Uke 41

Frøken overtid er fortsatt gravid, jada, og ikke uventet heller. Min mor gikk over 2 uker, og selv om jeg har hatt en hel del plager oppgjennommer jeg fortsatt glad for at han ikke har kommet for tidlig. Én uke over er jo faktisk ingenting når man har gått med denne gutten i magen i ni måneder.

IMG_4236IMG_4241

Jeg syns det er mange som er unødvendig utålmodige på dette tidspunktet og gjør ALT for å komme i gang. Jeg har vært utålmodig oppgjennom altså, og det er mulig at jeg føler meg litt bedre nå og at dette i seg selv gjør det litt enklere, men jeg er aller mest glad for at gutten har blitt inne hele veien – det er jo best for han!

Mange starter med akupunktur og stripping allerede før termin. Om man ikke har noen mer alvorlige fysiske plager som diabetes osv. så forstår jeg rett og slett ikke det. Jeg ville vært livredd for å få masse maserier som ikke fører noe sted. Man blir bare skitsliten og er det noe man trenger under en fødsel så er det energi. For noen fungerer det sikkert kjempebra, men jeg vil heller at kroppen skal få bestemme selv når den er klar.

IMG_4254

Nå håper jeg bare at jeg slipper å bli satt igang, så han kan gjerne komme av seg sjæl nå. Mest av alt vil jeg ha en naturlig fødsel, og da mener jeg ikke at jeg ikke skal ha noen smertelindring eller noe under selve fødselen, men jeg vil gjerne at den kommer igang på egenhånd. Og nei, jeg skrubber ikke gulv eller vasker vinduer; den myten avkreftet jordmødrene på sykehuset – det beste er å slappe av og kose seg. Kroppskontakt er også bra. Hormonet som setter igang fødselen er nemlig oksytocin, det motsatte av adrenalin, og det stimuleres av de tingene jeg har nevnt over her. Så masse kos – det liker vi :)

IMG_4251IMG_4255

Forhåpentligvis er dette de siste gravidbildene dere ser av meg. Vi måtte ha en liten photoshoot mens vi fortsatt hadde sjansen, alltid morro å se i etterkant :)


10 ting jeg ikke var forberedt på som høygravid

1. At det går ann å bli MER gravid

Man kommer til et punkt hvor man tror at det ikke er mulig å bli mer gravid. Likevel blir man overrasket når det viser seg at, jo, det gjør det! Magen ble vist litt større i dag og!

gravidgravid

2. Det er slitsom å snakke

Å ha besøk er kjempekoselig! Men uansett hvem jeg har besøk av, så blir jeg sykt sliten, og jeg tror det blant annet er på grunn av all snakkinga. Desto mer jeg snakker, desto mer andpusten blir jeg, og til slutt så må jeg begynne å ta pauser i setningene mine for så å hive etter pusten. Man er jo ikke akkurat supersosial som høygravid, og da skal man vel ta igjen alt det tapte på kort tid – blir mye prating av sånt!

3. Jeg sikler

Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har begynt å sikle! Jeg trodde det bare var meg, men det viser seg faktisk at jeg ikke er alene om dette. Det er spesielt når jeg skal sovne på kvelden eller om jeg sover på dagen det er værst. Har aldri hatt sikleproblem før, så satser på at det går over etter fødsel.

4. Sean Banan

Jeg har klart å komme unna den velkjente gravid-vugginga, men jeg har oppdaget noe annet. Det er blitt ganske så ubehagelig å gå i nedoverbakker, og det er fordi jeg føler meg litt som en motsatt banan når jeg går! Det er nesten så jeg ikke helt ser hvor jeg setter føttene hen, også blir vektfordelinga oppover i kroppen veldig merkelig og jeg får mye press på korsryggen. Oppoverbakker syns jeg derimot er helt innafor, da føler jeg meg jo nesten like normal som på langrennski :) Staver er ihvertfall et must nå for tia, og har gjort mye for å avlaste bekken og rygg.

