30 minutter om dagen – #Dine30

Annonse

30 minutter fysisk aktivitet om dagen, eller; 30 minutter hvor du blir lett anpusten og litt varm på ryggen, er nok til å gi deg store helsegevinster. Og det burde alle få til, eller? Faktisk er det bare 3 av 10 som får dette til, og selv om det er sjokkerende tall er jeg likevel ikke overrasket. Kanskje mest fordi jeg har vært en av de 7 i sommer.

Jeg syns vi har havnet i en verden hvor det enten er alt eller ingenting. Jeg kjenner det alt for godt selv; hver gang jeg skal komme igang med treningen skal jeg trene 5 ganger i uka og gjerne løpe en mil av gangen. Får jeg ikke til det så er det ikke noe vits i å starte engang. En mellomting er liksom ikke bra nok! Man må enten sykle birken, eller lavær å sykle! Jeg vil tippe mange kjenner seg igjen her, og ikke bare når det gjelder trening, men også mat. Hvor ofte har du ikke tenkt at det ikke er noe poeng i å spise sunt resten av dagen fordi du spiste noe usunt til lunsj? Da kan du jo like gjerne utsette å spise sunt til dagen etter. Og om du skal slanke deg så er det av en ellerannen merkelig grunn mer fristende å starte med en nutrilettkur på 500 kcal om dagen, enn å kutte ut den ene brusen eller sjokoladen om dagen. Vi er blitt så fryktlig utålmodige og vil ha resultater NÅ, samtidig er vi veldig dårlige på å tenke langsiktig. La skippertaket leve liksom! Dette er en av grunnene til at jeg liker Helsedirektoratets nye kampanje veldig godt; #Dine30 – 30 minutter om dagen er nok!

britax go next
Trening med mening, akkurat kommet opp askers bratteste oppoverbakke etter vel gjennomført yogatime!

Jeg liker også at de benytter begrepet fysisk aktivitet og ikke trening. Det gjør nok dørstokkmila litt lavere for mange. All trening er fysisk aktivitet, men ikke all fysisk aktivitet er sett på som trening. Her i huset har det ikke vært spesielt mye trening i det siste, så da gjelder det å være kreativ og få beveget kroppen når jeg kan (og orker). Ryggen har ikke vært så veldig glad i meg i sommer, og det er bare min egen skyld. Alt for lite riktig aktivitet, feil løfting, dårlige ammestillinger og alt for myke senger i ferien har gjort at jeg har havnet hos kiropraktor ikke bare én gang, men faktisk tre ganger i sommer, av akkurat samme anledning.

Men nå er det nok! Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre for å unngå at det skjer igjen, og jeg er endelig igang. Denne kampanjen fra Helsedirektoratet traff meg midt i hjerterota, så jeg har derfor satt meg en realistisk plan for neste uke:

Mandag: Hatha Yoga
Tirsdag: Bæretur i skogen
Onsdag: Trilletur/retur Asker
Torsdag: Klassisk Yoga
Fredag: Hatha Yoga
Lørdag: Gå rundt Sem (5 km)
Søndag: Klassisk Yoga

Etter en lang pause i sommer har jeg endelig kommet igang med yogaen igjen (yogalæreren min kom akkurat hjem fra ferie, jippi), og kroppen er helt mørbanka etter noen særs enkle yogatimer. Det sier meg litt om hvor stiv og støl jeg er og hvor godt jeg har av litt tøy og bøy! Styrketrening er jeg ikke helt klar for enda, jeg har alt for lite overskudd for tøffe styrkeøkter nå, men det er heller ikke så farlig. Nå fokuserer jeg på yoga, turer i skog og mark og øvelser jeg har fått for ryggen, for det er det jeg er mest motivert til å gjøre. Og der ligger hele nøkkelen i å få til disse 30 minuttene; gjør det du syns er gøy!

Så er dere med meg? 30 minutter om dagen skal vi vel få til eller? Bruk gjerne hashtaggen #dine30 når du deler bilder fra din daglige aktivitet, jeg syns denne kampanjen er veldig viktig, for disse tretti minuttene er viktigere enn man tror! Her kan dere lese mer om kampanjen fra Helsedirektoratet.

