Når dårlige vaner blir hengende

Er det ikke rart. Man vet så inderlig godt hva som er rett og galt, men likevel klarer man ikke å ta riktige valg? Jeg har skeia ut i sommer, og jeg sliter vanvittig mye med å komme tilbake på rett skjøl.

I pausen på jobben kjøpte jeg meg faktisk en stor kanelbolle på Baker Hansen. Jeg tror ikke jeg har kjøpt noe på Baker Hansen på fire år. Men jeg klarte rett og slett ikke å dy meg! Jeg er flink ellers da. Dagens måltider går som regel greit, men jeg sliter med å holde meg unna snop resten av tiden.

skeie ut

Det startet med at jeg syns det var vanvittig vanskelig å spise sunt i syden. Jeg var ekstremt flink før ferien, og det gikk faktisk veldig bra, men etter ferien så har alt gått til helvette, rett og slett. Det er som om jeg har fått «smaken av sukker» og nå er jeg fullstendig addicted og klarer meg ikke uten! Om noen lurer på om sukkeravhengighet er alvorlig så trenger du ikke se lenger enn til meg. Det er en veldig  alvorlig avhengighet, og bare fordi man ikke blir ruset i alvorlig forstand, så er jo sukker i seg selv en slags rus. Det er jo ikke bra med hvitt sukker, og desto mer man spiser, desto mer vil man ha! Det sies at det er like vanskelig å kutte ut sukker som f. eks snus og røyk, og det tviler jeg ikke på!

Nå klarer jeg heldigvis å holde meg litt i tøylene da. Når jeg sitter med dårlig samvittighet fordi jeg har helt i meg en hel pose med Doc halspastiller, så prøver jeg å tenke at en «vanlig person» kanskje i samme situasjon hadde spist to snickers og en pose smågodt. En pose Doc er jo egentlig ikke så ille. Men jeg er redd for de fremtidige konsekvensene. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å ta tilbake kontrollen, og at dette skal skli ut mer og mer.

Det føles litt rart å skrive om dette på denne måten, men for meg er dette ganske dramatisk. Jeg har nesten ikke spist sukker på 3-4 år, og har klart meg helt strålende slik. Nå må jeg på «rehab» igjen, men motivasjonen er ikke heeelt sterk nok. Jeg holder meg som sagt i tøylene til en viss grad, og hadde vel håpet at alt skulle ordne seg når jeg kom tilbake i vanlige rutiner, men slik har det ikke blitt.

skeie utskeie ut

Planen nå er å fylle huset med sunne, sukkerfrie ting. Jeg må nok sette på meg forklet og få bakt et lite lager med godsaker som jeg kan bruke som avvenning. Også må jeg få enda bedre rutiner. Belønne meg selv (med annet enn mat) når jeg har vært flink, og prøve å finne tilbake til den motivasjonen jeg normalt har.

Om du har vært igjennom noe lignende så kom gjerne med tips og råd, jeg trenger all den hjelpen jeg skal få! Ikke bare er jeg sukkeravhengig, men jeg er jo også allergisk for soppen candida, og legen min fortalte at dette kan gjøre sukkeravhengigheten enda værre. I tillegg blir candidaen værre av sukker, så det er jo bare en veldig ond sirkel.

Jeg startet med et viktig valg i dag. Posen med Tyrkisk Pepper som sto på skrivebordet mitt har havnet i søpla :)






Årets sommerutfordring – Sommerformen 2014!!

I dag starter jeg og kjærestens sommerens utfordring. Etter at jeg startet i ny jobb har jeg klart å legge på meg 4 kilo, og nå er det nok! 4 kilo liksom, hvor kom de ifra da? Det har vært mye utskeielser, og like mange unnskyldninger. Alpereise, 30-årsdag, andres 30-årsdager, påskeferie og så videre og så videre.

Forrige søndag hadde vi årets første løpetur, og jeg kjente hvor deilig det var. Jeg bestemte meg for at nå er det nok, og jeg vil kvitte meg med disse fire kiloene på en morsom og motiverende måte! Siden samboern min også vil ned noen kilo så bestemte vi oss for å gjøre dette til en konkurranse. Førstemann som når målet vinner!

