Vårt forvridde fokus

Vekt, vekt og atter vekt. Er det det eneste vi tenker på? Er det dét denne bloggen handler om? Å være slank og pen og ha mellomrom mellom låra?

ingrid blått

Nope.

Bildet over kan kanskje gi en annen oppfatning, og det kan godt hende at mange opplever bloggen slik. Det er kanskje ikke så rart, for selv om jeg ønsker å være et strålende godt forbilde, så blir jeg påvirket av media jeg og. De siste årene har jeg klart å skifte kursen, om ikke helt, ihvertfall mer i riktig retning. Jeg kan ha nedeperioder, og dette kan selvsagt bli reflektert i bloggen, men jeg håper og tror at de fleste av dere forstår at denne bloggen handler om noe mer.  Jeg snakker om selvfølelse og selvtillit. To veldig forskjellige ting, etter min erfaring, men begge deler er likevel viktige.

Jeg har mer eller mindre slanket meg hele livet. Aldri følt meg bra nok, og når jeg en og annen gang har kommet meg ned i vekt har jeg heller ikke vært fornøyd. Problemet var ikke vekta, det var selvfølelsen. De siste årene har det derimot skjedd mye. Kanskje aller mest det siste året. Med økt selvfølelse har dette med vekta og helsen gått mer av seg selv. Det høres kanskje rart ut, men når fokuset har skiftet fra å sammenligne meg med alle andre, til å ha det bra med meg selv, så har jeg også klart å nå målene mine! Å bli sunn og slank fordi media sier at det er det du skal være er ikke en spesielt sterk motivasjon. Men å bli sunn og slank fordi du vil leve lenger, være friskere og ha det bedre med deg selv er noe helt annet. Denne motivasjonen er MYE sterkere og vil holde i langt lengere tid. Om jeg skeier ut en kortere periode, så er ikke det noe krise lenger! Jeg graver meg ikke ned i sukker bare fordi jeg velger å spise mer i noen dager. Det kunne jeg gjøre før, jeg kunne til og med gi opp!

Nå har jeg vært en uke i alpene, og jeg har feiret bursdagen min som førte til enorme mengder godterier, mat og kaker. For noen år siden ville jeg sittet med en enormt dårlig samvittighet, jeg ville hatt mareritt om at jeg spiser ENDA mer godterier og jeg ville ihvertfall ikke hatt det bra med meg selv. Kjenner du deg igjen? Nå derimot så ser jeg på det som en utfordring, og jeg stresser ganske lite med det. Ok, jeg har gått opp 2 kg, og det syns faktisk litt på kroppen. Men jeg vet at når jeg er tilbake i normale rutiner så vil disse to kiloene forsvinne på null komma svisj!

Hvorfor det? Fordi jeg har endret vaner, og jeg er motivert! Jeg har ikke behovet av å dytte innpå mengder av mat (som jeg spesielt får når jeg ikke har det så bra), også er jeg kvitt sukkersuget mitt! Jeg har endret synet fullstendig på jentene som fremstilles i media, og tenker «dæven, kanke gå på topptur med en sånn kropp», enn «åh, jeg er ikke så tynn, derfor er jeg ikke like bra».

Verdiene mine har endret seg, og det har vært en lang reise for å få dette til. Reisen er definitivt ikke ferdig enda, men jeg tror at jeg har kommet langt, veldig langt, og jeg vet hvor jeg skal. Det er ingen enkel reise, og den blir mye tøffere av media om underbygger at  kvinner kun er verdt noe om de har et spesielt utseende. Men det er ikke utseende i seg selv som setter verdi på en person, mann som kvinne! Det som derimot er viktig er helse, og ha det godt med seg selv! Og for å være helt ærlig så tror jeg at disse to tingene også gjør deg vakrere. Se for deg en frisk, sunn og sterk person med masse energi og god selvfølelse. Hun smiler og har det godt med seg selv. En annen jente er 15 kg lettere men sliter konstant med å holde vekta nede. Hun pirker i maten og selvfølelsen er på bånn. Hun klager alltid over at hun spiser for mye, og du ser usikerheten tyte ut av øra når du inviterer på middag. Hvilke av disse to jentene tror du er vakrest?

Jeg syns denne filmen var ganske bra. Selv om de fleste er klar over det Jean Killbourne snakker om, så ga det ihvertfall meg en liten boost :)


Bollebaking!