DSC_0848
Jeg bærer også Mr. F veldig mye, her i ringslyngen. Nesten 9 kg på hofta må jo regnes som fysisk aktivitet :)

Denne videoen syns jeg var sabla festlig. Kanskje jeg kanskje prøver meg på noen gående utfall neste gang jeg er på butikken med Mr. F i bæreselen ;)

Beveger du deg 30 minutter om dagen?






Amming i det fri

Finnes det egentlig noe bedre enn å amme ute i det fri?

Ja, å amme i sofaen, haha. Jeg er ingen klisje, amming i det fri er veldig praktisk, men det er ikke mye komfortabelt. Her sitter jeg på stubben min med fantastisk utsikt, og det hele ser veldig idyllisk ut. Det man ikke ser er at jeg febrilsk prøver å bygge opp med en fleecejakke og puta fra bæreselen. Mr. F henger og dingler med beina, og jeg spenner meg alt for mye i ryggen. Heldigvis blir man flinkere når man øver, å de å amme uten puter går som regel veldig greit. Jeg foretrekker likevel en stol fremfor en stokk.

ergobaby 360ergobaby 360

Men stokk er bedre enn teppe. De første turene vi var på hvor jeg satt på et pledd og ammet, fikk jeg så vondt i ryggen at kjæresten måtte sitte med sin rygg mot min for å avlaste. Så sikkert sabla smart ut, haha, men der har du jo også fordelen med å amme i det fri, man får som regel litt privatliv :)

ergobaby 360

Jeg har blitt bedre på å amme i det offentlige og da. Nå har jeg ammet (helt alene) på både treningssenteret og kjøpesenteret. Ble sykt glad når jeg fant noen sofaer bak trappehuset på det lokale senteret her. Det var (for meg) ganske åpenbart at disse sto her for blant annet amming. Tidligere har jeg nesten løpt hjem fra sentrum for å rekke hjem før neste amming, men nå slipper jeg å stresse med det. Det er jo heller ikke sånn at folk bryr seg så fælt med at andre ammer da (det er vel et fåtall isåfall), og jeg er veldig for offentlig amming, men jeg har fortsatt rett til å være litt beskjeden. Jeg har faktisk en ammeponcho liggende, men den gir meg litt blandede følelser. Jeg føler at den er laget for å dekke til noe vakkert og naturlig, samtidig kan den gi frihet til å amme mer avslappet offentlig. Den er både fengslende og befriende samtidig, og det er forvirrende. Den er kanskje mest praktisk når man går med kjole som man må vippe ned for å amme. Da blir man veeeldig blottlagt. Et sjerf kan kanskje gjøre samme nytten, men kan nok også være litt mer klønete. Vi får se om jeg tar det med til midtsommer :) Ammeponchoen er forøvrig sponset av Jollyroom og du finner den her.

ammeponcho

Hvilket forhold har du til amming?

Resultater uke 5 #getmybootyback

Endelig går det nedover, jippi! I dag stoppet vekta på 71,5. Den var riktig nok oppe i 72,2 i går men den har vært nede i 71,8 tidligere denne uka, så jeg er fornøyd jeg. Det går litt tregere med centimeterne da, men det er kanskje fordi jeg ikke trener så mye. Jeg går fortsatt bare tur og trener yoga. Det har blitt noen turer med bæreselen og, og det skal jeg si er slitsomt. Jeg er ofte slått ut i flere dager etterpå, så jeg må nok være litt forsiktig. Det tar på i ryggen, selv om jeg prøver å bære riktig.

En annen positiv ting er at jeg har nådd mitt andre delmål! Det første var å trene en vanlig treningsøkt, og den andre var å få på seg et par vanlige jeans fra før graviditeten. Dette er riktignok de mest strechy jeg eier, og jeg får ikke igjen de fleste andre buksene jeg har, men jeg tar det som en seier og et skritt videre i riktig retning :)

IMG_5643IMG_5644

Det siste delmålet mitt er å komme seg under 70 kg, og jeg håper jeg klarer det i løpet av juni :) Her er tallene for denne uken. Litt artig å se at prosentmessig har jeg kommet ca. like langt på vekt og kroppsmål :) Jeg må ikke glemme at jeg veide 76,6 når jeg kom hjem fra sykehuset, så jeg gikk jo litt ned før denne starten.