5. Jeg går i mannens sko

Dette er jo først og fremst på grunn av den dumme tåa mi da. Den er heldigvis langt bedre, men det er fortsatt ubehagelig at noe klemmer på den, enten forfra eller ovenifra. Så nå går jeg rundt i mannens sko! Han har et par splitter nye Adidas-sko som jeg har flyttet inn i, uheldigvis for han. Jeg prøver å være veldig forsiktig med dem da, men det er de eneste som ikke ser enorme ut på meg, også er de sykt gode å gå i :)

Det er forøvrig ikke helt unormalt at skoene ikke passer som høygravid, mange plages av mye vann i føttene, og skoene kan rett og slett bli for trange.

gravid

Mannens jakker begynte jeg forøvrig å bruker for lenge siden.

6. Vann! Må ha vann – nååå!

Jeg drikker ufattelig mye vann for tiden, og om jeg først blir tørst så må jeg ha vann med én gang! Noen ganger når vi f. eks er ute å kjører og har glemt vann, så må vi stoppe på første og beste sted å kjøpe. Veldig økonomisk når man er hjemme om 15 minutter :p

7. Jeg er blitt TUNG!

Ja nå snakker vi faktisk 20 kg tyngre! Da jeg fant ut av at jeg ble gravid så hadde jeg sett for meg maks 12 kg, jeg skulle hvertfall ikke bli en av de som la på seg ekstremt mye. Da tenkte jeg kanskje først og fremst 30 kg pluss, men 20 kg er fortsatt langt mer enn jeg forventet. Jeg forventet jo heller ikke at jeg knapt skulle klare å trene hele svangerskapet, men selv med 20 kg ekstra føler jeg meg likevel ikke så stor! Altså joda, jeg har en kjempemage frempå her, men jeg føler ikke at jeg har blitt såååå mye større ellers, hvertfall ikke hva jeg ville trodd med 20 kg ekstra på kroppen. Men nå holder det altså, trenger ikke bli større nå ;)

høygravidhøygravid

8. Halsbrann fra helvette

Joda, halsbrann er vanlig, men jeg trodde faktisk jeg slapp unna da jeg ikke har slitt med dette tidligere i svangerskapet. Nå har «anfallene» derimot blitt så ille at jeg må stoppe opp med det jeg driver med til det går over. Får vel ta meg en tur på apoteket, for nå føles det ut som om jeg skal etse opp innvendig. Bare enda glad det ikke er lenge igjen nå!

9. Kosehunden Akka

Akka har oppført seg ganske rart de siste månedene. Hun har vært fryktelig slitsom og nesten litt irriterende; løpt og beffet etter folk og ja, ikke hørt spesielt mye på oss. Men de siste ukene har dette snudd helt, og hun er verdens kosehund. Plutselig kan hun legge seg helt oppå meg og sove der lenge, hvilket hun aldri har gjrot før. Komme og få litt kos, joda, men bare ligge der? Nei, det er hun normalt ikke interessert i. Mye mulig hun merker at noe er på gang nå :)

gravid

10. Magen er i veien

Man forventer jo at magen blir stor, men jeg trodde ikke den skulle være så mye i veien som den er! Rett som det er glemmer jeg at den er der, det er ikke lenge genseren holder seg ren for å si det sånn. Jeg søler på den hele tiden! Enten jeg lager mat, vasker opp, baker eller spiser, det havner alltid noe skit på magen.

Det er også blitt veldig slitsomt å spise, man kommer liksom ikke frem til tallerkenen. Den beste løsningen jeg har funnet til nå er å dele opp maten med kniv (ja, sånn man gjør til barn), også sette meg tilbake i sofaen med tallerkenen på en pute på magen. Man skal jo gjerne ha plass til litt mat og, da er det ikke optimalt å sitte foroverlent, haha.

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

40 uker

Hohoooo, bare tre dager til termin, tenk det! Det er sikkert mange som tror at jeg begynner å bli veldig utålmodig nå? Vel, joda, jeg er definitivt lei av å være gravid, men jeg er likevel mentalt forberedt på å gå langt over. Det å føde er jo i seg selv en styrkeprøve, noe jeg gru-gleder meg til, og jeg kan ikke si om jeg vil at det skal komme før som siden.