I helgen feiret jegbursdag, og vet dere hva jeg fikk så innmari lyst på? Boller! Og da snakker jeg ikke om lavkarbo/skkerfri/proteinboller, men helt vanlige hjemmelagde hveteboller :) Jeg lagde de dagen før, og når jeg skulle kjøpe inn ingredienser fant jeg ut av at jeg faktisk ikke eier noe av det man bruker for å lage vanlige boller. Altå noe har jeg, men jeg fant faktik ut at det ville være mye enklere å kjøpe en ånn ferdigpakke med bolledeig, enn å begynne å kjøpe inn råvarer jeg aldri kommer til å bruke opp (les: hvetemel og sukker). I mine skap finner du bare kokosmel, mandelmel og sukrin :)

Så det ble to pakker med boller på 1-2-3 (eller hva det heter) med hjem, og en pakke med sjokoladebiter som smelter fort. Deigen ble helt ENORM og det var litt av en treningsøkt å kna denne i «over 7 minutter» som det sto på pakken, haha. Men resultatet var svært tilffredsstillende. Jeg delte deigen i to og hadde sjokoladebiter i den ene delen. I ettertid kunne jeg nok ønske at jeg hadde litt kardemumme i den andre deigen, for det er sååå godt! Men det får bli neste gang jeg fyller rundt år, altså en stund til ;)

Men ser det ikke godt ut a dere? Det viktig å ikke bli helt fanatisk, selv om det motsatte kanskje er problemet for de fleste. Det er fort gjort å finne en anledning om man virkelig har lyst på noe, eller bli overtalt av andre. Men noen ganger er det faktisk lov, og det med fullstendig ren samvittighet ;)

hjemmelgde boller

hjemmelgde boller

hjemmelgde boller

hjemmelgde boller

hjemmelgde boller

Naaaam! Bollene bl dessverre litt tørre til den store dagen, men jeg hadde litt vann på og stekte de et par minutter i ovnen på ytta, så smakte de som ferske igjen :)

Er du glad i boller?

Vafflvafflvafflvaffl!!

Som overskriften tilsier så handler dette innlegget utelukkende om VAFLER! Vafler er så godt, og jeg lager det alt for sjelden! Når jeg først lager vafler så bruker jeg denne oppskriften. Jeg har laget den spiseskje-vennlig, så du trenger ikke noen vekt eller noe når den skal lages. har du minnet i behold kan man til og med memorere den ganske enkelt, selv om det er mange forskjellige ingredienser. Men det BESTE med denne oppskriften er at du egentlig ikke trenger så mange ingredienser! Så lenge du passer på at du har ca like store mengder vått og tørt, så kan du faktisk bytte ut det meste. Jeg hadde for eksempel ikke tyrkisk yoghurt, så jeg brukte naturellyoghurt istede. Har du ikke kokosmel, så bruk mer mandelmel. Har du ikke husk, så bruk mer kli. Den viktigste ingrediensen er nok egg, men det kan sikkert fungere med egg-erstatning og (f. eks NoEgg) om du ikke skulle tåle det :) Og kronen på verket er jo kardemomme da, for jeg ELSKER kardemomme!

Og vettu, disse er faktisk så sunne at du kan spise dem til middag :) (ikke hveeer dag kanskje, men en gang i blant!)

Oppskriften finner du her!

sunne vafler

Vaflene har jeg toppet med sukrin, jordbær fra Asker (som vi har fryst fra sommeren) og svensk vaniljekesam (heter kvarg med vaniljesmak).

sunne vafler

Hva er ditt favorittpålegg på vafler? Spiser du vafler til annet enn dessert?

Årets siste skitur?

Neida, det ble nok ikke årets siste skitur i går, men det føltes faktisk litt sånn. Vi gikk fra Solli til Asdølkjærn til Vestergyllen, og hjem igjen via Sandungen, så det ble en bra treningsøkt med de uendelige bakkene! Ikke hadde vi feste heller, haha, skikkelig påskeføre var det! Men det er nok også en av grunnene til at gårsdagens tur føltes som årets siste, det er varmt, fuktige spor og ganske mye granbar i løypene. Vi kom opp ganske seint, rundt kl 10, og det var knapt noen på parkeringen, en søndag liksom! Men det kan selvsagt ha noe å gjøre med fem-mila ;) Vi så den ferdig på mobilen på vei inn i bilen, og det redda nok plassen vår på parkeringa, for når vi kom tilbake var det temmelig stappfult!

langrennlangrenn

Men det finnes snø, og selv om det er varmt så holder nok føret en stund til. Vi skal dessuten ikke glemme at det kan snø langt ute i april, så det blir nok en lengre sesong enn vi tror :) Ang mitt mål om å gå 250 km i februar, så går ikke det så veldig bra, haha. Det var nok litt pompøst sagt i slutten av januar! Jeg kan jo ikke bare gå på ski heller, for det blir jo litt styrketrening og yoga også. Så er det noe med dette været som gjør at det blir litt mindre fristende å ta på seg langrennsskia, selv om jeg har til gode å angre på det når jeg først er oppe i løypene. Det blei 17 km i går, men jeg ligger på knapt 100 km denne måneden. Totalmålet mitt for sesongen er derimot 500 km. Av disse har jeg gått 355 km og har dermed 145 km igjen, det skal jeg vel få til? Vi skal til alpene en tur i mars og vi vurderer faktisk å ta med langrennsskia dit og, kan jo være deilig å bytte ut afterskien med langrenn en dag eller to :)