Skjermbilde 2015-06-04 kl. 14.46.29

Jeg plages fortsatt litt av keisersnittet, så av trening blir det nok mest yoga og gåing neste uke og. Mulig jeg prøver meg på litt styrketrening, men vi får se. Så lenge jeg får bevegd meg er jeg fornøyd, det må føles bra. Overbelaster jeg meg nå så vil det bare sette meg tilbake og det er jo unødvendig.

IMG_5650IMG_5656

Jeg ønsker å sette meg opp et delmål til, og det er å ligge på 50% på kroppsmålene i slutten av juni, det skal jeg klare! Jeg fortsetter med å holde meg til 2000 kcal om dagen, litt mer om jeg er sulten + en spisedag i uken hvor jeg ikke veier mat (lørdager, jippi).

Les mer om #getmybootyback her!

Syns du det var greit å komme tilbake i form etter graviditet?

Trilletrening

Siden jeg ikke kan trene så gjør jeg det jeg kan for å holde meg i bevegelse, jeg triller! Og jeg vil nesten kalle dette for trening altså, for med de bakkene i området her så blir jeg svett nok ihvertfall. Det artige er at det faktisk er barnevogna som gjør det mulig for meg å gå så langt. Etter et slitsomt svangerskap uten spesielt med trening så er jeg i ganske ræva form. Det er mye muskler og skit i mage og rygg som trenger å trenes opp, og balansen er sådær. Selv om vogna selvsagt gjør det litt tyngre å gå, så avlaster den også utrolig mye. Det er veldig deilig å gå å ha noe å støtte seg til, i tillegg til at jeg generelt syns det er mye morsommere å gå tur med barnevogn enn uten da.

WP_20150402_14_20_00_ProWP_20150402_14_20_04_Pro
Britax Go Next 2015

Jeg har aldri vært spesielt glad i å gå tur, bortsett fra på fjellet da, men nå er det veldig deilig. Turene begynner å bli ganske realle og; jeg har som mål å gå 150 km i løpet av april, tror dere jeg klarer det? Jeg må være litt forsiktig da, og ikke sette meg alt for høye mål. Jeg har så sjukt konkurranseinnstinkt at det fort kan gå utover formen. Jeg var f. eks på en tur hvor jeg gikk med Akka alene og hadde funnet ut av at det var en god idé å feste henne imidjebeltet. Fem minutter senere var jeg ikke like glad i den idéen. Vi hadde nemlig møtt en annen hund, Akka gjorde et rykk og midjebeltet drar seg rett i keisersnittsåret. Kjempesmart! Det var en relativt enkel løsning da, det var å feste midjebeltet høyt i livet istede, altså navlehøyde, men skaden var nok allerede gjort. Det ble ikke så lange turer dagene rett etter dette, og jeg var ganske øm i området etterpå.

Nå går det ihvertfall riktige veien igjen da. Til nå har jeg gått ca. 90 km, så 150 på en måned skal jeg klare uten å presse meg for hardt :)

Skjermbilde 2015-04-16 kl. 14.09.57

Hva gjorde du de første 6 ukene etter fødsel for å aktivere deg?

Første trilletur

Ja da er a mor endelig oppe og går igjen, og vi har vært på første trilletur! Det har blitt et par turer til etter dette, og jeg må si jeg er facinert over hvor mye bedre kroppen føles for hver dag som går. Jeg skal fortelle dere litt mer om fødselen senere, men som dere har forstått så ble ikke alt helt som planlagt. Man kan selvsagt ikke planlegge en fødsel, men 20 timer med unaturlige rier, hastekeisersnitt og spinalhodepine var ganske langt unna det jeg hadde sett for meg.

Men nå er jeg altså i mye bedre form, to uker og to dager etter. Aller første tur ut hadde vi tirsdag i påsken, og det gikk egentlig ikke spesielt bra. På torsdag gikk det fryktelig mye bedre, da gikk vi hele 4 km, og i går gikk vi hele 7 km, og kroppen føles bare enda bedre! Det er viktig å ikke presse seg i en slik situasjon, jeg kan f. eks ikke trene på fire uker til, men så lenge ting føles bra så tenker jeg at det er innafor. Jeg tror også at fysisk aktivitet er kjempeviktig for restitusjonen, blodsirkulasjon er gull :)

IMG_4568

Barnevogna vi har kjøpt er jeg forøvrig suuuperfornøyd med! Den heter Britax Go Next (2015) og her har vi satt på Country hjulene. Vi har også prøvd med de hjulene som følger med, og de fungerer faktisk like bra selv om det fortsatt er mye grus ute. Vi kjøpte vår vogn her, jeg har ikke funnet 2015-modellen noen andre steder.