Taperen må sykle til OG fra jobb hver eneste dag i fem dager (tilsvarende én uke). Det er ca 2 mil en vei til jobb, og det er mye bakker! Men siden jeg skal gå ned én kilo mer enn samboern (og er tross alt jente, vi går ikke ned like raskt som gutta), så har jeg 1 uke på meg til å nå målet mitt om han når det først. Når jeg målet før den uka er omme, så vinner jeg :) Om INGEN har nådd målet etter 8 uker (tilsvarende 0,5 kilo per uke), så må BEGGE ta straffen!

treningsblogg
Lista er klar! Her prøver jeg å vise hvor utrolig motivert jeg er og hvor mye jeg vil vinne!!

Så her er altså målet mitt i tall:

  • Start: 66,9
  • Mål: 62,8
  • Ned: 4,1

Denne utfordringen syns jeg er så morsom at jeg gjerne vil ha dere med på laget! Hva er ditt mål før sommeren? Det trenger ikke å være det endelige målet, men et delmål. Sett opp en lignende konkurranse med venninne/kjæreste/kompis og sett i gang! Om du ikke har noen å gjøre dette med, så gjør det med meg da vel! Del fremgangen din i kommentarfeltet, jeg kommer selvsagt til å dele fremgangen kontinuerlig her på bloggen.

Hvilket mål ønsker du å nå før sommeren? Syns du det er gøy med slike utfordringer?

Liker dere meg bedre nå?

Forrige uke leste jeg innlegget til Marita som er slankeoperert og opplever at hun blir bedre behandlet nå som hun er slank enn når hun var overvektig. Hun opplever at det hele har gitt henne dårligere selvtillit, og det er jo selvsagt synd at en positiv endring skal lede til noe negativt. Det er en komplisert situasjon, og fedme er dessverre tabu å snakke om, og jeg kan heller ikke sette meg inn i Marita’s situasjon, men jeg tror selv at en stor grunn til denne opplevelsen er at hun har hatt en drastisk forandring over en veldig kort tid, og da henger kanskje ikke hodet helt med.

Jeg husker selv når jeg var yngre, ja rundt 15-16 år, hvor jeg gikk ned ganske mye. Vektnedgangen var nok ikke gjort på den sunneste måten, og jeg var ganske usikker på meg selv på den tiden, spesielt med tanke på utseende. Forandringen ble stor. Jeg gikk fra å være litt smålubben og nøytral til slank og faktisk ganske mye penere på veldig kort tid. Som Marita så sminket jeg meg også mer, og brukte penere klær, så selv om det kun var 10 kilo jeg gikk ned så fikk jeg plutselig veldig mye oppmerksomhet, oppmerksomhet som jeg i starten ikke helt forsto, og som jeg etterhvert syns var vanskelig å håndtere. Min endring var også veldig rask, og hodet hang ikke med i det hele tatt. Jeg trodde først ikke på at denne nye oppmerksomheten var reell, men forsto sakte men sikkert at ting nå var annerledes. Jeg hadde derimot ikke en helt lik opplevelse som Marita, og bærte ikke nag for at jeg ble behandlet annerledes før, men jeg var fryktelig usikker på meg selv, og dette  endret seg ikke når jeg gikk ned i vekt, jeg ble heller enda mer usikker! Selvtilliten steg, men selvtillit og selvfølelse er ikke det samme. Usikkerheten har forsvunnet med alderen, og glad er jeg for det, og jeg tror at dette i bunn og grunn handler om helt andre ting enn hvordan du ser ut. Jeg tror det handler om selvfølelse.

I dag kan jeg oppleve at folk behandler meg forskjellig ut ifra hva jeg har på meg eller om jeg har sminket meg eller ikke, men jeg bryr meg faktisk ikke et dugg. Altså, jeg ville ikke følt meg helt komfortabel i joggebukse og uten sminke i et viktig møte, men hvem ville vel det :p Om jeg skal ut å trene, gå tur med Akka eller gå til butikken så bryr jeg meg derimot ikke i det hele tatt. Jeg kan ikke si det samme om 10 år yngre Ingrid, men jeg kan også med hånden på hjertet si at jeg har langt sterkere selvfølelse nå enn for 10 år siden. Om folk velger å behandle meg annerledes i forhold til hvordan jeg ser ut er faktisk deres problem, og ikke mitt. Det er selvsagt synd at det skal være sånn, vi er noen ganger tøffe mot hverandre, kanskje helt uten at vi tenker på det, men det er da vi må prioritere hva som er viktig for oss. Er det viktig å please andre, eller holder det med å please en selv? Vi er som regel vår største kritiker, og noen ganger må man senke kravene sine litt og bli flinkere til å gi litt f**n! Utstråling kommer innenifra, og jeg er sikker på at man kommer lenger her i verden med et stort sminkeløst smil enn et surt sminket et, og det er sikkert mange av dere enige i :)

lavkarbo blogglangrennsblogg
Med sminke/uten sminke. Føler meg like fin jeg, men vet samtidig at ikke alle syns det. Do I care? Not any more!!