walden farms

Når vi kom hjem dro vi innom grønnsaksbutikken i asker og kjøpte masse godsaker. Vel hjemme lagde vi en enorm wok med masse svin, chilli, hvitløk, ingefær og mye annet godt. Det hele ble toppet med Walden Farms kalorifrie Asia-dressing og cashewnøtter! Endelig fikk jeg testet denne dressingen, og den var faktisk veldig god :) Ikke at vi absolutt trengte noe kalorifritt i dag, men jeg måtte jo få testa den ;)

Hvor mye har du fått gått på ski i vinter? Hvilke av Walden Farms-dressingene liker du best?

 

Hjælp! Hva skal jeg spise? Hva er sunt? Hva er farlig?

Altså, jeg sitter og leser og leser om diverse produkter både her og der, og akkurat nå er jo denne margarin/Vita Hjertego saken veldig heit. Jeg har ingen ernæringsbakgrunn, og har derfor langt ifra den kompetansjen jeg gjerne skulle hatt på området. Som en helt vanlig forbruker bir man litt sittende på sidelinjen med utallige spørsmål og problemer med å vite hvem man skal stole på. Burde man stole på norske helsemyndigheter, eller er den informasjonen utdatert? Burde man ikke kunne stole på store aktører som Mills DA? Hva med alle andre som mener så mye annet?

lavkarbo blogglavkarbo blogg

Jeg syns dette er så forvirrende at jeg har mest lyst til å melde meg ut av hele diskusjonen. Samtidig så er jeg jo veldig opptatt av å spise sunn og god mat. Jeg er faktisk sikker på at det er MANGE som føler det samme som meg i disse dager. Fokuset på hva som er sunn mat spriker veldig i noen sammenhenger, og det er klart at «mannen i gata» blir forvirret! Det hjelper ikke når store aktører som Mills DA reklamerer for grisedyre, ihjelprosesserte produkter som de sunneste på markedet!

Nei vet dere hva, jeg er faktisk glad for at jeg går på lavkarbo og at jeg har gjort det de siste 2 årene. Hvorfor er lavkarbo så mye bedre enn alt annet, lurer du sikkert på? Helle i seg baconfett og fløte?

svenskehandel

Man må ikke glemme at lavkarbo er et veldig bredt begrep, og LCHF (Low Carb High Fat) kun er én variant av denne. Jeg følger en mye mildere variant nå, selv om jeg startet litt mer ekstremt for to år siden (er vel nesten tre nå?). For det første så spiser jeg ikke ferdiglaga mat, eller ihvertfall svært sjelden. Jeg har nesten slutta med sukkerfrie pastiller og tyggis (som jeg spiste et tonn av før), jeg spiser MYE mer grønnsaker, jeg spiser norsk eller svensk kjøtt, fisk, norske eller svenske meieriprodukter, ja mye mat blir laga fra bunnen av. Ikke er det hestekjøtt eller tilsetningsstoffer i det vi får i oss, og vi vet hvor det kommer ifra (sånn nesten ihvertfall)! Fettet vi spiser er naturlig fett som mennesker har spist hele vår eksistens, og som andre pattedyr fortsatt spiser. Jeg mener ikke at man må spise steinalderkost for å være sunn (og det er ikke det jeg gjør heller), men jeg syns man helt klart kan styre unna ihjelmarkedsførte, ihjelprossesserte, og ikke minst overpriste produkter som det finnes så alt for mye av. Og for all del, spis poteten din om du er så glad i den, men styr unna potetmosblandingen!

svenskehandel
Pølser er ikke ansett som veldig sunt, men det betyr ikke at man aldri kan spise dem. Velg de med høyt kjøttinnhold, så er plutselig ingredienslisten litt kortere!

Noen ganger så gir jeg bare blanke. Selvfølgelig. Noen dager spiser jeg fem atkinsbarer på rappen, og gir f… Men man dauer da ikke av det, jeg blir bare veldig dårlig i magen. Og man selvsagt spise ferdigmat og pastiller en innimellom, men jeg ville ikke gjort det hele tiden. Å spise sunt er ikke så vanskelig (som nevnt i makrell i tomat-reklamen), du kommer langt ved å bruke hodet, styre unna produkter med en ingrediensliste hvor du ikke vet hva halvparten er, og velge så mange produkter du kan som kun inneholder én ingrediens (men styr unna sukker da ;) ). Det er faktisk ikke så vanskelig å lage mat fra bunnen av, og det tar faktisk ikke spesielt mye mer tid heller, det er kun disse markedsførerne (jada, jeg vet jeg er en markedsfører selv), som får oss til å tro akkurat det. Selv har jeg aldri vært superflink til å lage masse mat, men hvor vanskelig er det da å gratinere litt grønnsaker i ovnen og steike et par skiver laks eller svin? Not very hard ;) Husk samtidig at du ikke trenger å overdrive. Det er nesten umulig for de fleste å lage absolutt all mat fra bunnen av, men se på det litt som med godteri, litt er OK, men hver dag er ikke spesielt bra.