IMG_4567IMG_4570

Jeg har ikke prøvd meg på trilletur alene med Akka enda, så jeg er litt spent på det. Jeg tror ikke det skal bli noe problem, men jeg kjenner at jeg fort kan bli satt ut om det blir for mye skriking, og om jeg har Akka alene samtidig så ser jeg for meg en tårevåt situasjon. Nå har det gått veldig greit med skrikinga da. Det var litt de første turene (selvsagt når vi var lengst hjemmefra, skikkelig vondt for mammahjertet), men de siste par turene har vært helt skrikefrie, så vi får prøve å holde det slik :)

IMG_4585IMG_4586

Planen fremover er å fortsette med masse trilleturer til jeg kan begynne å trene. Siden påsken er over så skal vi stramme inn litt på kostholdet og, og vi starter med å kutte ut alle godsaker. Etter hvert så skal jeg få satt opp en kostplan. Jeg skal ikke på noen superslankekur altså, men jeg er en labrador, og skal jeg få sjakk på vekten så er det aller mest effektive for meg å veie maten. Hysterisk for noen, men jeg trives veldig godt med det. Og ammingen skal selvsagt regnes inn, blir ikke noen 1500 kalorier om dagen for å si det sånn, 2000 kanskje? Selv om jeg gikk ned mye i løpet av fødselen (ca. 10 kg), så har jeg en del igjen, men jeg kommer nok ikke til å veie meg igjen før det har gått 6 uker. Da skal livmoren ha trukket seg tilbake (jeg føler at det tar litt lenger tid med keisersnitt) og jeg er fit for fight :)

IMG_4575

Det blir nok ikke daglig blogging helt enda, i dag er første dagen jeg er alene med lille såpass lenge, og hovedfokuset må være på han fremover. Når vi har litt mer etablerte rutiner så skal jeg få skrevet litt mer igjen, gleder meg til å dele den nye tilværelsen med dere :) Om 4 uker vil det også bli treningsinnlegg igjen, jeg er allerede supermotivert for å komme tilbake i form, så det gleder jeg meg til!

De to største utfordringene med å gå på ski som høygravid

Få på seg skoene:

gravidblogg

Og få av og på skiene:

gravidblogg

Jeg hadde gitt en del for automatiske bindinger nå :p Normalt sverger jeg til manuelle da de er langt mer solide og pålitelige, men det å bøye seg ned for å åpne å lukke bindingen kunne jeg vært foruten altså. Normalt hjelper samboern meg, men når jeg må gjøre det selv så blir det noen kreative løsninger når jeg prøver å løfte beinet så jeg blir møtt på halvveien – med varierende suksess.

Ellers går det jo greit da. Jeg har ihvertfall fortsatt klær som passer, selv om jeg har måttet ty til samboerens klær når det kommer til dun. For noen år siden, når jeg var turleder for en DNT tur, så fikk jeg en ny jakke (hadde da bare den lilla fleecen fra før). De hadde bare strl L igjen, og denne var jo alt for stor, men nå er jeg veldig glad for at jeg hadde denne i skapet :)

Buksene mine sponset Stormberg for en stund sia, de finner du her. Veldig glad i disse nå, strechy og fine, og bruker de MYE :)

gravidblogggravidblogg

Veldig stolt da, jeg klarte faktisk å knyte på meg skoene helt selv. Samboern hjalp har hjulpet meg før, men langrennssko skal liksom være akkurat passelig stramme, og det er litt vanskelig å få til når en annen gjør det. Glidelåsene derimot, de fikk han hjelpe meg med :)

Er jo greit at han får øve litt på å knyte sko da, blir jo mer av det i fremtiden ;)