Jeg er ihvertfall ikke av de som prøver «alt»for å sette i gang fødselen, for jeg tror at den aller beste fødselen er den man får når kroppen er helt klar. Derfor håper jeg selvsagt også at jeg slipper å gå alt for lenge over og må bli satt igang, men jeg har en feeling av at jeg skal slippe unna det.

høygravidhøygravid

Forrige uke fikk jeg overraskelsesbesøk av jentegjengen med skikkelig babyshower, og da gjetta vi datoer, vekt og lengde, veldig artig. De andre gjetta mellom 15. og 20. mars, men jeg gjetta faktisk 21. mars. Jeg gjetta derimot også lavest fødselsvekt, så er vel heller optimistisk der. Er spent på hvor stor småen faktisk er da, for jeg var ganske stor når jeg kom (3,8 kg på 2 ukers overtid – kanskje ikke såå stor), mens min sambo knapt var 3 kg på termin. Time will show, det er vel størrelsen på huet som er relevant for min del, og ingen av oss er spesielt små i huet, hehe.

høygravidhøygravid

Det jeg har begynt å tenke på er at det kommer til å være skikkelig rart å ikke være gravid lenger. Selv om denne magen bare blir mer og mer i veien, så blir man jo også vant til at den er der. Det hender at jeg glemmer den litt da, som når man skal åle seg forbi ettellerannet, eller her om dagen når jeg skulle prøve å ta en push-up. Jeg husket jo selvsagt at magen var der, men det var en merkelig følelse når den toucha gulvet, som at jeg har mista litt følelsen ytterst på magen ved navlen, haha. Og for de som lurer, nei, jeg klarte ikke en eneste én på tærne, men det tar jeg ikke akkurat som noe stort nederlag ;)

Så da er det bare for meg å fortsette ruginga, ellers har vi alt helt klart. Om noen har tips til aktiviteter jeg kan gjøre nå, så kom med dem :) Har jo blitt litt sying, og det blir nok litt mer av det og da, men er faktisk begynt å bli slitsomt det og. Gubben har Xbox da, og denne har jeg knapt rørt før, så det var på tide å teste. Etter å ha prøvd litt forskjellige spill så falt jeg skikkelig for spillet Max – men det har jeg runna nå, så nå trenger jeg tips til andre morsomme spill :)

Ellers kan jeg jo også nevne at tåen min er MYE bedre! Jeg har allerede vært på et par korte turer, og det utrolig hvor deilig det er å bevege seg litt :)

39 uker

Ja 39 uker ja, vi kom dit og! Man kommer til et tidspunkt hvor man tror at man ikke kan bli mer gravid. Også blir man like overrasket når det viser seg at det faktisk er mulig. Kroppen har blitt enda større, det har blitt enda trangere i magen, og snart tror jeg det er plass til hverken innvoller eller lunger inni der. Den dumme tåen min har heller ikke blitt noe bedre, så nå er jeg nesten helt sengeliggende og må gå på en helv***es antibiotikakur. Jeg HATER å måtte ta antibiotika, men legen foreslo først å kutte opp tåen! Whaaaat!!! Nei, da tar jeg heller antibiotika!

Også er det litt viktig for meg at jeg får dette under kontroll før neste epoke av livet starter. Jeg må jo kunne gå!

høygravid

Nå tror jeg at det å føde vil være beste medisin da. Det er jo garantert vann i kroppen og en lagt tyngre kropp som er årsaken til det hele, samme som de øvrige plagene jeg har. Men før det skjer så håper jeg antibiotikaen gjør jobben sin og får ned hevelsen. Det er helt utrolig hvor plagsomt en litt hoven tå kan være! Jeg har f. eks sykt lyst til å se den nye filmen Kingsman – den ser SÅÅÅÅ kul ut, men jeg vurderer å bli hjemme på grunn av den himla tåa mi!