Jeg har som sagt ikke alltid følt det slik, og jeg har hatt mange år med dårlig selvfølelse. Ikke har jeg fasitsvaret på å få god selvfølelse heller, men det hjelper å bli kompis med deg selv og like deg selv for hvem du er, ikke for hva andre tror du er. Heldigvis er dette noe man kan trene på, og selv om mange opplever at selvfølelsen øker med alderen, så er det nok ganske mange som føler at dette ikke skjer. Jeg er ingen ekspert, men om du sliter med dette, og da spesielt utseende, så kan du starte med de små situasjonene; kanskje du syns at det er svært uheldig å møte naboen når du går ut med søpla i slitte joggebukser uten sminke? Neste gang du havner i en slik situasjon så smil bredt og si hei, og ikke gjem deg bort – fake it till you make it ;) Man skal ikke se bort ifra at andre er hyggeligere mot deg når du har pønta deg opp nettopp fordi selvfølelsen er høyere og du har en mer positiv utstråling! For det kan jo hende at årsaken til at folk behandler deg forskjellig nettopp fordi du oppfører deg forskjellig? Også finnes det jo en gjeng idioter i verden da, men de må man bare lære seg å dr**e i!

Har du opplevd noe lignende? Syns du slike situasjoner fortsatt er vanskelig, eller er det helt uproblematisk? SYns du vi er litt vel tøffe mot hverandre noen ganger?

Proteinrik havregrynsgrøt – Diettfrokost

God morgen folkens :) Dette blei skikkelig godt, så jeg må bare dele det med dere! Jeg har tenkt litt på hvilket proteinpulver jeg kunne blande med havregrynsgrøt uten å ødelegge den gode smaken, for de fra chocorite har alle en ganske distinkt smak (foruten vanilje kanskje). Så kom jeg på at jeg har dette proteinpulveret fra MRM, det ligger i en annen skuff så jeg hadde helt glemt det! Det er sjokoladesmak på denne, men den er mye mildere, og derfor perfekt å blande ut med saker uten at det «stjeler» smaken av andre ingredienser.

diett

Så her har dere den enkle oppskriften:

Ha havregryn i en liten bolle og hell i vann så det ligger ca 1-2 cm over grynene. Sett det i mikroen i ca 3 min på 750 styrke (ta en titt når det er 30 sekunder igjen – havregøten kan eksplodere om du har hatt i for lite vann). La grøten hvile litt (den er sykt varm), og bland inn 1-2 ts sukrin og 10 gram proteinpulver. Topp med så mye sukrin og kanel du ønsker :)

En skikkelig god start på dagen :) Her har jeg nok blitt litt inspirert av fargerike-dagny, bare synd at jeg klarte å fucke opp all neglelakken når jeg skulle ta disse bildene, haha! Bare å begynne på nytt!

diett
Topp: Gina Tricot // Bukse: Guess // Sko: Aldo // Skjerf: Zara // Briller: Extra Opticals (annonse)

Er du glad i havregrynsgrøt?

Jeg har løpt Halvtravern!!

Altså helt seriøst, i går løp jeg altså halvtravern, en 15 km variant av Nordmarkstravern (30 km). Helt crazy med tanke på at jeg nesten ikke har løpt noen ting i år; av det jeg kan huske så løp jeg 8 km på flat asfalt for en måneds tid siden, og før det løp jeg vel 5 km på asfalt med Akka en gang tidlig i sommer. Ut over det tror jeg ikke jeg har løpt noe som helst!

nordmarkstravern
Oppkarbing dagen før. Vi har faktisk ikke bestilt kikkelig pizza på mange år! Og vet dere, den var faktisk ikke sååå god…