Første treningsøkt

…på ja, to måneder blir det vel? Og det var DIGG! Jeg skalv riktignok i hele kroppen når jeg gikk ut døra, men under økta syns jeg det gikk veldig fint. Jeg var og trente styrke på EVO etter jobben i går, og siden det er så lenge siden sist så valgte jeg å starte veldig rolig. Jeg har jo vært i sånn passe form i det siste, og vil jo gjerne få kommet i gang med treningen igjen, da er det bare dumt å skynde seg. Skynde seg sakte heter det vel at jeg skal gjøre. Så det ble ingen oppvarming på mølle eller sykkel. Jeg ønsker ikke å øke pulsen for mye, så jeg valgte istede å varme opp med litt kettlebell squats og en serie med 10-15 reps med lav vekt før hver øvelse. Og det syns jeg fungerte veldig bra. Jeg hadde uansett ingen planer om å maxe noen øvelser i dag.

treningsblogg
Skulle jo tro man var brunere etter sommeren, men neidu…

Så, opplegget mitt ble følgende:

  • Kettle-bell swings – får litt fart på blodet og varmer opp ben og overkropp litt
  • Utfall med manualer
  • Liggende hamstrings
  • Nedtrekk
  • Skulderpress med manualer
  • Benkpress med manualer

Og til slutt et par øvelser jeg har fått fra manuellterapauten min

Totalt tok det ca 40 minutter, og jeg er SYKT støl i dag :p Jeg tok ca 3 serier av hver øvelse med 8-12 reps + 1 serie med lav vekt per øvelse først. Et flott opplegg som trener hele kroppen :)

Så nå skal vi se om jeg orker en ny runde i morgen, gleder meg allerede :) Dette går rette veien dere!!

Back in business

Åh, det er hardt å være tilbake dere! På en måte er det herlig å løpe på tredemølle igjen, da får jeg virkelig se hvor langt jeg har kommet, men det er likevel tøft. Nå har jeg sprunget ute hele sommeren, og jeg må jo ærlig innrømme at det kanskje ikke har blitt like mange intervaller som planlagt :p Men jeg har fått løpt da, og stolt er jeg av det!

løping
Klær sponset av Helly Hansen // Suunto Ambit2 S White lån av Suunto

Derimot liker jeg å komme tilbake til rutiner. Selv om ferie er bra, så går tiden fryktelig fort når man ikke har rutiner syns jeg. Derfor prøver jeg å ha litt rutiner i ferien og. Stå opp tidlig er en av dem, og selv om det selvsagt er noen unntak, så føler jeg at jeg får utrolig mye mer ut av dagen om jeg står opp tidlig. Det blir også tid til en lang og avslappende frokost. Men hverdagen har litt mer rutiner enn ferien, og jeg kjenner at det er enkelre å få trent nårman har fastere rutiner med faste dager og tider hvor man trener. Så det skal bli deilig å komme tilbake til dette også :) Det er faktisk bare knapt én måned til Nordmarkastravern, så her er det bare å stå på!!

Trener du like mye i ferien som ellers? Syns du det er greit, eller savner du også rutiner for å få skikkelig kontroll påt reninga?

Lavkarbo? Økologisk? Kaloritelling? Stress? Jeg har funnet min perfekte balanse :)

Jeg bare elsker sommeren dere! Det er så mye enkelre å spise sunn, frisk og næringsrik mat på sommeren, og både jeg og kroppen min ELSKER det! Jeg har kommet en lang vei de siste årene, og nå føler jeg at jeg er i «sluttfasen» på min matreise.

Startet med lavkarbo

Jeg startet med lavkarbo for vel 3-4 år siden, og har ikke angret et sekund på det. Det første jeg fikk bukt på var min enorme sukkeravhengighet. Jeg fikk også mye større kontroll på matinntaket og spiste også langt mindre ferdiglaget mat. Etter 2 år på ganske streng lavkarbo begynte jeg å eksperimentere litt – jeg var klar for det da. Jeg har hatt et kostholdsopplegg fra PT, og jeg har gjort egne tilpasninger. Sistnevnte først og fremst ved prøving og feiling. Etter 2 år på lavkarbo er det gnakse enkelt å kjenne på hva jeg kan og ikke kan spise. Noen matvarer øker blodsukkeret mitt selv om det ikke skal inneholde noe særlig sukker/karbohydrater, mens andre matvarer som inneholder mye sukker, ikke gjør det. Merkelig, men sånn er det :p

ingridingrid

Mer sårbar for usunn mat

Det er litt snålt, men desto mer «rent» kosthold jeg har fått, desto mer merker jeg at jeg reagerer på mat. Jeg har helt sluttet å drikke kaffe, jeg drikker nesten ikke alkohol, jeg kan ikke spise sukkerfrie drops og slikt (svært lite), og atkins-barer er bare å glemme. Men selv om jeg føler at jeg har blitt mer «sårbar» så er jeg faktisk veldig fornøyd. Det er som om kroppen min endelig kan gi meg et hint om at det jeg putter i munnen ikke er bra for meg.