svenskehandel
En gang i blant blir det en slik suppe eller ferdig pastasaus, men langt i fra hver dag. Noen ganger må man velge det bedre av to onder. Er jeg veldig sliten er det bedre å ta en slik suppe enn en proteinshake og bar (joda, det har hendt det og).

Og om du syns dette var komplisert så har jeg en setning til deg: alt med måte!

Syns du det er vanskelig å spise sunt? Blir du forvirra av alle meningene i media, eller har du funnet en matvane som passer for deg?

Adrenalinkick!

Det blei dessverre ikke noe langrenn i går. Samboern min var og gikk på søndag, og med mildværet var føret ganske labert. Jeg kan klare meg med dårlig feste og glid, men det største problemet var at stavene gikk så langt igjennom snøen at de mer eller mindre satt fast for hvert tak, og det hørtes ikke så fristende ut. I dag er det derimot litt kaldere, så vi får ta en tur i kveld istede :)

Men trening det ble det! TRX (slyngetrening) med Anita, og det var så gøy! Selv med lite søvn i helgen følte jeg at energinivået var på maks, og jeg var superklar for å slite vettet av meg i 45 minutter. Det er som regel ikke noe problem når Anita er instruktør, og det var det ikke i går heller ;) Det har også blitt mye ekstra mat i helgen, så sykt deilig å få svetta ut litt avfallsstoffer og få brukt musklene. Som dere vet så har jeg ikke trent så mye styrke de siste månedene, men i går var faktisk første gang på lenge jeg turte å bevege meg langt utenfor komfortsonen og gi jernet, kroppen og jeg var klar og da var det bare å kjøre på! Selv om det har blitt mye langrenn så er sjelden pulsen mye over 170 på de turene, så det blir jo ikke samme intensitet selv om det er bra trening. Joda, jeg vet at man kan ha høy intensitet på langrenn og, men jeg er vel fortsatt litt «nybegynner» der og terper mest på teknikk og slikt ;) Også kan jeg jo ikke gå ifra Akka da, hehe :)

Det som er deilig er at formen er ganske OK. Jeg tror jeg har lagt på meg en liten kilo eller to, men har samtidig vært flink til å holde utskeielsene i det korte. Istedefor å skeie ut en hel dag så skeier jeg heller ut en kveld, og da har jeg spart meg for mange unødvendige kalorier. Fremover blir det mer normalt igjen (heldigvis), så da tror jeg de/den kiloen forsvinner raskt. I tillegg har jeg ikke mistet å mye muskler akkurat. Jeg har nok klart å vedlikeholde det meste med langrennen, og er skikkelig stolt av armene mine nå :) Jeg har aldri vært skinny, og det kommer jeg heller aldri til å ønske å bli, og syns at muskler på jenter er dritfint. Det er jo faktisk ganke vanskelig for oss jenter å bygge muskler, så da får man vel være litt stolt når man får det til!

treningsblogg fitnessblogg

Mange har kritisert blant annet Marit Bjørgen for hennes store armer, men jeg syns det er helt rått, kanskje mest fordi de er et bevis på hvor sinnsykt hardt hun har jobbet for å komme dit hun her. Hun bruker tross alt kroppen sin for å prestere maks, ikke for å tilfredsstille folk med et vist syn på hvordan man skal se ut.

Så får vi håpe disse skia glir litt bedre i morgen ;)

Hvordan tror du «vi» klarer oss i sprinten i morgen? Syns du det er fint med muskler på jenter?

Oh my gooood!! Verdens beste og sunneste kveldsmat!

Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?? Her har dere min nye favoritt-kveldskos/dessert! Jeg har tint fryste blåbær, toppet med kvarg (du kan også bruke yoghurt naturell), litt vaniljekesam og en liten banan. På toppen har jeg en halv pose med Atkins non-stop! Oh guri meg å godt det var!! Man kommer faktisk ikke mye nærmere himmelen enn dette, også er det SUNT i tillegg!

atkins dessert

atkins dessert

atkins dessert

Har du noen slike favoritter du kan dele med meg? Alle tips tas i mot med stort takk ;)

I’m back!!