høygravidhøygravid

Jaja, det skal ikke være enkelt å være gravid, men så får man også verdens beste premie til slutt, så det er helt klart verdt det. Man kan jo lure på om man orker å gjøre dette en gang til, men det tror jeg faktisk ikke er noe problem. For det første så tror jeg at man lærer ganske mye første gang, så man kan ta visse forbehold og tilpasse visse forventninger til neste gang. For det andre tror jeg at fryktelig mye blir glemt med en gang lille er ute :)

Nå er det bare å glede seg, innen kort tid har vi gått fra tre til fire (ja, Akka er selvsagt regnet som en del av familien), og jeg kan nesten ikke vente :)

I did it! Frk. høygravid på langrennstur

På søndag gikk jeg min første langrennstur som høygravid! Det ble den vanlige turen, tur/retur Myggheim, i eksepsjonelt rolig tempo. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, for nå begynner jeg merke at ting blir tyngre. En ting er mye kynnere og ligamentsmerter, men ting er faktisk blitt tyngre!

høygravid langrennhøygravid langrenn

Det er flere som har spurt meg om dette, om det ikke er tungt å være gravid, men jeg har egentlig ikke følt det. Slitsomt, ja, men jeg har ikke følt meg så veldig tung. Før nå. Nå føler jeg meg som en enorm flodhest, og må si jeg var litt uokmfortabel i skisporet blant så mye folk. Ikke at jeg var ukomfortabel på ski, for med ski på beina føler jeg meg mer normal enn til vanlig, men jeg liker ikke oppmerksomheten den enorme magen gir meg. Litt som på treningssenteret så innbiller jeg meg at folk stirrer, og jeg kjenner at jeg bare vil være i fred og gå for meg selv.

høygravid langrennhøygravid langrenn

Nå er det nok mest i mitt hode, og jeg er litt overrasket over at jeg reagerer slik, for jeg pleier ikke å ha noe imot oppmerksomhet. Det handler vel om at jeg fortsatt er litt ukomfortabel i denne enorme kroppen; jeg kjenner den ikke helt, den er ny for meg, og det gjør meg kanskje litt mer beskjeden enn før.

Mange gravide strutter med sine mager, men det har tatt meg laaang tid å strutte. Helt til 7 måned gikk jeg og pakket meg inn i store klær, for jeg følte meg mest tjukk og ikke gravid. Ikke hjemme, hjemme har jeg struttet hele veien, men ute blant folk. Jeg var vel redd for at jeg ikke så gravid ut, også har jeg jo lagt på meg på resten av kroppen og. Den siste måneden har jeg kledd meg helt annerledes. Jeg har gått mye mer i tighte gravid-jeans og stramme gravidtrøyer, uten å egentlig bry meg så veldig. Men på trening og i skisporet så er jeg ikke helt «der» enda. Jaja, jeg får jobbe med saken, for jeg vet at det egentlig er ganske tåpelig å tenke sånn :p Det skal ihvertfall ikke hindre meg i å gå mer på ski, men jeg tror jeg skal holde meg unna den mest trafikkerte tiden på lørdag og søndag ;)

Her har dere mitt faste følge. Selv om jeg kjenner meg veldig trygg på ski, så føler jeg likevel at det ville vært ukomfortabelt å gå alene. Jeg nærmer meg termin med stormskritt, og denne graviditeten har ikke vært helt problemfri, spesielt ikke når det kommer til fysiske utfordringer. Da er det kjekt å ha med seg en reddningsmann (og hund). Også føles det litt bedre  å gå sammen med noen når jeg føler meg som flodhest på tur ;)

høygravid langrenn

Og her har dere altså farten. Jeg har til og med pauset klokka da jeg tok en hvil på Myggheim, hehe. Jeg er veldig fornøyd med staketempoet da, for staking går overraskende fint. Diagonalgang er det værre med, disse skritta blir bare kortere og kortere :p Men jeg er happy jeg, 4,22 km er 4,22 km lenger enn 0 :D

høygravid langrenn