Det hele startet med at kjæresten fikk en kvist i øyet for noen dager siden, og det ble spørsmål om han måtte trekke seg. Da dukket en crazy tanke opp; hva om jeg overtar nummerlappen hans? Haha, hva om JEG løper?? Det ble med tanken den dagen til jeg valgte å lufte den dagen etterpå. Kjæresten syns det var en kjempegod idé at jeg også skulle løpe, men da i tillegg til han, for øyet var mye bedre. Etter litt grubling så meldte jeg meg bare på, hva var det verste som kunne skje? Jeg hadde null forventninger til hverken tid eller fart, mitt eneste mål var å gjennomføre. Som ekstra motivasjon hadde jeg og kjæresten lagt noen veddemål på bordet; om han ikke fullførte ville han ikke kunne spise noen form for nøtter i 2 uker, og for meg gjaldt det samme bare med alt som smakte av sjokolade. Altså var jeg ganske motivert for å si det sånn :)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Snart går starten, her venter vi på bussen til Skar

Det diggeste med å melde seg på dagen før var nok at jeg ikke rakk å bli nervøs, for det kan jeg bli før slike konkurranser; jeg har faktisk blitt så nervøs at jeg har prestert langt dårligere! Fremme på startstreken ved Skar plasserte jeg meg ganske langt bak i feltet. Det er ikke spesielt motiverende å bli løpt forbi av hundretalls mennesker, så jeg satset heller på å kunne løpe forbi noen selv :) Jeg varma ikke opp noe særlig på forhånd heller (hvorfor løpe lenger enn jeg må liksom..), og det ble heller ikke noe problem, for farten de første ti minuttene var veldig rolig på grunn av at det var så mye folk. En ganske passelig fart for meg syns nå jeg :) Når vi kom til den første stien derimot syns jeg det gikk veldig sakte. Det ble mye kø og venting, og jeg ble ganske fort lei av jenter som trippet forsiktig over myr og stein, så jeg prøvde å presse meg forbi, men det var ikke lett. Her kjente jeg meg virkelig i mitt rette element, jeg ga blanke f… i å bli våt eller sølete, jeg kjente at beina var sterke, så uansett hvordan jeg landet så klarte jeg å korrigere, jeg følte at jeg spratt som en fjellrev fra stein til stein med lange steg og ja, det føltes rett og slett skikkelig bra! Bare synd jeg ikke fikk utnyttet dette spesielt mye da det som regel var helt umulig å komme forbi folk.

Og når vi kom ut på veien igjen ble jeg jo løpt forbi av disse spreke damene, så før neste sti var jeg like langt. Det var definitivt veldig mange som var flinkere til å løpe her enn meg, men de hadde feil sko for å løpe på sti, og alt for lite «guts» om du spør meg.

Jaja, etter ca 5-6 kilometer med oppover begynte det å flate ut. Det beste partiet på hele løypa var en lang nedoverbakke med masse store steiner, jeg må ha sett ut som en kråke ned her, men det var sykt kult å bare gi alt og kjenne at beina taklet det ulendte terrenget bra! Grit plyo/strength og bootcampen har nok gjort sitt ja :) Siste stykket gikk på en enkel skogsvei, og her var nok ikke tempoet spesielt høyt lenger. Det var jo ganske vondt for kroppen å plutselig skulle løpe så langt, også hadde jeg ingen anelse om hvor langt det var igjen. Så dere kan tro jeg ble forbauset når jeg så at det plutselig bare var 3 km igjen! Jeg økte farten, men var ganske sur i beina. Jeg kikka på klokken min og så at jeg da hadde løpt i 1 time og ca 28 minutter, og etter litt kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg ville prøve å løpe på 1 t og 50 minutter (og da kan jeg jo nevne at jeg litt uti løpet håpet på å klare det på ca 2 timer). Løpet gikk forbi Sognsvann og videre nedover (jeg hadde faktisk ingen anelse om hvor løypa sluttet), og når det sto 1 km på bakken satte jeg opp tempoet enda litt til.