I det siste har jeg også kuttet ut meieriprodukter (utenom smør) og mer eller mindre alt av sukkerfrie saker. Pepsi Max, Walden Farms, Läkerol mm er ute av mine skap, og jeg har erstattet dette med vann, sitronsaft og olje og hjemmelaget snop. Jeg spiser også mer og mer økologisk. Nesten alt av grønnsaker og tørrvarer er økologisk, og jeg må si at det er en fantastisk følelse. Vi spiser en stor herlig salat nesten hver eneste dag, og den er så sunn at det tyter ut av øra på oss. Det beste av alt; jeg kan spise meg god og mett med verdens beste samvittighet!

Fortsatt lavkarbo

Jeg spiser fortsatt lavkarbo, men i mindre grad enn før. Noen forbinder lavkarbo med å helle i seg fløte og baconfett, og det er jo ikke helt sannheten. Lavkarbo betyr lite karbohydrater. Og jeg spiser mindre karbohydrater enn «snittet». Derfor må jeg spise litt mer fett enn snittet og, for ikke å gå i energiunderskudd, men det betyr ikke at jeg heller i meg fett heller :p Jeg spiser litt frukt og litt nypotet/quinoa/ris til middag, et nivå med karber som passer godt for meg. Nå skal det nevnes at det hadde vært umulig for meg å finne dette nivået om jeg ikke hadde vært på en mer ekstrem lavkarbo-variant tidligere. Tidligere kjente jeg jo ingenting. Jeg hadde sukkersug hele tiden, jeg kunne drikke masse alkohol, spise masse sukker og drikke masse kaffe. Jeg var liksom «imunn». Jeg sitter på en feeling av at jeg hadde et slimlag i magesekken som beskyttet meg for usunt drit, mens når jeg begynte å spise renere, så kvittet kroppen seg med dette filteret, noe som har gjort meg mer sårbar. Jeg vet at det ikke er slik, mend et er faktisk slik det føles.

salat

Av fett så har jeg fått meg noen nye favoritter. Jeg spiser masse avocado, kokosolje, kokosvann, kokosmelk, økologisk kaldpresset olivenølje, makadamiaolje, nøtter, frø, og litt meierismør. Jeg får også fett fra kjøtt, men jeg spiser faktisk ikke like mye kjøtt lenger. Her i huset har vi nesten halvert kjøttinntaket, og det har nesten vært umerkelig. Siden vi spiser mye salater så har jeg bare erstattet 1 kyllingfilet med frø, oljer, avocado, bønner og lignende, og vet dere – gubben har ikke merka noen ting :) Det er faktisk ganske deilig å vite at vi kan fungere like bra med litt mindre kjøtt og :) Ikke at vi blir veganere i nær fremtid, men jeg jobber aktivt med å finne en økologisk produsent av kjøtt vi kan handle fra.

Teller kalorier

Ok, så du her blitt så sunn Ingrid, men hvorfor teller du kalorier?

Mange har reagert på at jeg teller kalorier, og tror kanskje dette betyr at jeg er helt obsessed med hvor mye mat jeg får i meg. For å være helt ørlig så er kaloritelling en metode for meg å stresse ned! Når jeg er i hektiske perioder med mye stress, så klarer jeg rett og slett ikke å kjenne når jeg er mett. Jeg har en tendens til å spise veldig fort, og å spise selv om jeg ikke er sulten når jeg er stresset (også kalt overspising). Derfor har kaloritellingen vært en måte for meg å holde dette under kontroll. Det har ikke vært så farlig for meg om jeg ligger litt over eller under, og jeg registrerer ca-mengder, men det er rett og slett for at jeg ikke skal tenke så himla mye på det hele tiden. Når man konstant er sulten, så er det faktisk deilig å ha en app som sier «nå er du mett, men du kan ta deg et mellommåltid kl 14, da bør du være litt sulten igjen». Dette høres jo superkårny ut, men i perioder så klarer ikke hjernen min denne jobben selv, og da trenger jeg hjelp!