PUHH med store bokstaver! I går var jeg på TRX (slyngetrening) for første gang på et halvt år! Tror dere jeg er støl og sliten eller? Svare er JA! Men dæven, jeg var faktisk ganske nervøs før timen, og spesielt for disse magecrunchene. Anita er glad i magecrunch, og hun har gjerne flere varianter etter hverandre, men det gikk overraskende bra. Tøft var det, men jeg klarte i det minste å gjennomføre ;) Det har blitt mye langrenn i det siste, men veldig lite styrketrening, og det har jeg merka på kroppen. Korsryggen verker litt ekstra og det ene kneet krangler litt mer enn normalt, og slikt er det bare styrketrening som kan gjøre noe med. Eller, ikke bare styrketrening, men det er ihvertfall effektivt! Selv om langrenn er veldig bra trening så bygger man ikke så fryktelig mye muskler av det (foruten i ryggen kanskje). Mitt venstre kne har krangla i perioder tidligere og, og det er kun fordi jeg rett og slett ikke er sterk nok i musklene rundt. Men nå skal vi få årna opp i det før det blir for ille :)

styrketrening

styrketrening

Også må jeg vel nevne av det var en liten konkurranse i wall-sit på treningssenteret mitt i går. Jeg måtte selvsagt være med på det, for selv om jeg ikke har trent så mye styrke så er jeg ganske mentalt gira på sånne konkurranser. Det var ikke så mange med, vi var vel 6 personer, men morro likevel, for det var flere sterke motstandere. Etter 5 minutter var vi bare to stykker igjen, og etter 6 minutter var jeg igjen alene, så da ga jeg meg. Helt ærlig tror jeg faktisk jeg kunne sittet enda lenger. Det er verst etter 2-3 minutter, så begynner jeg å få ganske grei kontroll på pust og ristingen i musklene. Jeg tror at teknikk og det mentale er mye viktigere her enn ren muskelstyrke, men så hjelper det selvsagt at jeg er ganske kort og kompakt :) Skikkelig kick å vinne da, og jeg vant 3 gratis PT-timer, det kommer godt med nå :)

styrketrening

Jeg er nok ikke fult så «fit» om jeg var for 6 måneder siden, men det er ikke mye om skiller heller. For meg er det helt åpenbart at kostholdet har mye å si. Jeg har selvsagt svært mange positive fordeler av å trene, men når det kommer til å holde vekta så er det kostholdet som gjelder. Jeg har tidligere prøvd å gå ned i vekt kun ved å øke treningen, uten noe særlig resultat. Joda, jeg har jo blitt mer trent, men når jeg ikke har passet kostholdet så har vinninga gått opp i spinninga. Men, så er det jo slik da at det er langt enklere å spise kalorier enn å forbrenne dem. Du kan enkelt spise 500 kalorier på 5 minutter, mens du må trene opp til en time for å forbrenne det samme, tenk på den du!

styrketrening

Har du fått resultater kun av trening? Syns du det er hardt å komme i gang med treningen igjen når du har hatt et avbrekk?

Kroppshysteriet

Det skrives mye om kroppshysteriet i disse dager, og jeg må jo selvsagt kommentere det, selv om jeg syns det hele er noe tull. Det har vært kroppshysteri så lenge jeg kan huske, så dette er ikke noe nytt fenomen, det eneste som har skjedd er at fokuset er endret. Tidligere var den «perfekte» kropp en syltynn, høy modell, mens nå er det en sterk, fit kropp. Jeg syns i og for seg at dette fokuset er mye bedre, da flere av oss «vanlige» mennesker har muligheten til å bli sterkere og slankere. Disse fitnessjentene kommer i alle høyder og størrelser (snakker da om benbygning), mens det er umulig for en jente på 150 å bli høyere, og det å være så radmager som mange modeller er, er direkte helseskadelig for de fleste (foruten de som er så tynne naturlig riktignok). Fitnessjentene fokuserer mye mer på sunn mat og trening, noe jeg tror er positivt i en verden som blir mer og mer overvektig. Problemet er når dette fokuset blir overdrevet, men hvem er det som overdriver? Er det de nyutnevnte rollemodellene eller er det tilskuerne?

Jentene (og guttene) som driver med fitness lever av kroppen sin. De har en passion og en ambisjon om å bli best på sitt felt, og de jobber rævva av seg for å komme dit de vil. Dietten før en konkurranse er ekstrem, men slik er det også for andre idrettsutøvere før viktige konkurranser. Akkurat som en alpinist må finpusse på sin teknikk, må en fitnessutøver finpusse for å få en symmetrisk kropp. For mange er det jo overfladisk å ha en perfekt kropp, men er det ikke like overfladisk å måtte kunne kjøre 0,01 sekunder raskere? Burde man ikke bare stoppe når man er passe god? Selvsagt gjør man ikke det, ikke når det handler om konkurranse.

