

  • Bruk kontrakt! Kontrakten mellom utleier og leietaker er veldig viktig. Kontrakten til Forbrukerrådet kan anbefales. Feil eller mangler på leiligheten må også med i kontrakten.
  • Sett deg inn i husleieloven! Her står det hvilke ansvar du har som leietake/utleier. Jeg anbefaler alle å lese godt igjennom dette, så kanskje du slipper fremtidige konflikter. Det var mye her som var nytt for meg, og jeg fikk flere  øyeåpnere!
  • Sett opp en depositumskonto! Etter hva jeg vet er dette noe alle bankene kan gjøre. En depositumskonto kan ingen av partene røre uten den andres tillatelse. Husk at leietaker skal ha rentene på depositumet når det betales tilbake!
  • Få alt skriftlig! Alle avtaler, endringer osv må du ha skriftlig. Muntlige avtaler skal holde like mye som skriftlige, men de er vanskelig å bevise (snakker av erfaring her).
  • Ta bilder! Ta bilder av hele leiligheten før du/de flytter inn med dato-tag, så er det ingen tvil når du/de flytter ut.
  • Kommuniser! Om du f. eks ønsker å gjøre større endringer i leiligheten, så kommuniser dette med utleier i forkant. Det samme gjelder også andre ting. Husk at utleier har ansvar for en hel del ting i leiligheten (ref utleieloven), så du trenger ikke fikse alt selv. God kommunikasjon er uansett bra for å unngå konflikter (dog hjalp ikke dette i mitt tilfelle).

Jeg håper dette kan komme noen til nytte, og at du aldri kommer i en slik situasjon. Not fun! Men gjør ting etter boka, så går det kanskje bra likevel :)

Har du vært i en slik konflikt før? Var du utleier eller leietaker?