Samtidig får jeg en bekreftelse på at jeg ikke får i meg for lite, noe som også er veldig «avstressende».

En av grunnene til at jeg ser den sterke koblingen mellom overspising og stress hos meg er at jeg ikke har behov for å telle kalorier i ferien. Jeg slapper av, jeg koser meg, jeg sunn og god mat. Men jeg overspiser ikke, jeg dytter ikke innpå usunn mat full av sukker og e-stoffer, og nei, jeg teller heller ikke kalorier! Jeg har hatt et naturlig og avslappet forhold til mat hele sommeren, and I love it! Jeg tror en av grunnene til at det er ekstra bra denne sommeren er fordi jeg har kuttet ut enda mer «skit». Jeg tåler jo ikke meieriprodukter, men jeg spiste likevel ganske store mengder yoghurt, kesam mm før. Jeg har også kuttet helt ut koffein, brus, godterier med rare tilsetningsstoffer og sprøytede frukt og grønnsaker, og kroppen min elsker det :)

Så, vil du gjøre kroppen din en tjeneste, så behandle den litt bedre og spis renere. Du kommer til å merke forskjell på utsiden, men kanskje aller mest på innsiden! Jeg har ihvertfall aldri hatt et fordøyelsessystem som fungerer så bra som nå (og jeg har slitt med oppblåst mage siden jeg var 11 år gammel).

Har du funnet din balanse i matveien? Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver?

Min nye favorittdings: Suunto Ambit2 S White

Dere har sikkert merket at jeg har fått meg en ny favorittklokke? Siden jeg løper så mye for tiden har jeg vært så heldig å få låne en Suunto Ambit2 S White, og jeg bare ELSKER den! Samboern min har hatt en Ambit2 ganske lenge, og jeg har jo bare vært sååå misunnelig! Hans versjon har et par ekstra funksjoner (hovedsaklig friluftsfunksjoner), men så kommer heller ikke den i hvit da. S-versjonen er lettere enn originalen, noe jeg liker med tanke på at jeg først og fremst bruker denne til løping. Og angående friluftsfunksjonene så har vi jo allerede én klokke som har disse, trenger ikke to.

suunto ambit2 s white

Det beste med denne klokken, forhold til øvrige pulsklokker, er at den har GPS. Dette er perfekt med tanke på at jeg løper mye på sti. Ved stiløping er det vanskelig å vite hvor langt jeg springer, og ikke minst hvor fort. Siden jeg skal løpe 3 mil i september så er det veldig nyttig for meg å vite hvilken fremgang jeg har på både fart og lengde, ikke bare tid og puls.

Måler avstand på tredemølle

Nå har jeg brukt denne klokken i ca 1 måned. Jeg bruker den når jeg løper ute, på tredemølle og til og med til hverdags :) I motsetning til andre GPS-klokker så er jo denne rålekker! Men hvorfor bruke den inne? Vel, første gang jeg brukte den inne var for å registrere puls og tid, men klokken viste seg å ha en funksjon jeg ikke var klar over. Når jeg koblet klokken til datamaskinen så jeg at den merkelig nok hadde registrert avstanden jeg hadde løpt! Jeg så at avstanden nestenv ar identisk med det som sto på tredemøllen, og av forundring så sendte jeg en e-post til min kontakt på Suunto for å spørre hvordan den fikk til dette, var det en skritteller i klokken?

løping
Klær sponset av Helly Hansen – The Dare

Neida, ingen skritteller. Klokken har en innebygd akselerometer (gyosensor) som måler bevegelsen til armen. Den måler rett og slett kraften i bevegelsen til armen når du løper, og lærer seg din bevegelse. Defor blir den mer og mer nøyaktig desto mer du bruker den. Dette kan jeg stå inne for, hver gang jeg løper med denne på tredemølle så viser den nesten nøyaktig samme avstand som vises på displayet på båndet (+- 100 meter), rett og slett imponerende!

Hvordan fungerer den?