treningsblogg
Mange kjenner igjen disse jentene, og mange av dem konkurrerer eller har konkurrert i forskjellige former for fitness. Flotte forbilder, men det betyr ikke at de er fasiten! Kilde: X-life

Jeg tror ikke en fitnessutøver nødvendigvis er overfladisk eller forfengelig. Joda, det er litt glitter og løshår på konkurransedagen, men hverdagen består i systematisk trening og riktig mat. Kroppen deres er et kunstverk de jobber hardt for, et kunstverk de ønsker skal bli så bra som overhodet mulig. Jeg tror det er oss tilskuerne som overdriver. Hvorfor kan vi ikke bare se på fitnessutøverne og  være imponert over hva de får til? Hvorfor må vi hele tiden sammenligne dem med oss selv? Noen blir deprimerte fordi de ikke klarer å nå målene sine (som sannsynligvis er alt for høye), og alt for mange slenger dritt til dem fordi det de har fått til er helt umulig for mange av oss. Vi får da glede av å se på et vakkert kunstverk uten å klandre oss selv for at vi ikke er like kunstneriske? Vi må da ikke være like gode i alt?

Dette med kropp blir veldig personlig, og det er klart at fokuset på kropp gjør at mange er kritiske til seg selv. Mange setter seg enorme krav som er helt umulig å oppnå på en sunn og forsvarlig måte – spesielt i en hektisk hverdag, og selv når man er i mål så er man ikke fornøyd fordi bena er for korte eller puppa for små – ting man ikke kan gjøre noe med (uten å betale i dyre dommer riktig nok). Poenget mitt er at de som driver med fitness ikke er skyld i kroppshysteriet som så mange snakker om, det er rett og slett vi som har funnet ut at det er sunt å være sterk og spise proteinrik mat, og for mange går det kanskje litt over styr. For de som ikke henger med så blir denne «verdenen» veldig fremmed, og grensen for hva som er ekstremt blir lavere og lavere. Desto flere som blir «ekstreme» desto større blir gapet til de som kan lite, og det er enklere å definere noe man ikke forstår som ekstremt. De fleste av oss prioriterer annerledes enn de som driver med fitness. Man har barn, man spiser god mat, man ser på TV og man jobber overtid. Fitnessutøverne ofrer mye fritid for sin idrett, og denne fritiden er viktig for oss! Grunnen til at de fleste av oss ikke ser ut som en fitnessutøver er at vi velger å bruke fritiden vår til noe annet, noe som kanskje er viktigere for oss, og dette må man ikke glemme! Hva er viktigst for deg? Tid med barna, eller å se perfekt ut? Vi trener ikke for å kjøre 0,01 sekunder raskere på ski, og vi sammenligner heller ikke våre kunstneriske evner med de beste i verden, så vi må slutte å gjøre dette med kroppen vår! Vil du uansett se ut som en fitnessutøver? Er det virkelig målet ditt? La fitnessutøverne drive med sitt, og ha dem gjerne som forbilder – men ikke klandre disse om du ikke når din egne mål. Husk at du er selv din største kritiker, og selv om media ikke alltid gjør det enkelt, så må man slutte å skylde på andre.

treningsblogg

Jeg blir nok selv klassifisert som ekstrem av mange, men jeg føler da virkelig ikke at jeg er det. Joda, jeg veide maten min en stund for å nå et mål, men jeg har jo aldri følt meg friere! Jeg slapp plutselig dårlig samvittighet, og på veien har jeg lært meg å like kroppen min akkurat slik den er. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å få kroppen til 19 år gamle Britney Spears, og prøver heller å se positivt på de tingene ved min egen kropp som jeg har irritert meg over hele livet. Disse tingene er typisk ting som gjør at min kropp ser annerledes ut enn mitt ideal (og jeg er nok ikke alene her), men jeg har forstått at dette gjør meg unik! Jeg har også kritisert andres kropper (ikke til dem selvsagt), blant annet at jeg ikke syns det er så pent med jenter som har lange overkropper og korte ben. Det var ikke før nylig at jeg innså at det er akkurat slik jeg ser ut! Haha, så jeg har ubevisst kritisert meg selv, når jeg trodde jeg pirket på andre – snakk om selvinnsikt? Jeg har korte ben og korte armer. Jeg ser sjelden lekker ut i kjole, men så er jeg jo veldig aktiv, og er evig takknemlig for at jeg er født med en naturlig muskuløs kropp og kraftig benbygning. Jeg har en sunn og praktisk kropp, og det er jeg glad for! Gud vet hvor mye tid jeg har brukt på å rakke ned på meg selv, men på magisk vis har jeg blitt bestevenn med min egen kropp. Jeg vet ikke helt hvorfor, og jeg har ingen oppskrift på hvordan, men det har nok passet veldig bra at fokuset på hva som er «pent» har gått fra høy og slank til muskuløs. Det har blitt enklere å være annerledes, og jeg har klart å fokusere på mine styrker og hva som er bra med meg. Jeg blir jo påvirket jeg og, enten jeg liker det eller ikke – selv om jeg føler at det er i langt mindre grad nå enn før – jeg har klart å senke baren.

britney bodyHot! Bra som forbilde (her), men det betyr ikke at jeg skal se akkurat ut som denne dama for å være fornøyd!