De siste hundre meterne ble jeg løpt forbi av en ung jente. Jeg hadde også en eldre dame ca 20 meter forran meg, og hadde som mål at henne skulle jeg ta. Når det var ca 100 meter igjen satte jeg opp farten skikkelig og kom på sidelinjen til den eldre damen. Og hun responderte! Vi beina alt vi hadde begge to, og løp faktisk forbi den unge jenta (som skrek NEEEI), så tok jeg begge i den siste kurven og kom først over målstreken. SEIER!! Haha!! Skikkelig adrenalin altså! Jeg bryr meg ikke så my om at jeg kom på 79. plass av 99 i min klasse (for helt seriøst, hvor mange som ikke trener løping melder seg på dette her?), men spurtseieren var ubeskrivelig  :) Den eldre damen lurte i ettertid på hvor gammel jeg var – 29 sa jeg. Hun fortalte meg da at hun var 50. Jeg ble ikke så veldig overrasket over at en 50-åring løp fort, for jeg tror det er fryktelig mange 50-åringer som løper ifra «ungdommer» som meg, og spesielt på lange distanser, men likevel håper jeg på å kunne gjøre det samme når jeg er 50 selv :)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Seee, jeg vant gull!! En banan har aldri smakt så godt ;)

Jeg må si tusen takk for en fantastisk opplevelse og bra vær, så får vi nå se om jeg blir med neste år og. Jeg kommer nok ikke til å trene noe mer løping av den grunn, og hvertfall ikke melde meg på lang tid i forveien, så det får isåfall bli på impuls igjen ;)

nordmarkstravernnordmarkstravern
Sjekk så fin t-sjorte vi fikk! Denne skal jeg ha på meg masse fremover, hihi

På turen løp jeg med en tynn t-skjorte, shorts, CEP-kompressjonssokker (lifesaver!), terrengjoggesko fra Mizuno (sinnsykt bra på sti), en avklipt buff på hodet (blir fort så kald på ørene), musikk og en liten sekk med camelback. Sekken var litt i varmeste laget, og det var mange drikkestasjoner på veien, så jeg hadde nok klart meg uten.

nordmarkstravern
Takk for støtten CEP :)

Har du løpt noen løp noengang?

Bilder: Før og etter diett – 4 måneder

Til nå har jeg sammenlignet de fleste nye bildene med før jeg startet å terne. Men de største endringene mine har jo kommet etter at jeg begynte på diett, så derfor har dere her bilder fra før og etter dietten min. Dietten min består altså at et lavkarbo kosthold (maks 100 gram om dagen) på 1550 kcal + å trene om normalt. Altså ingen kardio 6 ganger i uken + 5 styrkeøkter, men vanligvis 4-5 økter i uka på alt fra 30 min til 1 time.

slankeblogg
Jeg blåser ikke opp magen på bildet til venstre, selv om det kan se sånn ut. Her forsøker jeg faktisk å holde den inn!

slankeblogg

På disse 4 månedene har målene min har endret seg slik:

  • Lår: – 4,5 cm
  • Rumpe: – 8,5 cm
  • Hofte: – 7 cm
  • Midje: – 4 cm
  • Vekt: – ca 5 kg

Jeg syns det er en ganske bra endring med tanke på at jeg i utgangspunktet ikke var veldig stor, og hvor målet mitt hele tiden har vært å gå ned i fettprosent og bli mer fit. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg er veldig fornøyd nå, og det blir nok kun små endringer fremover :) Jeg kommer til å holde på kostholdet en stund fremover. For det første så liker jeg kostholdet veldig godt, og for det andre syns jeg det er avslappende å vite at jeg spiser akkurat det jeg skal spise, istede for å gå rundt å tenke: har jeg spist nok i dag? Har jeg spist for mye i dag?? Istede kan jeg senke skuldrene fordi jeg vet akkurat hor mye jeg skal ha i meg, og jeg vet akkurat hva jeg faktisk får i meg; så selv om det er litt jobb å veie å måle så er det definitivt verdt det :) Mange vil jo tro at det å veie å måle maten er mer «obsessive», men for meg er jeg MYE mer obsessive om jeg går rundt å er usikker på hva jeg spiser. Nå er maten mye mer rutine og jeg tenker ikke så mye over det, mens jeg tidligere har slitt med dårlig samvittighet over ting jeg har spist.

Hvordan liker du best å måle fremgang? Teller du kalorier?