Så, nå som jeg har tatt for meg den mest overraskende og imponerende funksjonen så kan det jo være greit å si litt om hvordan klokken virker øvrig :) Suunto er en av de mest brukervennlige pulsklokkene jeg har hatt, og å sette opp denne var svært enkelt, til tross for at den er langt mer avansert enn min tidligere Suunto T1. Man svarer på et par enkle spørsmål når man slår på klokken og kobler den til datamaskinen med en enkel kabel. Deretter må man sette opp en konto på movescount.com.

Klokken er forhåndsprogrammert med flere forskjellige programmer. Du kan velge mellom løping, svømming, sykling og mye mer. Inne på movescount kan du endre disse programmene eller opprette nye. Den viktigste innstillingen er om programmene skal inkludere GPS (f. eks om du setter opp et program for tredemølle trenger man ikke velge at GPS skal være på – og sparer strøm) eller pulsbelte. Du kan også endre hvilke tall som skal vises i displayet under treningsøkten. Jeg syns det var litt vanskelig å forstå hva alle de forskjellige valgene betydde, og noen var vanskelig å skille fra hverandre, men jeg bare kikket på de forhåndsprogrammerte programmene, så fant jeg ut av det. Det er egentlig bare å rpøve seg frem. Selv om du velger bort at f. eks «kalorier» ikke skal vises i displayet, betyr ikke det at klokken ikke måler kalorier. Når du kobler klokken til datamaskinen neste gang, vil den gi deg all data, uansett om du har valgt at det skal vises på displayet eller ikke :)

Når du skal trene, så trykker du bare på start, velger program (terrengløping, sykling, løping etc), venter til klokken har koblet seg til pulsbeltet og funnet GPS og så er det bare å trykke start igjen når du er klar :) Når du er ferdig med å trene, holder du inne stopp-knappen, og kobler klokka til maskinen for å sjekke ut din nylige økt. Her er en print-screen fra en av øktene mine. Her får jeg en full oversikt over tallene, inkludert kart og grafer. Klokken sier også hvor lang restitusjonstid jeg trenger. Dette står ikke inne på movescount, men i selve klokken.

suunto ambit2 s white
suunto ambit2 s white

Inne på movescount kan du også legge til trening som du ikke sporer med klokka. Jeg pleier for eksempel å legge inn yoga og annen trening, mest for å ha full oversikt over hvor mye jeg trener.

Nøyaktig GPS

Så tilbake til GPSen. Som sagt kan du velge om denne skal være på eller av, men du kan også velge hvor ofte den skal måle. På et løpeprogram anbefaler jeg å ha den på maks. Skal du derimot bruke den til å gå tur med, så kan du sette GPSen til å måle sjeldnere. På den måten sparer du masse batteri :) Ang nøyaktigheten til GPSen så er den veldig riktig. Jeg har merket at farten ikke alltid er helt riktig når det er veldig tett skog, men så lenge man er klar over dette, så har jeg ikke sett på det som noe stort problem. Kartet i movescount viser derimot at klokken registrerer rett tid og sted, selv om den noen ganger henger litt etter i skogen.

suunto ambit2 s white
GPSen sitter i den lille firkanten jeg viser her

Batteri

Batterilevetiden er helt fenomenal! Samboern har tidligere fått en Forerunner GPS-klokke av meg, og den måtte lades nesten hver dag. Etter å ha brukt denne i flere dager, inkludert en løpetur med GPS har jeg som regel rundt 75-80% batteri igjen. Jeg kan løpe tre turer uten å måtte lade den. Jeg har faktisks sjelden tenkt på at jeg må lade den. Etter at jeg har vært ute å løpt er jeg så ivrig å få løpeturen over på maskinen, så jeg kobler den til, overfører treningen, og klokken lader samtidig! Den lader også veldig fort, så den er faktisk ofte ferdig ladet når jeg er ferdig med å kikke på de siste treningsøktene :)

suunto ambit2 s white

Så konklusjonen er at det er den beste pulsklokka jeg har hatt! Nå skal det sies at jeg ikke har hatt så mange pulsklokker før da, kun et par enkle varianter, men jeg er skikkelig forelsket i denne :) Det er også en hel del funksjoner jeg ikke har skrevet om her. Jeg skal teste litt mer, så kommer det nok vurderinger av flere funksjoner etterhvert :)

Løper du med pulsklokke?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...