Nå passer jo ikke dette nye «idealet» for alle. Mange sliter med å legge på seg muskler og mange er ikke interessert i muskler i det hele tatt. Et kroppshysteri er aldri sunt, men et forbilde kan være det. Og det er faktisk bare vi som kan gjøre noe med dette. Man kan skylde på fitnessbloggere så mye man bare vil, men det er faktisk vi som velger å lese disse bloggene. La oss fortsette å lese disse bloggene, men samtidig unngå å sammenligne oss selv med disse jentene/guttene. Bli heller imponert over hva de får til, og se på dem som du ville sett på et flott maleri eller en atletisk idrettsutøver. Vi liker Therese Johaug selv om hun går raskere enn oss på ski, da må vi unne noen å ha en mer veltrent kropp enn oss uten å kritisere dem og kalle dem dårlige forbilder.

Hva syns du? Hvem er skyld i «kroppshysteriet»? Er det media som overdriver, eller er det virkelig et kroppshysteri?

Hvordan garantert gå ned i vekt!

Dropp alle piller. Dropp alle dietter. Det å gå ned i vekt er ikke spesielt komplisert, men hverken piller eller dietter vil gi deg en varig endring – det er det kun du som kan gjøre!

Det viktigste og verktøyet når du skal ned i vekt er din egen motivasjon, og har du ikke tilstrekkelig av denne, så må du finne den. Med ingen eller feil motivasjon så kommer du kanskje et lite stykke, men det skal godt gjøres å komme seg helt i mål – og holde seg der. Om motivasjonen din er basert på å «please» andre; for eksempel at du vil ned i vekt for å få draget på karer/damer, eller legen din sa at du må ned i vekt, så vil dessverre ikke denne motivasjonen være spesielt sterk – og sannsynligheten for at du bryter tilbake til gamle vaner når det begynner å bli litt tøft, er stor. Om du skal gjennomføre en livsstilsendring må motivasjonen komme fra hjerterota. Du må ønske denne endringen for din egen del, enten du ønsker å bli friskere, sterkere, gladere eller mer fornøyd med deg selv.

Selv så har jeg hatt slanking i hodet nesten hele livet. Enten har jeg slanket meg, eller så har jeg tenkt at jeg burde slanke meg. Jeg har fått det til to ganger, og begge gangene hadde jeg kjæreste. Første gangen ble det ikke varig, men det var heller ikke forholdet, så jeg ser en liten sammenheng her. Grunnen til at jeg har fått det til når jeg har hatt kjæreste er enkel; jeg har gjort det for meg selv og ikke for å gjøre meg selv mer attraktiv for andre! Jeg har klart å fokusere på hvorfor jeg vil ned i vekt for MEG SELV! Det viktigste for meg har vært å bli mer fornøyd med meg selv, men også å bli sterkere, sunnere og at kroppen rett og slett  skulle fungere bedre. Dette var en motivasjon som holdt, både i gode og tunge tider, men den holdt kun når jeg viste at jeg gjorde det for meg, og ikke andre. Du er selv din verste fiende for å velte din egen motivasjon om den er basert på å gjøre andre til lags, men når motivasjonen er basert på dine grunnleggende ønsker vil du forsvare den med pistoler og kanoner om noen prøver å rikke på den. Det kan til og med gi deg ekstra motivasjon!

Men hva om du mener at du er motivert nok, men fortsatt ikke får det til? Du går kanskje på smell på smell, og skylder på omstendigheter i livet gjør det umulig for deg  å komme i mål? Da vil jeg at du leser igjennom denne tegneserien:

