Opera?

Ja, det ble «operasjon» på meg likevel. Den dumme tåa mi ble bare værre og værre, selv etter at jeg startet med antibiotika, og til slutt klarte jeg knapt å gå til toalettet. Å ha foten nedover var et rent helvette, og slik kan det jo ikke være. Så da dro jeg, mannen og tåa mi på legevakta. Ett stykk misfornøyd, høygravid kvinnemenneske var ekstremt glad for at hun fikk vente på eget rom i seng, og ikke i et stappfullt venteværelse med alskens virus og bakterier.

Med så mye trøkk på så liten plass ble det ikke noe blodsirkulasjon og antibiotikaen kom rett og slett ikke til. Et lite snitt og masse plaster var det som skulle til for å lette på trøkket. Ikke en behandling jeg satte veldig stor pris på der og da, men i ettertid, guri å fantastisk det er å kunne bevege seg fritt om uten å kjenne pulsen banke i tåen!

gravidgravid
Venter i spenning på legen // Tror da selv denne tutten kan ha litt av skylden, er ikke akkurat noen lettvekter lenger ;)

Man kan le litt av det hele, for hvem skulle tro at en vond tå skulle ta over alt? Legen var ikke helt overbevist om at dette har skjedd pga. graviditeten, det kan visst like gjerne være uflaks, men jeg har nå mine mistanker. Nå er det hvertfall på bedringens vei, og det er jeg glad for, spesielt med tanke på hva jeg har i vente :)

Det mest utfordrende nå er sko! Jeg har prøvd alle skoene jeg eier, men de er enten for korte eller for lave og klemmer på tåen. Det er ikke akkurat Birkenstock-vær heller. Så hva var løsningen? Mannens sko selvsagt! Jeg er nå overlykkelig over at han «bare» bruker størrelse 42 og ikke 45 eller noe, hehe. Først forsyner jeg meg av jakkene hans, og nå skoene – hva han må holde ut med altså ;)

gravid
Føler meg lekker i disse altså, men kunne strengt tatt vært værre.

Så om du plutselig skulle få vondt i tåen, ikke vent for lenge med å dra til legen, det ble et skikkelig helvette for meg!