Før/etterbilde – Fuck usikkerheten

Jeg har grublet lenge om jeg skulle legge ut dette bildet. Dette er et før etter bilde av meg selv fra siden jeg startet med styrketrening til nå. Ironisk nok så er det slik jeg ser ut fra halsen og opp som plager meg mest på før bildet, og jeg satt lenge og vurderte om jeg skulle fade ut ansiktet på før bildet som jeg gjorde da jeg la ut disse bildene for første gang (akkurat dette bildet la jeg vel aldri ut, og jeg kcroppet alltid vekk stumpen). Men jeg føler jo at hele meg har forandret seg, og da må jeg jo kunne se hele resultatet! Så var det om jeg skulle dele hele resultatet med dere… Well, here it is:

før etter bilde styrketrening

Jeg har rett og slett funnet ut at før-bildet er gamle meg, og vet dere hva, fuck gamle usikre meg, det er nå-meg som teller, det er ALLTID nå-meg som teller, for det er nå-meg jeg ER! At jeg så ut som et troll for 1 år skal da ikke få plage meg nå? Nei, jeg må feire at jeg er der jeg er, og  når utgangspunktet var et troll så er jeg ganske fornøyd! Jeg fikk faktisk litt sjokk når jeg satt sammen bildene, og det første jeg sa til samboern var «hvordan i allverden gadd du å være sammen med det der?». Haha, jeg er glad han elsker meg uansett hvordan jeg ser ut jeg, er heldig der du ;)

For utseende er jo bare på utsiden, det er overfladisk og som regel er det ikke så mange andre enn deg selv som bryr seg om akkurat ditt utseende. Men for mange, inkludert meg selv, så har jeg det bedre på innsiden når jeg har det bedre på utsiden og motsatt. Jeg syns ihvertfall det er ufattelig deilig å ikke ergre seg over så mange ting på kroppen lenger, og heller være tilfreds med de feilene jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg liker kroppen min mer og mer for jeg vet at jeg nærmer meg mitt beste jeg, og dette påvirker meg selvsagt positivt også på innsiden :)

Så da la jeg ut bildet, som jeg både elsker og hater. Så får dere være snille med meg :)

Er bloggen blitt for kroppsfokusert?

Jeg fikk en kommentar fra en leser jeg vil ta opp med dere da jeg tror flere kanskje tenker i samme bane. Det gikk opp et lite lys for meg, så derfor deler jeg svaret mitt og gir en liten utdyping under. Jeg har fått meg PT, jeg veier og måler hver uke og da er det ikke rart man tror at hele bloggen nå kun handler om å se perfekt ut. Det er derimot ikke meningen.

Hei Ingrid, ville bare takke for hvor mye fint og underholdende du har skrevet, men jeg hopper av å følge på en stund, siden temaet om perfektsjonering av kropp ikke faller innafor mine interesser :)

Ha det fint :)

Mitt svar:

Takk for følget! Det er ikke meningen at dette skal bli så fryktelig kroppsfokusert, for for meg er det ikke det, men jeg kan jo se at kan se sånn ut fra utsiden. I kommentaren over snakker jeg om figurforming, og da snakket jeg om fett/muskel forhold, ikke at jeg skal bygge opp stumpen og slanke armene ;) Kom på at det er kanskje det som går i begrepet figurforming :p Målet mitt er å gå ned i fettprosent, og motivasjonen er en sunn og sterk kropp; at kroppen blir slankere er kun en bonus (som jeg selvsagt ikke kimter av), men om motivasjonen min kun hadde stammet fra «å se bra ut», så hadde jeg aldri holdt på lenge. Det har jeg prøvd på før, når jeg har vært singel f. eks, og har ønsket å gå ned i vekt for å se bra ut, det holder ikke som motivasjon og jeg holder som regel bare på i et par uker. Nå som jeg har vært i et forhold i mange år er det deilig å vite at dette er noe jeg gjør 100% for meg selv, og da blir det så mye enklere å holde på motivasjonen og :)

Edit 18.06.2013: Jeg vil understreke at kommentatoren ikke mente noe negativt med kommentaren; bloggen har endret seg og er rett og slett ikke like relevant for den personen lenger, men kommentaren satte likevel igang litt tanker hos meg, og jeg tenkte det var på tide å ta opp at bloggen faktisk har endret seg noe, og at kanskje ikke alle er like interessert lenger. Det er også viktig å understreke hvorfor disse endringene skjer (som jeg utdyper under). Men så har jeg jo også fått en bunsj nye følgere, og det er veldig hyggelig :)