motivasjon

Jeg syns denne er helt genial, og ikke bare for det å gå ned i vekt, men for flere ting her i livet. Selvsagt er ikke livet svart hvitt, noen lider av depresjoner eller andre mentale lidelser, noen sliter med sykdom og tilsvarende, men friske folk med et normalt utgangspunkt kan lære litt av denne, inkludert meg selv. Hvis man virkelig, virkelig vil noe så finner man en måte å få det til på, og om man ikke får det til, så må man spørre seg selv; vil jeg virkelig dette, eller er det andre som vil det? Vil jeg det fordi andre forventer det av meg, eller fordi jeg forventer det av meg selv? Og når vi snakker om å gå ned i vekt er ikke dette akkurat rocket science! Du må ikke være smart, vellykket eller i god fysisk form for å gå ned i vekt, men du må være målbevisst. Og litt sta, det hjelper nok og. Det er som regel veldig vanskelig å gå ned i vekt, selv om løsningen er enkel. Den største utfordringen med å gå ned i vekt er ikke hvordan du skal gjøre det, men å faktisk gjøre det som trengs. Og her kommer motivasjonen inn. Oppskriften i seg selv er enkel: du spiser mindre enn du forbruker. Tell kalorier og tren, men faktisk, denne kaloritellingen er faktisk viktigst. Syns du det er noe herk å telle kalorier? Hvor vanskelig er egentlig det? Ville ikke du gå ned i vekt? Er det ikke verdt det? Å bruke 2 minutter av hvert måltid på å veie og registrere? Er ikke det verdens enkleste sak, for et mål som er så viktig for deg?

Mange har andre utfordringer, som familie, venner og jobb som gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Mannen din syns det er irriterende at du skal veie all mat. Ok, men hva er egentlig viktigst for deg; å ha en mann som er uirritert i 2 minutter eller å nå målet ditt? Du har en venninne du ikke klarer å si nei til. Men hva er viktigst? Å slippe å gi venninnen dårlig samvittighet, eller å nå målet ditt? Dine utfordringer er kanskje annerledes, men jeg tror du skjønner poenget. Man må se enhver utfordrende situasjon i det store å hele, og veie hva om er viktigst for deg. Er du motivert nok vil du velge det riktige alternativet. Det er faktisk ikke ditt problem om venninnen din får dårlig samvittighet for at hun spiser noe du ikke vil spise, eller for at mannen din blir så lett irritert at du ikke får gjøre noe så enkelt som å veie maten før du spiser den. Det er bare du som kan ta kontroll over denne situasjonen, og uansett hvor utfordrende ditt liv er, så er ikke det noen unnskyldning for å gi opp!

Og tro meg, når du er motivert nok, du teller kalorier og du drar på en og annen treningsøkt – det er faktisk himla enkelt! Det er litt tøft i starten, men slik er det alltid når man skal innarbeide nye vaner, men gi det et par uker, så tenker du ikke engang på det. Og du blir sterkere og sterkere! For hver situasjon du håndterer riktig, blir neste situasjon litt enklere.

Så til oppskriften: du må altså spise mindre enn du forbrenner, og jeg har foreslått veiing av mat. Dette er fordi denne metoden er fool-proof. Så lenge du veier absolutt alt du spiser, og følger en plan så vil du få det til! Og om du ikke får det til da, så  jukser du! Simple as that! Så hvor mye skal du spise og trene? Det er flere veier til Rom. Jeg bruker appen til Shape-Up Club (nå kalt Lifesum) og den regner ut hvor mye jeg må spise for å gå ned så og så mye i vekt. Jeg har fått hjelp av en PT til å beregne næringsinnholdet (fordelingen av protein, fett og karber), men kalorikonsumet var det samme som appen regnet seg frem til. Jeg spiser heller ikke opp treningskaloriene, men kan legge på 100-200 kcal de dagene jeg har trent mye. Det finnes mange slike apper som kan hjelpe deg helt gratis, selv om et opplegg fra en PT er det beste. Da får du et opplegg tilpasset deg, din kropp og din aktivitet. I samarbeid med min PT kom vi frem til et opplegg som passet bra for meg. Jeg trener en del, men er også tidligere sukkeravhengig så jeg ville ikke spise så mye karber (tåler ikke brødmat så godt heller). Så jeg spiser 140 gram proteiner, 90 gram fett og 100 gram karber om dagen. Jeg vil forøvrig anbefale de fleste å spise mer protein og mindre raske karbohydrater; proteinene gjør det enklere å ligge på et lavt kaloriinntak siden de metter mer, mens raske karbohydrater øker blodsukkeret som kan gjøre deg mer sugen.

treningsblogg

Trening er bra, men når det er snakk om å gå ned i vekt teller treningen kun 30% (jeg ville selv sagt 20%). Treningen er derimot viktig for å bygge en sunn og sterk kropp, så det er absolutt noe jeg anbefaler. Men du trenger ikke trene 6 dager i uka, spesielt om du nesten ikke trener nå! Start med å trene det du syns er gøy, gå turer og bygg heller på etterhvert. Når du i gang med treningen er det viktig å ikke «fastne» men å utfordre deg selv, prøve nye ting og pushe grenser. Det dummeste du kan gjøre er å sette deg så urimelige krav til hvor mye du skal trene at du til slutt gir opp, og da er det faktisk bedre å ta tiden til bruk. Dette er en LIVSstilsendring, du har tid til det!

Kjenner du deg igjen i dette? Har du fått det til, eller syns du det er vanskelig? Diskuter i kommentarfeltet!