treningsblogg

Jeg vet ikke om noen har sett på programmet til Kari Jaquesson, En Ny Start? I en episode satte hun spørsmål til motivasjonen til en av deltakerne. Deltakerens motivasjon var at hun ville ned i vekt fordi hun var redd for at sønnen hennes skulle bli mobbet på skolen, og som Kari forutså, denne motivasjonen holdt ikke i lengden, og hun gikk ikke ned så mye som hun ønsket. Men over denne tiden hadde deltakeren fått mye bedre selvinnsikt og var blitt flinkere til å ta vare på seg selv og gjøre ting for seg selv. Og det er dette jeg snakker om. Man må gjøre ting for seg selv, ikke for andre, da vil du med mye større sannsynlighet lykkes. Jeg lang erfaring fra å gjøre ting basert på at jeg tror at da kommer andre til å like meg bedre, og har lært at denne typen motivasjon er hverken sunn eller langsiktig. Hvor mye jeg trener, hva og hvor mye jeg spiser handler nå kun om meg, og jeg blåser i hva alle andre syns. De som er viktige for meg er like glad i meg uansett om jeg har 5 kg for lite eller for mye, så får de som syns jeg er sær fordi jeg ikke spiser brød få lov til å være det. Mange tror at det jeg driver med er et ork, og de tar feil, det er en ren glede!

treningsbloggtreningsblogg

Det er ikke meningen at denne bloggen skal bli så kroppsfiksert, det er nok en bivirkning av hvordan jeg motiverer meg selv best. For å nå målet mitt, som er å bli sunnere, sprekere, ha mindre vonter i kroppen, ja mer eller mindre en bedre utgave av meg selv, kommer jeg blant annet til gå ned i fettprosent og bygge/bevare muskler. Dette er enkelt å måle med vekt og målebånd, og siden ejg blir veldig motivert av fremgang, så gjør jeg det. Jeg har et sterkt konkurranseinnstinkt og syns det er kjempegøy å konkurrere med meg selv, derfor er jeg også så gira på å holde dette ved like. For mange av mine lesere kan det kanskje bli i meste laget med måling og veiing, og det forstår jeg godt! Men dere får la min reise være min reise, og om du velger en annen rute men har samme mål, så tror jeg fortsatt vi har mye tilfelles. Det viktigste du skal vite er at den ruten jeg har valgt passer veldig bra for meg og jeg gleder meg til hver dag som kommer. Du må velge den ruten som passer aller best for deg! Jeg har valgt å trøkke på litt for en periode, men det er ikke sikkert alle er helt der. Jeg håper ihvertfall ikke det demotiverer, for det hadde vært trist!

Hva syns du om alt dette? blir det for mye veiing og måling, eller syns du det er ok? Hva kunne du tenke deg å lese mer om?

Pokkern heller

Åh, veide meg igjen i dag, og vekta ligger fortsatt høyt, 69.0 kg, så da er det bare å bite i det sure eplet og registrere dette på appen min! Jeg tror derimot ikke at dette er fordi jeg har gått opp i vekt i fett%, men en årsak jeg kan tenke meg er at jeg har spist litt for mye karber denne uken, og siden karber i magen samler mye mer vann enn fett og proteiner kan det raskt føre til en vektøkning. Jeg skal jo egentlig ikke spise så mye karber, men det har blitt en del frukt denne uka, også et ikke-lavkarbo knekkebrød her og der, også spiste vis ushi i går, og selv om jeg bare spiser halvparten av risen, så blir det jo fortsatt en del ris. På appen ser jeg at jeg har ligget på opptil 50-60 gram karber over det jeg egentlig skal (max 100 gr), opp til flere dager, og det er jo ikke slik det skal være (selv om det er såkalte «sunne» karber da).

Under ser dere vektgrafen min + de målene jeg har satt for protein, karber og fett:

shape up club      shape up club

Så fra i dag skal jeg holde meg under 100 gram karber om dagen! Og for å virkelig måtte holde meg til dette, skal jeg ta print screen på slutten av hver eneste dag og publisere her eller på instagram (følg: ingrrid). Da MÅ jeg jo! Må må må :D

ingrid  ingrid

Wish me luck ;)

Treningsdagbok + kroppsmål. En ny start med diett.no!

Jeg føler at jeg har kommet godt i gang med treningen, men skal si det har skjedd lite på hverken vekt eller mål! I påsken har jeg faktisk klart å legge på meg (ikke mye altså, men det har ikke gått nedover heller), og kroppsmålene er de samme, til tross for at jeg har brent minst 1000 kalorier ekstra nesten hver eneste dag. Vi har faktisk spist veldig sunt, men det kan ha blitt litt mye nøtter på tur (også er jeg fryktelig svak for yoghurtnøtter jeg da…). Nå har det seg slik at jeg mer bekymret for å gå tom for energi på tur, enn fokusert på å ikke få i meg for mye kalorier. På langtur er det faktisk værre å ha med seg for lite mat, enn å legge på seg 100 gram. Men jeg vet jo ca hvor mye jeg trenger, så neste gang kommer jeg til å dele opp nøttene i to poser (en til meg og en til samboern), og passe på at jeg ikke tar med meg overdrevent mye. Ut over nøtter har jeg hatt med meg 2 quest-barer og 2 egg (hvor jeg som regel kun har spist det ene egget), så det burde være ok :)

treningsmål treningsdagbok

treningsmål treningsdagbok

Jeg har ihvertfall kommet til det punktet at jeg vil veie og måle alt jeg spiser. Det er hovedsaklig fordi jeg trenger en kickstart, og selv om jeg spiser sunt, så har jeg faktisk ikke sett de store endringene på fettprosenten. nei, det er ikke sikkert den kroppsanalysen jeg gjorde var helt riktig, men jeg ser jo selv at jeg fortsatt har en del som skal bort. Jeg har blitt mye sterkere, og jeg er definitivt i bedre form enn på lenge, men jeg skulle så gjerne ha vekk det lille kvapset som irriterer meg grenseløst, og det burde da ikke være så fryktelig vanskelig! Det kan ikke være snakk om mer enn 3-5 kg! Jeg kommer nok ikke til å skrive ned i all evighet, men en god stund bare for virkelig å se hva jeg putter i meg og hvorfor resultatene uteblir. Jeg vet at jeg har spist litt mer enn jeg burde i starten på dette året pga nye rutiner, men det burde ha gjevnet seg ut nå (eller kanskje jeg bare har blitt vandt med å spise litt for mye?). Ja, ikke godt å si, men nå skal jeg jo finne ut av det :)

treningsmål treningsdagbok

For å registrere det jeg spiser bruker jeg gratistjenesten diett.no, den er faktisk helt genial, å anbefaler denne sterkt til alle som ønsker å forsterke kontrollen over matinntaket. Her har jeg lagt inn frokost og lunsj, og noe av det jeg kommer til å spise til middag. I og med at jeg har en basalforbrenning på ca 1550kcal, har jeg satt mitt mål til ca 1800 kalorier om dagen. Det er 500 kalorier mer om dagen enn når jeg gikk ned i vekt med vektklubb for seks år siden! Altså kan jeg jo fråtse i mat i forhold :) I følge diett.no har jeg et kaloribehov på 2054 kalorier om dagen med moderat trening (1-3 dager i uken). Og i og med at jeg trener en del mer enn det, så er jeg veldig sikker på å gå med underskudd. De dagene jeg trener veldig hardt eller veldig lenge, kan det hende jeg trenger litt mer, og de dagene jeg ikke trener i det hele tatt, kan jeg gjerne ligge litt under.

treningsmål treningsdagbok

Det fine med diett.no er at man kan registrere all aktivitet og! Her har jeg registrert min morgentur med hunden :) Genialt eller hur? 20 minutter med «lufte hunden». Det er motiverende :) I og med at jeg har hunden med på jobb, kan jeg etterpå skrive inn 15 minutter med «lufte hunden» til. Også blir det enten løping eller langrenn i kveld, og kanskje enda en «lufte hunden» før jeg legger meg. Blir jo noen kalorier det!

treningsmål treningsdagbok

Så hvorfor er dette så viktig for meg? Fordi jeg vil føle meg BRA! Og det er kun derfor! Det har faktisk lite med hvordan jeg ser ut å gjøre, dette er kun for meg. Jeg har en kjæreste som elsker meg for akkurat den jeg er, og jeg har venninner som liker meg like godt uavhengig av fettprosent, så dette er et 100% egoistisk prosjekt. Hvorfor sier jeg dette? Det er for at alle dere som tenker «vær fornøyd med deg selv sånn du er» kan ta dere en bolle. Jeg vil bli en friskere og freshere versjon av meg selv, og jeg gleder meg allerede. Punkt slut!

Bruker du diett.no eller tilsvarende?

EDIT: diett.no er vist ikke lenger gratis. Det er kun en gratis prøveperiode på 7 dager, deretter koster det 39 kr i måneden. Det er det dog verdt, så jeg kommer til å fortsette å bruke dette!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...